|
Maridalens Venner restaurerer gammel slåttemyr i Nittedal
Slåttemyr er grasdominerte myrer – ofte rikmyrer – som har blitt utnyttet gjennom slått (og eventuelt beite) i generasjoner. Åpne grasmyrer i låglandet er sterkt formet av tidligere hevd som rydding av trær, slått og beite. I høgereliggende strøk kan de være delvis naturlig åpne. Gamle slåttemyrer er ofte artsrike (med et stort utvalg orkidéer), med mange ulike lyskrevende planter og dyr. De mest produktive slåttemyrene er næringsrike myrer og overgangsformer mellom myr og høgstarrsump og rike fuktenger. Men siden fattige grasmyrer dekker de største arealene, var disse slåttemyrene også svært viktige. I Trøndelag og Nord-Norge kunne slåttemyrer stå for det meste av høyproduksjonen fram til krigen.
Slåttemyrer i hevd er blant de mest sjeldne og artsrike naturtypene vi har i Norge, og som vi har en internasjonal forpliktelse til å ta vare på et representativt utvalg av de mest verneverdige i landet. |
Vern og skjøtsel av Slåttemyra
Slåttemyra i Nittedal ble nyttet til slått og husdyrbeite fram til ca 1950. Plantelivet på Slåttemyra, som på mange andre rikmyrer, er preget av tidligere slått. På Slåttemyra vokser flere sjeldne arter, bl.a. 13 forskjellige sorter orkidéer, og det var fare for at noen av disse ville forsvinne ved gjengroing. For å opprettholde verneverdiene, arter, plantesamfunn og slåttelandskap, er det nødvendig med skjøtsel.
|
Orkidéene på Slåttemyra
Typisk for gamle slåttemyrer er den rike orkidéblomstringen. Mange av disse artene, og krysningene mellom dem, er vanskelig å skille. Her følger en kort oversikt over orkidéene registrert på Slåttemyra, og et forsøk på å vise hvordan en skiller de vanskelige marihåndartene.
|
|
Høitomt, T og Brynjulvsrud, J.G. 2020
Mosefloraen på Slåttemyra i Nittedal kommune
Mosefloraen på Slåttemyra i Nittedal kommune. BioFokus-notat 2020-72. Stiftelsen BioFokus. Oslo.
|
Lars Ove Hansen, Naturhistorisk museum
Insektundersøkelser på Slåttemyra 2016
Den første studien av insekter på ei hevdet historisk slåttemyr i Norge.
|
|
Hør orkidésangen
Her kan du høre Orkidésangen, skrevet og framført av Hans Christian Høie.
|
Orkidésangen
Se teksten til orkidésangen her, og syng med. Tekst og melodi, Hans Christian Høie, 2004.
|
|
Bilder før og etter rydding av Slåttemyra
Her kan du sammenligne bilder tatt før og etter rydding av Slåttemyra.
|
Flybilder, satelittbilder og kart fra Slåttemyra
Se bilder fra 1937 og 1990.
|
|
Les Sverre Ringards artikkkel:
Nittedalsguiden om Slåttemyra
Mange nittedøler har etter hvert lært å kjenne Slåttemyra som ligger ikke langt fra jernbanelinjen mellom Movatn stasjon og Nittedal stasjon. Et viktig bidrag til å spre kunnskap om denne spesielle myra er det årlige orkidétreffet i månedsskiftet juni-juli. Da møter det fram mye folk.
|
Gresshopper på Slåttemyra
Les Morten Falck sin artikkel i Aftenposten om gresshopper på Slåttemyra
|
|
Insektundersøkelser i Maridalen og på Slåttemyra
|
Tor Øystein Olsen og Asbjørn Moen 1997:
Slåttemyras kulturhistorie
Det er foretatt en innledende kartlegging av den tidligere bruken av Slåttemyra. Her kan du lese mer om det.
|
|
Artsliste for karplanter på Slåttemyra
Her finner du en oversikt over kjente karplanter på Slåttemyra
|
Skjøtselsplaner for Slåttemyra
Alle verneområdene i Norge bør ha en forvaltningsplan: Den kan bestå av en skjøtselsplan, en bruksplan, plan for oppsyn og plan for overvåking og forskning. Her kan du lese skjøtselsplanene for Slåttemyra.
|
|
Årsrapporter utført skjøtsel Slåttemyra
I 1997 startet arbeidet med å restaurere gjengrodd slåttemark, og utføre årlig løpende skjøtsel av slåttemarka i form av slått og raking. Her finner du en oversikt over utført arbeid på Slåttemyra siden 1997.
|
Vegetasjonsanalyser på Slåttemyra
Det er velkjent og generelt akseptert at gjentatt analyse av faste prøveflater er en god metode ved studier av vegetasjonsendringer over tid. På Slåttemyra er det lagt ut 41 ruter på 3 m x 3 m, som er blitt undersøkt siden 2000 (1996).
|
|
Estimering av antall myrflangreskudd på Slåttemyra i 2019
|
Om viktigheten av langtidsserier ved overvåking av slåttemyrer i hevd
|
|
Telling av orkideer i 41 fastruter fra år 2000
|
Drøfting og analyse av vegetasjonsendringer innenfor 41 analyserte ruter fra år 2000
|
|
Notat og analyser fra professor Rune Halvorsen
Kommentarer til vegetasjonsanalyser på Slåttemyra 2000–2013
|
Vern "naturens stavkirker":
Kampen mot gjengroingen – og tap av arter, kulturarv, historiske spor, produksjon og opplevelser!
Maridalens Venner restaurerer gjengrodde slåttemarker i Maridalen og på Slåttemyra. De gamle kulturmarkene utgjør en viktig kulturhistorisk dokumentasjon og en kulturarv som er like viktig å bevare som gamle bygninger. Gjengroingen av kulturmark truer også mangfoldet av arter. Om lag halvparten av truede og sjeldne arter er knyttet til ulike former for kulturmark.
|
|
Informasjonsplakat for Slåttemyra
Her kan du se den nye informasjonsplakaten for Slåttemyra naturreservat som Fylkesmannen i Oslo og Akershus har laget. Den ble satt opp av Statens naturoppsyn 1. desember 2011.
|
Nittedal kommunes miljøpris 2004
Nittedal kommunes miljøpris 2004 ble tildelt Tor Øystein Olsen for arbeidet med å restaurere og formidle natur- og kulturverdiene på Slåttemyra. Prisen ble delt ut på kommunestyremøte i Nittedal 28. februar, og det blir en markering på orkideturen til Slåttemyra 26. juni 2005. Les Nittedal kommunes begrunnelse for miljøprisen her.
|
|
Budsjettforlik mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti
Norsk Naturarv inn i statsbudsjettet 2018
|
Møterommet "Slåttemyra" i rådhuset til Nittedal kommune
|
|
Vegetasjonen på Slåttemyra
Her er en beskrivelse av vegetasjonen på Slåttemyra, før og etter starten på restaureringen av ulike typer slåttemark.
|
Arter på Slåttemyra som viser gjengroing
Takrørdominans er et typisk gjengroingstrekk, men tette bestander vil muligens gå tilbake ved slått.
|
|
Fra Ove Arbo Høeg (1898–1993): Planter og tradisjon, 1974
Sankefôr og markaslått
Planter og tradisjon. Floraen i levende tale og tradisjon i Norge 1925–1973. Utgitt i 1974.
|
Fra Ove Arbo Høeg: Planter og tradisjon, 1974
Om bruk av takrør som fôr
|
|
Arter som viser gjengroing
Store områder med gammel kulturmark er sterkt preget av gjengroing. Store forekomster av følgende arter er typisk for gjengroende gammel kulturmark (slåttemark, beitemark).
|
Om sletting av tuedannende arter, tuer og ujevnt bunnsjikt i slåttemyrvegetasjon
|
|
Arter som viser gammel slåttemark og beitemark
Den norske slåtte- og beitemarksfloraen har i alt 600–700 arter, av disse er ca. halvparten rene engplanter, det vil si arter som hovedsakelig, eller bare finnes i kulturbetinget eng. Her følger en oversikt over indikatorarter for naturlig slåttemark og beitemark.
|
Sammenligning av naturlige og hevdbetingede (kulturavhengige) vegetasjonstyper
Forskjellen mellom naturlige vegetasjonstyper og seminaturlige (hevdbetingete) vegetasjonstyper med samme naturlige miljøfaktorer, er ulike typer hevd (rydding, beite, slått, lauving). Oversikten over naturlige vegetasjonstyper får dermed sin parallell i seminaturlige vegetasjonstyper. Her følger en oversikt.
|
|
Av Asbjørn Moen og Tor Øystein Olsen
Oversikt over flora og vegetasjon innen Slåttemyra naturreservat i Nittedal, Akershus; med skisse til skjøtselsplan
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Vitenskapsmuseet, Botanisk notat 1997-5.
|
Rapport av Even Woldstad Hanssen
Forslag til handlingsplan for myrflangre Epipactis palustris (L.) Crantz 2011–2015
Utgitt av Norsk Botanisk Forening; Rapport 2-2011.
|
|
Praktbok av Monica K. Tully, Image Communication AS, 2010
Levende kulturminner på Romerike
|
Årbok Maridalens Venner 2002
Årboka for 2002 er "Verdifull kulturmark Blankvann, Maridalen og Slåttemyra", av Stein Flatby og Tor Øystein Olsen. Frances Dodman og Målfrid Voll har illustrert med tegninger.
|
|
Natur for livet – Norsk handlingsplan for naturmangfold. Debatt 23. mai 2016
Slåttemyra i Nittedal ble diskutert i Stortinget
|
Vinterfôrhøstingens historie
|
|
Medieomtale av Slåttemyra
Her kan du lese hva avisene skriver om Slåttemyra.
|
Utdrag fra "Opptakt til sosialøkonomien", Leif Johansen, 1983.
Bevisstgjøring rundt begrepene ER og BØR (positiv og normativ teori – deskriptiv og preskriptiv teori)
Stikkordmessig sies det ofte at en positiv analyse dreier seg om hva som er, mens en normativ analyse dreier seg hva som bør være.
En forståelse av disse begrepene er helt sentrale når det gjelder diskusjonen rundt formålet med forvaltningen av norsk natur.
|
|
Dokumenter
|
Arbeid i forbindelse med den norske myrreservatplanen, utarbeidet ved NTNU Vitenskapsmuseet
|
|
Myrer i Orkdal som er vernet:
Myrreservater i Orkdal kommune
Denne artikkelen er et utdrag fra oppgaven "Myrundersøkelser i Orkdal kommune, Sør-Trøndelag. Av Tor Øystein Olsen. 1975". Feltarbeidet ble utført i 1974.
|
7th European Phillips contest for young scientists and inventors 1975, Eindhoven
Mire investigations in the rural district of Orkdal, Sør-Trøndelag county, central Norway
|
|
Innledende kapitler
Myrundersøkelser i Orkdal kommune, Sør-Trøndelag, 1975
|
Artsoversikt, floristiske elementer, analyser
Artslister fra de undersøkte myrene i Orkdal kommune, 1975
Floristisk plantegeografisk kan man som en konklusjon si at myrfloraen i Orkdal er karakterisert gjennom tydelige innslag av, og et møte mellom, oseaniske, sørlige, østlige og nordlige arter, samt fjellarter. Samtidig er det påfallende at vegetasjonen på vestsida av Orkla viser sterkere suboseaniske trekk enn vegetasjonen på østsida. Dette gjør Orkdal, sett ut fra et regionalt synspunkt, til et svært interessant floraobjekt.
|
|
Definisjoner av myrbegreper
|
Myrundersøkelser i Orkdal kommune, Sør-Trøndelag, 1975
Bekrivelser av myrer som ikke er vernet som naturreservater
|
|
Anvendt myrlitteratur
|
Av Tor Øystein Olsen. Originalutgave
Myrundersøkelser i Orkdal kommune, Sør-Trøndelag, 1975
|
|
Kommentarer til "Representantforslag om en mer helhetlig og langsiktig forvaltning av myr i Norge"
|
Restaurering av Skjervenmyra (Bruamyra)
Myr kan defineres som et område med torv og en hydrofil vegetasjon som selv kan danne torv gjennom ufullstendig nedbrytning. Torv består av organisk materiale produsert på stedet i et område mettet av vann og med underskudd på oksygen.
Hovedformålet med myrrestaurering må være å få i gang aktiv torvmosevekst og torvproduksjon. Da vil vi igjen få ei fungerende myr som lagrer karbon.
|
|
Om myr, torv, torvmoser, grunnvann, torvmassivenheter, myrtyper, myrstrukturer, gradienter og indikatorarter
Myr kan defineres som et område med torv og en hydrofil vegetasjon som selv kan danne torv gjennom ufullstendig nedbrytning. Torv består av organisk materiale produsert på stedet i et område mettet av vann og med underskudd på oksygen.
|
Variasjon og gradvise overganger fra fuktig og frisk fastmark – via rik fukteng – til ulike typer myr
Variasjon og gradvise overganger fra fuktig og frisk bekkeflompåvirka fastmark – via rik våtmark uten torvproduksjon – til ulike typer myr, der alt er ryddet for trær og busker, tuer er slettet og det er jevnlig slått, og hvor dekning av moser er vektlagt.
|
|
|
|
|
|
|