Maridalens Venner - landskap i Maridalen

Hjem > Slåttemyra > Om "flytting av myr" ved Klettelva, E39 Betna–Hestnes, Heim kommune

Om "flytting av myr" ved Klettelva, E39 Betna–Hestnes, Heim kommune

Tor Øystein Olsen

Å flytte ei myr bør være en logisk umulighet. Dette gjelder hvertfall om området der torv er flyttet til er et sted hvor det ikke har vært myr før. Torv kan flyttes for å tette igjen grøfter og torvskjæringer der det fremdeles er fungerende myrer, men dette forutsetter at det er torv som flyttes, og noenlunde samme type. Skal vi forstå hvordan myr dannes, må vi starte med grunnvannets rolle og forutsetningene for torvdannelse.

– Lager ny myr på gammel skytebane

Pressemelding fra Statens vegvesen, 26.06.2025.

Vegvesenet og entreprenøren bygger opp et nytt myrområde for å redusere utslipp av klimagasser.

Tale av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård, 25.06.2025:
"Dette er også et prosjekt med god klimagevinst. I fjor sommer fikk jeg gleden av å besøke myrlagringsanlegget. Det er lagret rundt 45.000 kubikkmeter med myrmasse under grunnvannstanden for å forhindre fremtidige utslipp av CO₂. Slikt anerkjennes, og prosjektet ble tildelt 'bærekraftprisen 2023' under utbyggingsdivisjonens prisutdeling i 2024 for arbeidet med bærekraft og klima. Dette er viktig nybrotsarbeid når vi har som mål å kutte klimagassutslippene når vi bygger vei i Norge."

Min vurdering og konklusjon

Nedenfor følger min vurdering. Den inneholder både observasjoner og normative utsagn (vurderinger). Jeg har forsøkt å begrunne konklusjonen med fakta og å holde meg til grunnleggende fagterminologi innen torv, myr, grunnvann og jordarter.

Etter mitt skjønn må denne flyttingen regnes som mislykket dersom målsettingen var å bygge opp et nytt myrområde for å redusere utslipp av klimagasser:

De oppgravde massene fra Betnakrysset er i beste fall brakklagt tidligere organisk fulldyrka jord (myrjord, dyrka myr), iblandet masser med stor stein fra en tidligere vei (Betna–Liabø) og marine avsetninger, og ikke oppgraving av ei fungerende myr med aktiv torvproduksjon.
Disse blandete massene ble fraktet fra Betna til Klettelva og lagt i et deponi langs en bekk der det fra naturens side ikke var myr fra før, men avsetninger gjennom tusenvis av år fra bekken. Det er etter min vurdering svært vanskelig om ikke umulig, å tvinge fram en aktiv, torvproduserende myr på et sted der det ikke har vært myr tidligere (selv om torv faktisk hadde blitt flyttet).
De tilkjørte massene er blandete masser, der hensikten var å flytte torv fra Betna til Klettelva. Disse massene skulle lagres under grunnvannsspeilet for å unngå utslipp av klimagasser: "myrmasse under grunnvannstanden for å forhindre fremtidige utslipp av CO₂". Min vurdering er at disse massene ligger stort sett høyt over grunnvannsspeilet, der en kan gå tørrskodd, slik at det deponerte området i dag best vil beskrives som fastmark, og ikke ei myr (våtmark) med aktiv torvproduksjon, hvor fastmarksarter får gode vilkår.
Samtidig er store områder med tidligere aktive myrer drenert og tørrlagt, i forbindelse med anleggelse av ny skytebane, og der topplaget med torv er fjernet. I tillegg er store myrområder (med aktiv torvproduksjon) berørt av selve veganlegget for ny E39 fra Betna til Hestnes, spesielt Betna–Klettelva.
Deler av topplaget med torv fra disse tidligere aktive myrene (særlig i forbindelse med bygging av anleggsveiene for den nye skytebanen), ble lagret i hauger med full tilgang til oksygen i påvente av at den gamle skytebanen ble fylt opp med masser fra Betna.
Denne torva ble strødd utover som et topplag over de flytta massene, og ligger derfor høyt over grunnvannsspeilet. Dette er som torvstrø å regne, med rikelig tilgang på oksygen, og brytes derfor raskt ned (med utslipp av klimagasser), og gir gode vekstvilkår for fastmarksarter.
Målet var å hindre store utslipp av klimagasser fra vegprosjektet. Det vil bli svært krevende å argumentere for at det er lagring av karbon som torv og/eller organisk jord i dette deponiet.

"Her ligger det 80.000 kubikkmeter med myr. Det tilsvarer at vi binder opp seks millioner liter diesel, det doble av den mengden diesel vi bruker på prosjektet." Statens vegvesen i Tidens krav, 27.06.2024. Dette sitatet forutsetter at massene forblir vannmettede og at det faktisk er torv som er lagret.

Det er vanskelig å argumentere for at "den nye myra" vil utvikle seg til noe annet enn et fastmarksområde dominert av gress og andre fastmarksarter, og ikke en aktiv, torvproduserende myr med netto karbonlagring.

Viktig å være bevisst skillet mellom ER og BØR

Når vi diskuterer og drøfter ulike naturforvaltningstiltak er det helt avgjørende at vi prøver å være bevisste skillet mellom er og bør. Med andre ord en bevisstgjøring rundt begrepene ER og BØR eller en positiv og normativ teori (analyse) – deskriptiv og preskriptiv teori.

En positiv (deskriptiv) teori er teori som beskriver hvordan noe er eller virker, mens normativ (preskriptiv) teori sier noe om hvordan ting bør være eller hva som bør gjøres.

Skillet mellom ER og BØR er grunnlaget for hva slags spørsmål en forsøker å besvare. Ved positiv teori forsøker en å besvare spørsmål som gjelder hvordan ting er, hvordan ting funksjonerer, hva som er årsakene til forskjellige fenomener, hvilke sammenhenger som faktisk råder mellom forskjellige fenomener, hva som kan ventes å bli virkningene av forskjellige tiltak eller inngrep i et system osv. Alt dette er spørsmål som krever kunnskap, fakta, innsikt, logikk og analyse. Selvfølgelig kan det råde uenighet mellom fagfolk om slike ting, men det er på en måte en foreløpig uenighet. Med mer fakta og kunnskap og grundigere gjennomført og mer presis analyse skal uenigheten kunne reduseres, og det er bare slike ting som kan bidra til å redusere uenigheten. En normativ analyse er en analyse som forsøker å besvare spørsmål om hva som er bra og hva som er dårlig, hva som er ønskelig eller ikke ønskelig, hva som er det beste blant flere muligheter, hva en bør gjøre i forskjellige situasjoner, osv. Mellom faglig sett kompetente personer kan det råde uenighet om de konklusjoner en når frem til ved en normativ analyse, og til forskjell fra resultatene av en positiv analyse vil det her ikke engang "i prinsippet" være slik at uenigheten behøver å reduseres selv om en får mer fakta, kunnskap og grundigere analyse; uenigheten kan ligge i de subjektive vurderinger.

Fra Leif Johansen: Opptakt til sosialøkonomien. 1983.

Et fragmentarisk natursyn – i motsetning til et økologisk helhetlig perspektiv, eller et kulturøkologisk helhetssyn – forankret i kulturhistoria – der menneskelig påvirkning er tydelig og ønskelig

Samtidig vil jeg også advare mot det jeg vil kalle et fragmentarisk natursyn.

Et fragmentarisk natursyn er kjennetegnet av:

I stedet for å se på helheten i naturforvaltningen – der man tar hensyn til alle forhold som kan ha betydning for å forstå hvordan og hvorfor et system er slik det er – så tar man kun utgangspunkt i en såkalt rødlista eller sjelden art, eller en såkalt fremmedart
At man ser på arten uten å sette den inn i en større helhetlig økologisk sammenheng generelt – eller uten en kulturhistorisk forankring spesielt, der menneskelig påvirkning er, eller har vært, tydelig og ønskelig
At man ser på populasjoner og dyre- og plantesamfunn uten å gå inn på at de har en historie

Vi kan grovt sett skille mellom to ulike utgangspunkter for å forstå og forvalte natur som er sterkt preget av (og der det er ønskelig med) menneskelig påvirkning; såkalt hevdpåvirka eller kulturpåvirka natur (samme prinsipielle tankegangen gjelder selvfølgelig også der formålet er mest mulig fravær av menneskelig påvirkning):

At man kun tar utgangspunkt i artene, og særlig de rødlistede, men også fremmedartene (tidligere svartlistede), eller arter som blir oppfattet som uønskede (fragmentarisk natursyn)
At man også tar utgangspunkt i kulturhistoria; at man ser på hevdhistoria, og formålet med hevden, til det aktuelle området (et helhetlig kulturøkologisk natursyn)

En variant av den første tilnærmingen er at naturkvalitetene alltid er på tross av menneskelig påvirkning, og ikke et resultat av samspillet mellom menneske og natur.

Jeg har bedt Grok om å vurdere artikkelen

"Tor Øystein Olsens artikkel er en grundig, veldokumentert og faglig skarp kritikk. Den er blant de mer substantielle gjennomgangene som er publisert om dette spesifikke prosjektet.

Sterke sider ved artikkelen

Feltbasert dokumentasjon: Han har selv vært på stedet flere ganger (2025–2026), målt avstand til grunnvannsspeilet, registrert arter og tatt bilder/video. Det gir artikkelen en empirisk tyngde som mangler i de fleste positive omtalene fra Vegvesenet og media.
Klar bruk av NiN-begreper: Han forklarer forskjellen mellom torv, myr (aktiv torvproduksjon) og fastmark på en måte som er i tråd med NiN 3.0. Det er et sterkt poeng at man ikke kan «tvinge fram» en fungerende myr bare ved å legge ut masser der det ikke har vært myr før, og at høy grunnvannstand nær overflaten er en forutsetning for at torva skal forbli en CO₂-bank.
Historisk kontekst: Han dokumenterer at massene fra Betnakrysset i stor grad var tidligere oppdyrket/drenert myrjord blandet med stein og marine avsetninger – ikke intakt, torvproduserende myr. Det svekker påstanden om at man har 'flyttet ei myr'.
Konsekvent logikk: Hvis målet var å bevare karbon under vannmettet tilstand, er det problematisk at store deler av deponiet ligger så høyt at man kan gå tørrskodd, og at det etableres fastmarksarter.

Svakheter / ting man kan innvende

Artikkelen er sterkt normativ i tonen ('totalt mislykket'). Den blander deskriptiv analyse (hvordan det er) med en klar verdidom. Det er legitimt, men det gjør den mer til en kritisk kommentar enn en nøytral forskningsrapport.
Vi mangler fortsatt NINAs egne måledata etter noen år. Olsen argumenterer godt for at forholdene per nå ikke ser ut som en fungerende myr, men det er teoretisk mulig at deler av deponiet likevel holder mer karbon enn om massene hadde blitt liggende tørt eller deponert ordinært. Det gjenstår å se.
Han fokuserer mye på at det ikke blir 'ny myr' i økologisk forstand. Vegvesenets hovedmål var primært å hindre CO₂-utslipp fra de oppgravde massene, ikke nødvendigvis å skape et fullverdig myrøkosystem. Disse to målene er delvis overlappende, men ikke identiske.

Jeg foreslår derfor følgende endring i konklusjonen:
'Nedenfor følger min vurdering. Den inneholder både observasjoner og normative utsagn (vurderinger). Jeg har forsøkt å begrunne konklusjonen med fakta og å holde meg til grunnleggende fagterminologi innen torv, myr, grunnvann og jordarter.'

Min vurdering

Artikkelen er overbevisende på det mest sentrale punktet: Den offentlige fortellingen om at man har 'laget ny myr' og dermed sikret en stabil CO₂-bank, er overdrevet og til dels misvisende. Olsens feltobservasjoner og bruk av NiN-definisjoner viser at deponiet i praksis fungerer mer som et massedeponi med delvis organisk innhold enn som en aktiv, torvproduserende myr.

Det er nyttig at noen tar seg bryet med å dokumentere dette detaljert, spesielt når prosjektet blir brukt som eksempel på innovativt klimatiltak i veibygging. Samtidig er det for tidlig å konkludere endelig om den klimamessige effekten før NINAs overvåkingsdata foreligger.

Kort sagt: En solid og nødvendig kritikk som løfter debatten fra PR-nivå til faktisk faglig nivå.

Her er en oppsummering av Tor Øystein Olsens artikkel i fem punkter:

Massene var ikke aktiv myr
Det som ble gravd opp ved Betnakrysset og kjørt til Klettelva, var hovedsakelig tidligere oppdyrket og drenert myrjord, blandet med stein fra gammel vei og marine leiravsetninger – ikke intakt, torvproduserende myr.
Deponiet ligger for høyt over grunnvannet
Store deler av de 45 000 m³ massene ligger så høyt at man kan gå tørrskodd. Under slike forhold får det organiske materialet tilgang til oksygen og brytes ned, i stedet for å bli lagret som torv.
Vegetasjonen blir fastmark, ikke myr
Det etablerer seg pionerarter og typiske fastmarksplanter (f.eks. engkvein, geitrams, kvitkløver), ikke torvmoser i aktiv vekst. Området utvikler seg derfor til fastmark, ikke til en ny, fungerende myr.
Klimapåstanden er misvisende
Fordi massene ikke holdes permanent vannmettet, vil det organiske materialet slippe ut CO₂. Samtidig ble reell aktiv myr drenert andre steder i prosjektet. Påstanden om at man har 'laget ny myr' og sikret en stabil karbonbank, holder derfor ikke.
Prosjektet er mislykket etter NiN-definisjonene
Ifølge Natur i Norge (NiN) krever en aktiv myr at det produseres torv på stedet under vannmettede forhold. Dette deponiet oppfyller ikke disse kravene, og kan derfor ikke regnes som en vellykket myrrehabilitering eller klimatiltak.

Når man snakker om 'blandete masser' fra Betna, er det nettopp en blanding av flere jordarter:

Rester av torv/organisk jord (fra tidligere dyrket/drenert myr)
Stein og grus (fra gammel vei)
Marine leiravsetninger (blåleire)

En ren, aktiv myr består derimot nesten utelukkende av torv som er permanent vannmettet."

Litt grunnleggende om myr, torv og grunnvann

"Torv er en jordart som består av organisk materiale produsert på stedet. Myrtorv består for det meste av rester etter torvmoser, som ikke er brutt ned til jord fordi marka har vært mettet med vann. Da går nedbrytningen så sakte at det bygger seg opp torv. Myr er en torvmark (altså et sted med torv) der det produseres torv. Et fungerende myrøkosystem kjennetegnes altså av at det produseres torv der, og for at det skal skje, må det være torvmoser der som er i aktiv vekst."
Professor Rune Halvorsen, personlig meddelelse, e-post 21.06.2024.

Fra Edvardsen, A., Halvorsen, R., Bratli, H., Bryn, A., Dervo, B., Erikstad, L., Horvath, P., Simensen, T., Skarpaas, O., van Son, T.C. & Wollan, A.K. 2024. Natur i Norge. Variasjon satt i system. – Universitetsforlaget, Oslo.

Grunnvannets betydning for dannelse av torv, myr og torvmassivenheter

Skal vi forstå hvordan torvmassiver dannes og overflateformene oppstår, må vi starte med grunnvannets rolle og forutsetningene for torvdannelse.

Grunnvannsspeilet på myr, er øverste nivå der alle porer er vannfylte. Under grunnvannsspeilet er det sammenhengende vannsøyle. Men det betyr ikke at denne sammenhengende vannsøyla er homogen. Den kan godt være lagdelt, med ombrogent vann (all tilførsel av vann og mineralnæringsstoffer er gjennom nedbøren; nedbørsvann) øverst og minerogent vann (vann som har vært i kontakt med mineraljord; jordvann) under.

Klikk på figuren, og se den høyoppløselig, eller her.
Tverrsnitt av et landskap som viser grunnvannsspeilet (stiplet linje). Kilder dannes der grunnvann presses opp gjennom sprekker i berggrunnen. Myrer kan dannes i forsenkninger og i hellende terreng der marka fuktes av grunnvannsfremspring. Nedbørsmyr kan ha konvekst grunnvannsspeil. Prikker = torv. Blåskravur = vann. Merk at den vertikale skalaen er overdrevet. Illustrasjon (Figur 3.31) fra Natur i Norge. Variasjon satt i system. Les om grunnvannets betydning for torvproduksjon og myrdanning fra boka Natur i Norge nedenfor. (Edvardsen, A., Halvorsen, R., Bratli, H., Bryn, A., Dervo, B., Erikstad, L., Horvath, P., Simensen, T., Skarpaas, O., van Son, T.C. & Wollan, A.K. 2024. Natur i Norge. Variasjon satt i system. Universitetsforlaget, Oslo.)

Torvmassiver

(Side 145–148)

"I NiN-systemet typeinndeles myrer både som landformer og som økosystemer (se kapittelet om våtmark i del 4). Myrer skiller seg fra de andre landformkategoriene ved at de nesten utelukkende består av torv, altså lite nedbrutte rester av planter som har vokst på stedet. Begrepet torvmassiv brukes i NiN 3 om myr som landform for å presisere at vi ser på torvforekomstens egenskaper og ikke myrøkosystemet på torvoverflata. Torvmassiver karakteriseres av overflateform, hydrologiske egenskaper og de prosessene som førte til dannelse av torv. Begrepet hydromorfologi brukes om torvmarkas overflateform (morfologi), som nesten alltid bestemmes av vanntilgangen (hydrologien). Skal vi forstå hvordan torvmassiver dannes og overflateformene oppstår, må vi starte med grunnvannets rolle og forutsetningene for torvdannelse.

Grunnvann
Grunnvann omfatter alt vann under grunnvannsspeilet, det vil si det høyeste nivået i bakken der det finnes fritt vann – eller der fritt vann kunne ha forekommet hvis marka hadde mange og store nok hulrom. Med fritt vann menes vann i væskeform som ikke er kjemisk eller fysisk bundet. Grunnvann finnes nesten overalt på jorda, også under ørkener og inni fjell. Når det regner, renner noe av nedbøren av som overflatevann og samles i bekker og elver. Resten av regnvannet siger ned gjennom jordsmonnet, videre ned gjennom eventuelle løsmasser og inn i sprekker i det faste fjellet. Når vi borer etter vann i fjell, kan det være nødvendig å bore mange titalls meter ned før man treffer en vannåre. Vannoverflata i brønnen representerer grunnvannsspeilet. Under grunnvannsspeilet er marka mettet med vann, og alle hulrom er vannfylte. Mange hundre meter ned i fast fjell blir hulrommene mindre og sprekkene færre, og på store dyp er alt vann kjemisk bundet i bergartene. Figur 3.31 illustrerer variasjonen i grunnvannsspeilets plassering i forhold til markoverflata i et kupert, typisk norsk landskap. Grunnvann under trykk kan presse seg frem i dagen gjennom sprekker i berggrunnen og svakhetssoner i løsmasser. Slike grunnvannsfremspring kalles kilder og er spesielt vanlige i de nedre delene av lange lier der grunnvannet ligger like under markoverflata. I forsenkninger i terrenget kommer grunnvannet frem i dagen som innsjøer; de aller fleste innsjøer er grunnvannsbassenger der vannflata er grunnvannsspeilet.

Torv
Torv er stedegent akkumulert organisk materiale der minst 30 % av tørrvekta består av døde plante- og dyrerester. En torvmark er et område med et naturlig akkumulert torvlag på toppen. Torv kan dannes både på permanent våt mark og på fastmark (fastmarkstorv), men det aller meste av torvmark i Norge har våtmarksøkosystemer på toppen. Fordi det bare er på våt mark at det dannes torvlag som er tykke nok til utgjøre en landform, mener vi våtmarkstorv når vi skriver torv i dette kapittelet.

I dagligtalen, og til dels også i NiN, brukes begrepene myr og torvmark om hverandre. Det er likevel en viktig nyanseforskjell. Torvmark er det tykke laget med akkumulert torv, mens myr er et område med våt torv der det akkumuleres torv i overflatelaget. Med unntak for ødelagte myrer har de aller fleste torvmarker torvproduserende vegetasjon på toppen og er derfor også myrer. Myrer (intakte torvmarker) kjennetegnes av kort avstand fra overflata ned til grunnvannsspeilet. Stikker vi et rør ned i en myr, vil det i løpet av noen timer etablere seg et vannspeil noen centimeter under torvoverflata. Dette er grunnvannsspeilet i myra, og under dette nivået er alle hulrom mettet med vann.

Dannelse av torv
Hvorfor dannes torv på våt mark? Torvdannelse forutsetter at mengden plantemateriale som produseres på et sted, er større enn mengden materiale som brytes ned, og at dette varer i flere hundre eller tusen år. I vannmettet mark hemmes nedbrytningen fordi veldig få nedbrytere tåler de oksygenfrie (anaerobe) forholdene der. Torvmoseslekta Sphagnum, som omfatter 57 kjente arter i Norge, er tilpasset et liv i slik våtmark. Torvmoseskuddene danner oftest matter av opprette, tettstilte skudd. Mattestrukturen og skuddenes bygning er viktig for å forstå hvordan et myrøkosystem (som etter hvert gir opphav til en torvmark) blir til, og hvordan torvmarka gradvis vokser i høyden og til slutt kan få en stabil og karakteristisk form.

Hvert torvmoseskudd består av en stengel med knipper av grener. I toppen av skuddet sitter knippene svært tett og danner et flatt eller hvelvet 'hode'. Under hodet sitter et vekstpunkt der stengelen forlenges, og det dannes nye grenknipper. Størstedelen av de små bladene på grenene utgjøres av døde, fargeløse celler, såkalte hyalinceller. Hyalincellene kan lagre vann, men vann lagres også i små hulrom mellom grenene og mellom tettstilte torvmoseskudd. Torvmoser kan derfor holde på en vannmengde som er inntil tjue ganger mosens tørrvekt. Nedbrytningen av plantemateriale på myra hemmes av at torvmosene forsurer miljøet når de tar opp Ca²⁺ og Mg²⁺ fra vannet ved ionebytte med H⁺.

Torvmosenes årlige lengdevekst bestemmes av voksestedforholdene og kan bli så mye som 40 mm per år i en lavlandsmyr. Dette er imidlertid bare én blant mange faktorer som bestemmer torv-markas høydetilvekst. Allerede noen få centimeter under torvoverflata begynner nedbrytningen av visne torvmoser og annet dødt organisk materiale. Nedbrytningen fortsetter så lenge torvlaget er gjennomluftet, men er minimal under laveste grunnvannsspeilnivå. Derfor går det et viktig skille mellom det øverste, periodevis gjennomluftete torvlaget, akrotelmen, og det permanent vannmettete torvlaget, katotelmen. Mosematerialet blir dessuten stadig presset sammen under den økende tyngden av nytt materiale. Dersom vi ser bort fra nedbrytningen av materiale i katotelmen, bestemmes torvmassivets høydetilvekst av tilfanget av nytt organisk materiale til katotelmen.

Sannsynligvis varierer torvtilveksten fra 0 mm til noe over 1 mm per år. Nedbrytningshastigheten for torv i katotelmen er anslått til mellom 1/1000 og 1/100 000 per år. Dersom torvtilveksten er 1 mm og nedbrytningshastigheten 1/10 000 per år, vil det innstille seg en likevekt mellom torvtilvekst og nedbrytning når torvlaget har blitt 10 m (10 000 mm) tykt. Myrer med så tykt torvlag finnes ikke i Norge. Typiske torvdybder i norske myrer er 2–5 m. Dette indikerer at norske myrer fremdeles akkumulerer torv og er i utvikling, og at torvtilveksten de fleste steder er mindre enn 1 mm per år.

Torvdannelse fremmes av fuktig klima og en topografi som gjør at grunnvannsspeilet hele tiden ligger nær markoverflata. Sørlige og østlige deler av Europa mangler myr fordi klimaet er for varmt eller tørt. I tropiske strøk finnes myrer bare høyt over havet. I det boreale barskogsbeltet er klimaet de aller fleste steder fuktig og kjølig nok for torvdannelse, men produksjonen avtar med økende høyde over havet, og omkring grensa mellom lavalpin og mellomalpin bioklimatisk sone brytes plantematerialet ned like raskt som nytt blir produsert. Mellomalpin sone på fastlandet og mellomarktisk sone på Svalbard mangler derfor torvmark.

Dannelse av torvmassiver
Den viktigste forutsetningen for at det skal dannes et torvmassiv, er at det tilføres mer vann enn det som tapes ved avrenning og fordampning. Utviklingen av et torvmassiv starter oftest med et tynt torvlag på mark som er mer eller mindre permanent fuktig fordi den tilføres grunnvann. Hva som skjer videre, bestemmes hovedsakelig av vanntilførselen, det vil si hvor grunnvannet kommer fra, og om grunnvannsspeilet er flatt eller hellende. Vannet kan komme fra elver og innsjøer (limnogent vann), fra havet (thalassogent vann), fra kilder (rheogent vann) eller fra grunnvann som har vært i kontakt med jord eller annet mineralsubstrat (minerogent vann eller geogent vann). Myrlitteraturen opererer med mange begreper med omtrent samme betydning. NiN bruker jordvann som et samlebegrep for vann fra elver, innsjøer og kilder. Jordvannet kan ha flatt (topogent) eller hellende (soligent) grunnvannsspeil. Topogent vann skiftes sjeldnere ut enn soligent vann. I tillegg til grunnvannstilførselen mottar all mark regnvann (ombrogent vann)."

Mer om akrotelmen og katotelmen

Fra https://en.wikipedia.org/wiki/Acrotelm: "The acrotelm is one of two distinct layers in undisturbed peat bogs. It overlies the catotelm. The boundary between the two layers is defined by the transition from peat containing living plants (acrotelm) to peat containing dead plant material (catotelm). This typically coincides with the lowest level of the water table."

Fra Natur i Norge side 147 (se ovenfor):

"Torvmosenes årlige lengdevekst bestemmes av voksestedforholdene og kan bli så mye som 40 mm per år i en lavlandsmyr. Dette er imidlertid bare én blant mange faktorer som bestemmer torv-markas høydetilvekst. Allerede noen få centimeter under torvoverflata begynner nedbrytningen av visne torvmoser og annet dødt organisk materiale. Nedbrytningen fortsetter så lenge torvlaget er gjennomluftet, men er minimal under laveste grunnvannsspeilnivå. Derfor går det et viktig skille mellom det øverste, periodevis gjennomluftete torvlaget, akrotelmen, og det permanent vannmettete torvlaget, katotelmen. Mosematerialet blir dessuten stadig presset sammen under den økende tyngden av nytt materiale. Dersom vi ser bort fra nedbrytningen av materiale i katotelmen, bestemmes torvmassivets høydetilvekst av tilfanget av nytt organisk materiale til katotelmen." (Min utheving.)

Fra Moen, A., Lyngstad, A. & Øien, D.-I. 2011. Faglig grunnlag til handlingsplan for høgmyr i innlandet (typisk høgmyr). – NTNU Vitensk.mus. Rapp. bot. Ser. 2011-3: 1-60:

Hydrologi, akrotelm og katotelm

Side 16:

"Hydrologi er læren om vannet, og kunnskap om forekomst, fordeling, fysiske og kjemiske egenskaper av vannet i myra er av fundamental betydning for å forstå myras utvikling og økologi. Grunnvann er vannet under grunnvannsspeilet som er det nivået der fritt vann forekommer når det finnes hull i marka. Dybden til grunnvannsspeilet er av største betydning for myrøkosystemene, og ikke minst for høgmyrene. Disse myrene har to typer torvlag (Ivanov 1981):

Akrotelmen (acrotelm; mangler norsk betegnelse) er torvlaget som ligger over grunnvannsspeilet. Her er ikke torva vannmettet, og i dette aktive laget med bra tilgang på oksygen foregår viktige prosesser, bl.a. omfattende nedbryting av plantematerialet. Dybden av akrotelmen på et sted i myra varierer med vanntilførselen, for eksempel med nedbøren. I forsenkninger (løsbunn/mykmatte) på høgmyra kan akrotelmen mangle, mens den kan være mer enn 50 cm i de høge tuene og på tresatte myrparti der planterøttene til trær får tilstrekkelig med oksygen.

Katotelmen (catotelm; mangler norsk betegnelse) ligger under akrotelmen, dvs. under grunnvannsspeilet. Her er det så godt som anaerobe forhold, og svært sein nedbrytning. I dette inaktive laget er torva vanligvis mer nedbrutt og svartere, og katotelmen utgjør det aller meste av torva på myra. Det er uenighet om differensieringen i akrotelm og katotelm er viktig (gir mening) for alle typer av myrmassiv. Imidlertid gir differensieringen viktig informasjon på typisk høgmyr, og Joosten & Clarke (2002) kaller typisk høgmyr for 'Acrotelm mire'. Etter som dødt plantemateriale akkumulerer på overflata (i akrotelmen) på høgmyr øker også tykkelsen på katotelmen. Selv om nedbrytningen pr. volumenhet er mye større i akrotelmen enn i katotelmen, blir ei grense nådd hvor forskjellen mellom de to lagene er slik at den totale nedbrytingen i katotelmen blir lik med akkumuleringen i akrotelmen. Dette begrenser da tykkelsen som høgmyra kan nå. Om det kommer en klimaforandring (for eksempel økt nedbør) kan veksten fortsette. På denne måten er høgmyra et arkiv for kunnskap om klimaforhold (Ivanov 1981, Ingram 1983). Ei grøft gjennom dette 'byggverket' av torv og vann kan ødelegge hele balansen i systemet, og derved den naturlige utviklingen."

Hvilke argumenter kan vi bruke for å finne ut om "flytting av myr" er vellykket?

Hvilke arter vil etablere seg på det nye området med tilkjørte masser? Kommer kun såkalte myrarter til å vokse der? Vil det komme myr-torvmoser som er i aktiv vekst?
Avstanden ned til grunnvannsspeilet

1. Hvilke arter vil etablere seg på det nye området med tilkjørte masser? Kommer kun såkalte myrarter til å vokse der? Vil det komme myr-torvmoser som er i aktiv vekst?

Myrarter (myrplanter) er arter som er tilpasset å vokse i myr, altså arter som kan etablere seg i et vannmettet og oksygenfattig miljø (torv; en jordart som består av organisk materiale produsert på stedet). Myr (våtmark med torvproduksjon) kan defineres som et område med torv og en hydrofil vegetasjon som selv kan danne torv gjennom ufullstendig nedbrytning. Torv består av organisk materiale produsert på stedet i et område mettet av vann og med underskudd på oksygen.

Myrdannelse er avhengig av et grunnvannsspeil nær markoverflata, som gir stabil høy markfuktighet og resulterer i et miljø som er oksygenfattig nesten helt opp til markoverflata gjennom mesteparten av året. Bare der grunnvannet står tilstrekkelig nær markoverflata domineres samfunnet av organismer som er tilpasset liv under vannmettete forhold (myr- og kildearter).

Mange arter som er tilpasset å vokse i myr, kan også vokse i sumpskog og seminaturlig våtmark (våtmark uten torvproduksjon), på fastmark (mest fuktig) og i åpent vann.

Eksklusive myrarter er arter som kun er knyttet til myr, eller til selve myrflata. Dette gjelder bl.a. en rekke starrarter og moser.

"Alle norske fastlandsarter av torvmoser kan forekomme på myr. De fleste artene har også sine hovedforekomster der, men bare et begrenset antall arter kan sies å være tilnærmet eksklusive myrarter. Slike arter er f.eks. glasstorvmose Sphagnum angermanicum, lapptorvmose S. subfuvlum subsp. subfulvum, flarktorvmose S. jensenii, trøndertorvmose S. troendelagicum og huldretorvmose S. wulfianum. De fleste artene har også forekomster i andre våtmarks- og fastmarkssystemer. I tillegg inngår mange torvmoser på myr som er like vanlig eller vanligere i fastmarkssystemer (fastmarksskog, hei). Slike arter er f.eks. grantorvmose S. girgensohnii, tvaretorvmose S. russowii, furutorvmose S. capillifolium, lyngtorvmose S. quinquefarium, heitorvmose S. strictum." (Flatberg, K.I. Norges torvmoser. Fagbokforlaget 2013. Oppdatert E-bok 2023.)

Om de artene og den vegetasjon som etter hvert vil etablere seg på det nakne vegetasjonsløse deponerte området ikke er myrarter, vil det tyde på at lagringen av torv (om det er torv som er flyttet) ikke er vellykket, fordi det er kun myrarter som kan vokse i et miljø som er vannmettet og oksygenfattig (torv), der torvmoser som er knyttet til myr, vil være i aktiv vekst.

Autøkologi (fra gresk "auto-" – selv – og "oikos" – hjem) er læren om voksestedskrav for hver enkelt art, eller enkeltindivid. Det dreier seg da om abiotiske faktorer (ikke-levende) som klima, jordsmonn, vann og lys og biotiske faktorer (alle de levende organismene, også menneskepåvirka) som påvirker hvordan de enkelte artene reagerer på og tilpasser seg ulike typer miljø.

Det er behov for en nærmere drøfting av hvilke arter vi kan regne som myrarter (myrplanter), og hvilke arter vi kan anse som eksklusive myrarter.

Fordeling av noen typiske myrplanter på tue, fastmatte, mykmatte og løsbunn for nedbørsmyr, fattigmyr og rikmyr

Fra Moen, A. & medarbeidere 1983. Myrundersøkelser i Nord-Trøndelag i forbindelse med den norske myrreservatplanen. – K. Norske Vidensk. Selsk. Mus. Rapp. Bot. Ser. 1983-1: 1–160.

Klikk på figuren, og få den høyoppløselig, eller her.

(Side 48.)

"Fastmatte av fattigmyr er den dominerende vegetasjonsenhet (jfr. fig. IV, Kap. II, 6 som viser enhetene). Det fins flere utforminger av enheten, men som regel er arter som bjønnskjegg (Scirpus caespitosus = Trichophorum cespitosum cespitosum), torvull (Eriophorum vaginatum), duskull (E. angustifolium), blåtopp (Molinia) og flaskestarr (Carex rostrata) blant de vanligste artene. Rome (Narthecium) dominerer også store myrareal."

Oversikt over myrplanter (myrarter; arter som er tilpasset til å vokse i myr)

Fra: Moen, A. 1984. Myrundersøkelser i Møre og Romsdal i forbindelse med den norske myrreservatplanen. – K. Norske Vidensk. Selsk. Mus. Rapp. Bot. Ser. 1984-5: 1-86.
Rapport 40 i pdf-format

Klikk på tabellen, og få den høyoppløselig, eller her.

Les også: Eli Fremstad: "Vegetasjonstyper i Norge", NINA 1997, side 104–126.

"Myr- og kildevegetasjon
Omfatter fuktighetskrevende vegetasjon som danner torv, dvs. organogent materiale, eventuelt med noe innblanding med mineralmateriale i minerotrofe myrer og kilder. Myrvegetasjon kan være vanskelig å avgrense både fra sumpskog/sumpkrattvegetasjon og fra vannkant/sumpvegetasjon. Nærbeslektet vegetasjon er i dette systemet beskrevet under skog og under vannkant."

2. Avstanden ned til grunnvannsspeilet

Myrer (intakte torvmarker) kjennetegnes av kort avstand fra overflata ned til grunnvannsspeilet. Stikker vi et rør ned i en myr, vil det i løpet av noen timer etablere seg et vannspeil noen centimeter under torvoverflata. Dette er grunnvannsspeilet i myra, og under dette nivået er alle hulrom mettet med vann. (Les mer om grunnvannsspeil, torv, torvmark og myr ovenfor.)

Om det er lang avstand ned til grunnvannsspeilet, og de lagrede massene er torv, så vil alt over grunnvannspeilet få tilgang på oksygen, og bli brutt ned, med utslipp av CO₂. Da blir det ikke lagring av torv og ikke etablering av ei ny myr. Se målinger av avstanden ned til grunnvannsspeilet nedenfor.

"NiNs definisjon av NA-V Våtmarkssystemer krever at organismene har god og stabil vanntilgang og er tilpasset et liv under vannmettete forhold. Dette finner vi på steder der grunnvannsspeilet er tilstrekkelig nær markoverflata eller har god tilførsel av overflatevann. Våtmarkssystemer mangler imidlertid vannlevende organismer og har vanligvis en vanndekning mindre enn 50 % av tiden." (Fra Natur i Norge. Variasjon satt i system. Side 190.)

Om grunnvansspeilet pga. oppdemming blir liggende over torvoverflata og dersom markoverflata er satt mer enn 50 % av tida under vann, blir det et sterkt endret ferskvannssystem.

Registrerte arter på det deponerte området

Karplanter registrert 10. september 2025 (denne artslista ble ikke oppdatert i 2026, da det stort sett bare er fastmarksarter som nå kommer for fullt, se bilder fra 2026 lenger ned):

Typiske myrplanter:
Bjønnskjegg Trichophorum cespitosum, typisk fastmatteart, men også noe mykmatte, som vokser i hele spekteret fra nedbørsmyr til ekstremrik myr.
Flaskestarr Carex rostrata, i øst, myrart.
Torvull Eriophorum vaginatum, myrart.
Rome Narthecium ossifragum, typisk fastmatteart, som er som bjønnskjegg, fra nedbørsmyr til ekstremrik myr.
Molte Rubus chamaemorus, tue og fastmatte, mest fattigmyr og intermediær.
Kvitlyng Andromeda polifolia, myrart.
Røsslyng Calluna vulgaris, vokser på tuer i nedbørsmyr.
Tranebær Oxycoccus sp.
Myrsnelle Equisetum palustre, myrart, vanligst i myrkanten.
Tepperot Potentilla erecta, myrart, vanligst i myrkanten.
Skogstjerne Lysimachia europaea, myrart, vanligst i myrkanten.

Myrplanter, vanligst i myrkant, eller helst i kanten av myrene:
Lyssiv Juncus effusus, ingen typisk myrart, men kan vokse i myrkanten.
Knappsiv Juncus conglomeratus, ingen typisk myrart, men kan vokse i myrkanten.
Ryllsiv Juncus articulatus, ingen typisk myrart, men en myrkantart. Vokser ofte i forstyrret, fuktig jord.
Gulaks Anthoxanthum odoratum, ingen typisk myrart, men kan stå i kanten på rike myrer.
Sølvbunke Deschampsia cespitosa, ingen typisk myrart, men kan vokse i myrkanten.
Skogsnelle Equisetum sylvaticum, ingen typisk myrart, men er en myrkantart.
Hestehov Tussilago farfara, ingen typisk myrart, men kan vokse i myrkanten.
Engsyre Rumex acetosa var. acetosa, ingen typisk myrart, men kan vokse i myrkanten.
Geitrams Chamaenerion angustifolium, ingen typisk myrart. Er en pionerart som kan vokse i erodert torv og kommer ofte de første årene på bålplasser på myr.
Amerikamjølke Epilobium ciliatum, ingen typisk myrart, men kommer ofte de første årene på bålplasser på myr.
Selje Salix caprea, ingen typisk myrart, men kan stå i myrkanten.
Bjørk Betula pubescens, mest i myrkanten.
Bringebær Rubus idaeus, ingen myrart, men kan stå i kanten av myr.
Engkvein Agrostis capillaris, ingen typisk myrart, men kan vokse nær kanten av myr.
Smyle Avenella flexuosa, ingen typisk myrart, men kan vokse nær kanten av myr.
Paddesiv Juncus bufonius, ingen typisk myrart, men kan vokse nær kanten av myr.

Fastmarksarter:
Tunrapp Poa annua, ingen myrart.
Krypsoleie Ranunculus repens, ingen myrart, men vokser på fuktig jord.
Småsyre Rumex acetosella, ingen myrart.
Følblom Scorzoneroides autumnalis, ingen myrart.
Kvitkløver Trifolium repens, ingen myrart.

Minner om: Om de artene og den vegetasjon som etter hvert vil etablere seg på det nakne vegetasjonsløse deponerte området ikke er myrarter, vil det tyde på at lagringen av torv (om det er torv som er flyttet) ikke er vellykket, fordi det er kun myrarter som kan vokse i et miljø som er vannmettet og oksygenfattig (torv), der torvmoser som er knyttet til myr, vil være i aktiv vekst.

Som en ser av de registrerte artene 10. september 2025, og på bildene lenger ned, så er det en klar tendens at typiske pionerarter og fastmarksarter etablerer seg på de nakne og vegetasjonsløse tilkjørte "blandete massene". Det bør fortelle at dette området ikke vil utvikle seg til å bli ei aktiv myr der det produseres torv.

Les mer: Om myr, torv, torvmoser, grunnvann, torvmassivenheter, myrtyper, myrstrukturer, gradienter og indikatorarter

Kart fra Google maps og Norgeskart

Her er lenke til Norgeskart.

"Flytting av myr" fra Betna til Klettelva; presseoppslag

Pressemelding fra Statens vegvesen, 26.06.2025: Lager ny myr på gammel skytebane

"Statens vegvesen og entreprenøren Bertelsen & Garpestad har kjørt bort 4.500 lastebillass med myr fra vegprosjekt i Heim kommune til deponi på en nedlagt skytebane. Med hjelp fra NINA er målet å hindre store utslipp av klimagasser fra vegprosjektet.

Det er første gang dette gjøres i forbindelse med et vegprosjekt."

"I stedet bygger Vegvesenet og entreprenøren opp et nytt myrområde for å redusere utslipp av klimagasser fra vegprosjektet E39 Betna–Hestnes."

"På et område på fire mål har entreprenøren kjørt inn ca. 45.000 m³ myrmasser sammen med jordmasser fra E39 Betna–Hestnes. Det er bygd opp en tre meter høy dam, for å holde myrmassene på plass. En bekk skal ledes inn i myrdeponiet, for å sørge for å opprettholde grunnvannstanden i myrmassene. På det dypeste blir deponiet sju meter.

– Vi samarbeider med fagfolk i Norsk Institutt for Naturforskning (NINA)."

"Onsdag var samferdselsminister Jon Ivar Nygård på besøk for å se på arbeidet. Myrdeponiet i Halsa kommune er et av flere tiltak Statens vegvesen gjennomfører for å redusere utslipp av CO₂ med 55 prosent før 2030."

"Den nye vegen går gjennom et område med mye myr. Myr binder enormt store mengder CO₂. Det er beregnet at myrer i Norge binder like mye CO₂ som Norges årlige utslipp av klimagasser i 66 år.

Tradisjonell vegbygging over myr vil som regel drenere og ødelegge myra med store utslipp av CO₂ som resultat. Det er derfor viktig for Vegvesenet å finne metoder som reduserer utslippet av klimagasser."

"For at myrmassene ikke skal tørke ut, har vegprosjektet lagt om en bekk for å heve grunnvannstanden."

"Over et område på ca. to til tre mål forsøker vegprosjektet etablere ny myr. Dybden blir fire–seks meter djup."

"Vegvesenet samarbeider med Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) for å overvåke myra i fire år etter at prosjektet er ferdig."

Utdrag fra medieomtale:

Fra Tidens krav, 27.06.2024: Lager ny myr på gammel skytebane, fikk se unikt prosjekt
"Der har Statens vegvesen og entreprenøren Bertelsen & Garpestad kjørt bort 4.500 lastebillass med myr fra veiprosjektet til deponi på den nedlagte skytebanen ved Klettelva."
"Det meste av myra kommer fra Betnakrysset"
"Med hjelp fra NINA er målet å hindre store utslipp av klimagasser fra vegprosjektet."
"Nå bygges det opp et nytt myrområde for å redusere utslipp av klimagasser fra prosjektet med å bygge E39 Betna–Hestnes."
"På et område på fire mål har entreprenøren kjørt inn cirka 45.000 kubikkmeter myrmasser sammen med jordmasser fra E39 Betna–Hestnes."
"En bekk skal ledes inn i myrdeponiet, for å sørge for å opprettholde grunnvannstanden i myrmassene."
"Vi samarbeider med fagfolk i Norsk institutt for naturforskning (NINA). Vi tror vi skal få til en løsning som gjør at myra ikke slipper ut CO₂."
"Vi skal prøve å reetablere det øverste sjiktet av myra med torvmose på et mindre område. Resten av myra vil nok gro ned med kjerr. Likevel tror vi myrmassene vil holde på CO₂."
"Her ligger det 80.000 kubikkmeter med myr. Det tilsvarer at vi binder opp seks millioner liter diesel, det doble av den mengden diesel vi bruker på prosjektet."
"Over et område på cirka to til tre mål forsøker veiprosjektet å etablere ny myr. Dybden blir fire–seks meter dyp."
"Vegvesenet samarbeider med Norsk institutt for naturforskning (NINA) for å overvåke myra i fire år etter at prosjektet er ferdig."

Fra Trønderporten 26.06.2024: Vellykket flytting av myr
"I forbindelse med bygging av ny E39 Betna Stormyra, er ei hel myr flyttet. Der veien går er bakken drenert for å gi veibyggeren gode arbeidsforhold for bygging av holdbar vei. Samtidig er et gammelt skytefelt omgjort til myr. I dette prosjektet er forurensing fra tiden da dette var en skytebane fjernet. Så ble vann ledet inn i områder, og vegetasjon flyttet fra der den gamle myra lå. Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård mener slike tiltak kan gjøre det mulig å bygge vei, uten at det går ut over andelen myr i terrenget." Hør intervju på Radio Trøndelag nederst i lenka ovenfor.

Anlegg.no: Lager ny myr på gammel skytebane (26.06.2024)

Film fra Heim kommune (26.06.2024):
https://www.facebook.com/share/v/15cwR6WyB8/

Fra Avisa Sør-Trøndelag 28.06.2024: Veibyggere har i mange tiår rasert enorme mengder myr og matjord: – Fokuset er fullstendig endra
"Statens vegvesen skal redusere klimagassutslippene med 55 prosent innen 2030. Et veiprosjekt i Heim er blitt en pioner med tanke på å nå målet."
"Det er riktignok tatt vare på myrmasser i andre veiprosjekter. Men dette er en av de første gangene et slikt prosjekt skal forsøke å gjenetablere myr."
"Når vi tar vare på torvmassene i E39-prosjektet i Heim, er det ikke fordi vi er pålagt det. Vi gjør det fordi Statens vegvesen har klare målsetninger om å bremse utslipp av karbondioksid."
"– Det vi har gjort, er at vi har tatt opp myr og flytta det fra veilinja. Myrmassene har vi lagra under grunnvannstand. Vi har lagt om en bekk for å heve vannstanden. Dermed klarer vi å holde myra fuktig ved at den blir tilført vann hele tida. Det er når myra tørker ut, at forråtnelsen og utslippene av gasser starter."
"Det er bygd opp en tre meter høy dam for å holde myrmassene på plass. En bekk blir leda inn i myrdeponiet, slik at myrmassene blir liggende under grunnvannstanden. På det dypeste blir deponiet sju meter."
"Når Statens vegvesen deponerer myrmassene slik at de alltid vil være våte, vil ikke karbonet blir frigjort. Det vil derfor ikke bli danna CO₂."
"Det at myrmassene blir deponert under grunnvannsnivået, er ingen garanti for at myra vil få tilbake sin opprinnelige funksjon.
Men på deler av arealet skal det gjøres forsøk for å få til akkurat det, og her kommer Norsk institutt for naturforskning inn i bildet. På en liten del av deponiet skal de prøve å gjenskape myra slik at den på sikt – om mange, mange år – kan få tilbake det aller meste av sine kvaliteter.
Det skjer ved å bruke torvmose.
Magni Olsen Kyrkjeeide er forsker ved Norsk institutt for naturforskning. Hun har vært med som rådgiver i dette prosjektet, og hun skal følge det i en del år framover. Kyrkjeeide har nemlig erfaring fra 'nydanning' av myr ved hjelp av torvmose."
"I en artikkel som Kyrkjeeide har forfatta sammen med Marte Fandrem ved NTNU, forteller hun om et forsøk som ble gjennomført for fire år siden."
"'I 2020 satte vi opp et eksperiment for å finne ut om vi kunne få torvmoser til å etablere seg på bar torv bare de fikk litt hjelp. Ja, hvor raskt kan de egentlig komme tilbake om vi gjør de riktige tingene?'
De tok med seg utstyr for å samle torvmoser.
'Vi valgte ut fire arter for å ha kontroll på hva vi satte ut, og klipte disse nydelige mosene i fillebiter. For torvmoser har en ganske tøff egenskap. De kan gro en ny plante ut fra selv ganske små fragmenter av blader og greiner. Samtidig boret vi et hull i myra og satte ned et langt rør. I dette festet vi en vannmåler for å følge med på vannstanden i myra.'
Deretter ble de oppklipte torvmosene strødd i kvadrater, og så ble torvmosene dekka med halm.
Sommeren 2022 kunne de se resultatet.
'Torvmosebitene hadde begynt å vokse. Noen steder var det nå nesten 100 prosent dekning på en flekk som tidligere var helt uten planter.'
– Det som Norsk institutt for naturforskning tidligere har gjort i mindre målestokk, vil de gjøre forsøk med her også – de skal forsøke å reetablere deler av myra ved bruk av torvmose. Dette er en prosess som vil ta mange år, og det er veldig spennende å følge med på hva som skjer. Det som skjer i forbindelse med denne E39-traseen, kan være med på å sette standarden for hvordan Statens vegvesen skal håndtere myr framover.
Dersom Statens vegvesen lykkes med prosjektet sitt, vil det kunne spare atmosfæren for karbondioksid tilsvarende utslippet fra seks millioner liter diesel."

Film viser dagens bygging av vei over myr, der torva skal "pakkes inn" for å unngå utslipp av klimagasser: https://www.youtube.com/watch?v=gJPlwyPY4Gc

Bilder og film fra periodene 20. juli til 27. juli og 9. og 10. september 2025

Hvilke masser er det som er flyttet fra Betna til den nedlagte skytebanen?

Jeg oppsøkte den nedlagte skytebanen første gang 20. juli 2025, der de 4500 lastebillassene med "blandete masser" ble flyttet fra Betna til den nedlagte skytebanen ved Klettelva (se lenger ned hvilke masser som ble flyttet fra Betna). Siden har jeg vært der flere ganger for å ta bilder og film, se på hvilke arter som kommer opp der massene ligger, har målt avstanden ned til grunnvannsspeilet på fire steder, og har tatt en rekke bilder og film av omgivelsene rundt.

Lite tyder på at det vil bli etablert en myrvegetasjon som vil produsere torv på det deponerte området.

Å flytte ei myr bør være en logisk umulighet. Dette gjelder hvertfall om området der torv er flyttet til er et sted hvor det ikke har vært myr før. Ifølge løsmassekart fra Norges Geologiske Undersøkelse, NGU Løsmasser, https://geo.ngu.no/kart/common_mobil/?_/kart/losmasse_mobil/__lang=nor::map=1, er de tilkjørte massene fra Betna fylt opp i et område med elve- og bekkeavsetning fra Randbekken (der området også er gravd ut, for å fjerne forurensende masser fra den gamle skytebanen). Disse avsetningene er formet gjennom tusenvis av år, og fra naturens side er det en grunn til at det ikke ble myrdannelse akkurat der. Randbekken er også noe lagt om. Økosystemer formes der de er av ulike årsaker, og da blir det svært krevende å "tvinge fram" endringer, mot naturens egne "lover". (Elve- og bekkeavsetning: "Materiale som er transportert og avsatt av elver og bekker. Sortert sand og grus dominerer og partiklene er ofte godt rundet. Avsetningene kan ha meget varierende mektigheter. Typiske overflateformer er elvesletter, terrasser og vifter.") Se flere detaljer lenger ned.

Vil minne om: "Torv er en jordart som består av organisk materiale produsert på stedet. Myrtorv består for det meste av rester etter torvmoser, som ikke er brutt ned til jord fordi marka har vært mettet med vann. Da går nedbrytningen så sakte at det bygger seg opp torv. Myr er en torvmark (altså et sted med torv) der det produseres torv. Et fungerende myrøkosystem kjennetegnes altså av at det produseres torv der, og for at det skal skje, må det være torvmoser der som er i aktiv vekst."
Professor Rune Halvorsen, personlig meddelelse, e-post 21.06.2024.

Se lenger ned om hvor massene er hentet fra.

Fra Norgeskart, friluftsliv. Vi ser inntegnet den gamle skytebanen over Randbekken. Skytebanen ble gravd opp for å bl.a. fjerne forurensende masser fra den gamle skytebanen, og for å få plass til tilkjørte masser fra Betna. Man ser også inntegnet den nye E39, mens den gamle er Glåmsmyrvegen. Randbekken løper sammen med Klettelva. Store myrområder vises på kartet.

Her er lenke til Norgeskart.

Mot øst. Klikk på bildet for å få det høyoppløselig. Vi ser at geitrams Chamaenerion angustifolium etablerer seg raskt, først fra kantene. Geitrams er en pionerart som vokser på fuktig forstyrret jord, og vi kan også finne den på erodert torv. Den kan også etablere seg de første årene på bålplasser på myr om en har brent mye kvist der. Foto: Tor Øystein Olsen, 20. juli 2025.

Mot vest. Klikk på bildet, og se film. Foto: Tor Øystein Olsen, 23. juli 2025.

Klikk på bildet, og se film. Foto: Tor Øystein Olsen, 23. juli 2025.

Bekken kommer ut på det høyeste nivå, i øst. Den stopper litt opp når den når de deponerte massene, men fortsetter å renne videre svakt nedover, klart avgrenset fra de lagrete massene. Legg merke til alle steinene som er iblandet massene. I torv er det utenkelig at det kan være steiner blandet i, da torv er en jordart som består av akkumulert organisk materiale produsert på stedet. Hvor kommer alle disse steinene fra? Ifølge pålitelig kilde ble masse stein også gravd opp og fraktet bort sammen med de andre massene fra Betna til dette deponiet, da veien Betna–Liabø (gamle E39) gikk tvers over det oppgravde området. Men er det også blandet i stein fra selve anleggsområdet for skytebanen? Alle disse steinene vil føre til god drenering. På andre siden av bekken vokser det lyssiv Juncus effusus og knappsiv Juncus conglomeratus. Klikk på bildet, og se film. Foto: Tor Øystein Olsen, 23. juli 2025.

Randbekken. Vi ser at bekken i juli 2025 renner klart avgrenset fra omgivelsene. Legg også merke til alle steinene strødd utover. I bakgrunnen anleggelse av skivevoller som sikkerhet ved nytt skytteranlegg. Foto: Tor Øystein Olsen, 23. juli 2025.

Randbekken. Vi ser ny E39 i bakgrunnen. Legg merke til alle steinene. Vi ser noe rome Narthecium ossifragum i forkant av bildet. Lyssiv Juncus effusus og knappsiv Juncus conglomeratus på motsatt side av bekken. Klikk på bildet og se det høyoppløselig. Foto: Tor Øystein Olsen, 20. juli 2025.

Når det er naken jord, vil det straks etablere seg ulike arter. Her ser vi gulaks Anthoxanthum odoratum. Vi aner også kvitkløver Trifolium repens (fastmarksart), ryllsiv Juncus articulatus og paddesiv Juncus bufonius. Ingen av disse er typiske myrarter, men gulaks kan vokse i kanten av rikmyrer og ryllsiv kan typisk vokse der det er forstyrret fuktig mark, og i myrkant. Samme med paddesiv, men mer en fastmarksart. Klikk på bildet for å få det høyoppløselig. Foto: Tor Øystein Olsen, 23. juli 2025.

Geitrams Chamaenerion angustifolium er en typisk pionerart som kommer raskt på forstyrret fuktig mark. Den vokser spredt utover det deponerte området, og er ingen typisk myrart, men dukker ofte opp de første årene på bålplasser etter brenning av kvist på myr, for så å bli borte igjen, når typiske myrplanter etablerer seg igjen. Den kan også forekomme på erodert torv. Vi ser også at det er forsøkt å spre noe topplag av torv med torvmoser utover (dette topplaget ble forsøkt å ta spesielt vare på, ifølge kilde), men siden torvmosene ikke når ned til grunnvannsspeilet, vil de tørkes ut og brytes ned som torvstrø. Foto: Tor Øystein Olsen, 23. juli 2025.

Det er forsøkt spredd utover noe topplag av torv oppå de fylte massene, men det er tvilsomt at myrplantene der vil overleve, da det er for lang avstand ned til grunnvannsspeilet. Vi kan se røsslyng Calluna vulgaris, bjønnskjegg Trichophorum cespitosum og tranebær Oxycoccus sp. Torvmosen er muligens dvergtorvmose Sphagnum tenellum. Klikk på bildet for å få det høyoppløselig. Foto: Tor Øystein Olsen, 23. juli 2025.

Bjørnemose.jpg
Storbjørnemose Polytrichum commune er en pionerart på naken, forstyrret torv eller fuktig mark. Den vokser gjerne i kanten av myr sammen med myrkant-torvmoser, men er ikke spesielt torvdannende. Foto: Tor Øystein Olsen, 9. september 2025.

Da jeg målte avstanden ned til grunnvannsspeilet, brukte jeg et spett for å lage et lite hull ned i massene. Neste dag kunne jeg da observere om det hadde stabilisert seg en vannsøyle nær markoverflata, og forsøkte å måle avstanden ned til det. På bildet ser vi at det vokser skogstjerne Lysimachia europaea (myrkantart) og smyle Avenella flexuosa (i kanten av myr). Mange små og store steiner er iblandet de fylte massene. I torv er det utenkelig at det kan være steiner blandet i, da torv er en jordart som består av akkumulert organisk materiale produsert på stedet, i et område mettet av vann og med underskudd på oksygen. Foto: Tor Øystein Olsen, 26. juli 2025.

Det ble lagd fire hull midt ute på de deponerte massene, fra laveste nivå mot vest til høyeste nivå der bekken kommer ut mot øst. "Myrer (intakte torvmarker) kjennetegnes av kort avstand fra overflata ned til grunnvannsspeilet. Stikker vi et rør ned i en myr, vil det i løpet av noen timer etablere seg et vannspeil noen centimeter under torvoverflata. Dette er grunnvannsspeilet i myra, og under dette nivået er alle hulrom mettet med vann." (Se faglig tekst ovenfor.) Dette er fra hull nr. 1, på det laveste nivået. Jeg målte avstanden ned til grunnvannsspeilet ved å stikke skaftet på en rive ned i hullet. I hull nr. 1 ble det ikke målt en tydelig markert vannsøyle, men skaftet ble fuktet av våt jord fra omkring en halv meter ned i jorda. Dette er et svært dårlig tegn på torvproduksjon ved dette hullet, og om de lagrede massene er torv, så vil alt over grunnvannspeilet få tilgang på oksygen, og bli brutt ned, med utslipp av CO₂. På bildet ser vi også ryllsiv. Foto: Tor Øystein Olsen, 27. juli 2025.

I hull nr. 2 klarte jeg å stikke riveskaftet helt til bunns av skaftet. Kun nederste nederste del som ble fuktet av jord. Avstanden ned til grunnvannsspeilet er da mer enn to meter.

Først ved det tredje hullet, midt på det deponerte området, kunne jeg se et tydelig grunnvannsspeil et stykke ned i hullet, og riveskaftet fikk et markert skille der den nådde vannsøyla. Avstandet til grunnvannsspeilet vises med et merke; rundt 30 cm. Legg merke til alle de små og store steinene. Foto: Tor Øystein Olsen, 27. juli 2025.

Hull nr. 4, nær enden i øst, der bekken kommer ut på det høyeste nivået. Man ser tydelig en vannsøyle nede i hullet. Et merke på skaftet viser avstanden ned til grunnvannsspeilet; omkring 20 cm. Vi ser også ryllsiv, og typisk, mange steiner i massene. Foto: Tor Øystein Olsen, 27. juli 2025.

Det ser ut som om lagret torv er strødd utover de lagrete massene, men siden det er langt ned til grunnvannsspeilet, blir denne torva som torvstrø. Klikk på bildet, og se video. Vi kan også ane målerør fra NINA. Foto: Tor Øystein Olsen, 9. september 2025.

Det er tydelig det er blandete masser som er flyttet og lagret. Legg merke til at Randbekken nå er delt i to helt i øst: En bekk renner i bunnen, og en annen langs øvre del (på bildet). Ifølge kilde skulle den øvre bekken hindre at det ble for vått mens massene ble lagt ut (umulig å komme ut med maskiner). Denne bekken skulle deretter føres inn i "myra" slik at masse små dammer skulle lages for å øke grunnvannsspeilet. Klikk på bildet og se video. Foto: Tor Øystein Olsen, 9. september 2025.

Fra øst mot vest. Foto: Tor Øystein Olsen, 9. september 2025.

Se mer film her.

Og her.

Og her. Foto: Tor Øystein Olsen, 10. september 2025.

Randbekken ble kunstig delt helt i øst, og nytt løp ble laget høsten 2025. Ifølge kilde skulle denne øvre bekken etter hvert fordeles utover det deponerte området for å sikre høyt nok grunnvannsstand, men man ville vente til massene hadde "satt seg". Derfor ble det også bygd en demning foran, dekket med torv (fra den nye skytebanen?). Torvmasser er også fordelt oppover skråningen mot denne nye bekken. Denne torva vil høyst sannsynlig brytes ned raskt, da det er for langt ned til grunnvannsspeilet. Foto: Tor Øystein Olsen, 9. september 2025.

Det ble laget en demning foran området, med overløp, høsten 2025. Det ble fortalt at det ble "anlagt ei myr som demning for å holde på myrmassene". Foto: Tor Øystein Olsen, 9. september 2025.

Bildet tatt fra motsatt side av den nylagete demningen. Hendafjellet i bakgrunnen. Vi ser de to løpene til Randbekken som ble delt i to (øvre og nedre), og som ender opp i Klettelva. Foto: Tor Øystein Olsen, 9. september 2025.

Bilder og film fra 2026; 10. april, 16. juli og 4. august

Seint på høsten 2025 ble det satt opp et gjerde rundt deler av de lagrete massene. Se film ved å klikke på bildet. Foto: Tor Øystein Olsen, 10. april 2026.

Foto: Tor Øystein Olsen, 10. april 2026.

Et søk hos Google Gemini om hvorfor dette gjerdet uten port er satt opp rundt deler av området, gir følgende svar:

"Dette er årsakene til at det er gjort slik:

Sju meter dyp 'kvikksand': Massene på innsiden er ekstremt bløte, flytende og dype – opptil sju meter på det dypeste. Konstruksjonen fungerer i praksis som et lukket basseng. Å sette inn en port ville skape et unødvendig svakt punkt i den tre meter høye demningen som holder den flytende torva på plass.
Livsfarlig å gå inn: Området er sperret for å holde mennesker og større dyr fysisk unna. Myrmassene har ingen bæreevne ennå. Går man over kanten, vil man synke rett nedi, omtrent som i kvikksand. Fraværet av en port sender et tydelig signal om at dette ikke er et turområde.
Ferdigstilt anlegg uten adkomstbehov: Det trengs ikke lenger tunge maskiner inn på området. Anleggsfasen er over, massene er plassert, og bekken som skal holde området vått er ledet inn.
Kun behov for forskere: De eneste som skal inn i deponiet de neste årene er forskere fra NINA som skal sjekke sensorene. De bruker ikke port eller bilvei, men klatrer inn med spesialutstyr eller leser av dataene digitalt.

Sperringen du ser er med andre ord ikke et tradisjonelt gjerde for å markere en eiendom, men en ren sikkerhets- og innrammingskonstruksjon for et kunstig, flytende basseng av gjørme og torv."

Det er tydelig det er strødd klumper av torv utover, men som funger som torvstrø, da grunnvannsspeilet er langt under overflata. Vi ser at engkvein er i ferd med å spire i mengder i skråningen. Legg også merke til alle steinene som er synlige. Klikk på bildet, og se video. Foto: Tor Øystein Olsen, 16. juli 2026.

Vi ser at engkvein er i ferd med å spire i mengder i skråningen. Legg også merke til alle steinene som er synlige. Klikk på bildet, og se video.
Og her video. Foto: Tor Øystein Olsen, 16. juli 2026.

Tett i tett med engkvein med sitt rødbrune preg kommer i skråningen ned mot bekken. Alle steinene i massene vises tydelig. Klikk på bildet, og se video. Mot øst. Foto: Tor Øystein Olsen, 4. august 2026.

Et søk hos Google om hvorfor mengder av engkvein spirer nå, gir følgende svar:

"Det stemmer nøyaktig, og det er et utrolig spennende område du trekker fram! Myrdeponiet på den gamle skytebanen ved Klettelva er et unikt pilotprosjekt i regi av Statens vegvesen, entreprenøren Bertelsen & Garpestad, og forskere fra NINA (Norsk institutt for naturforskning).

At du ser mengder med engkvein akkurat her, henger tett sammen med hvordan dette deponiet ble bygget opp, og hvordan myrøkosystemer reagerer på å bli flyttet.

Jorda ble blandet under flyttingen
Selv om målet med prosjektet var å flytte rundt 45 000 kubikk med rene myrmasser for å lagre karbon og hindre CO₂-utslipp, ble massene gravd opp og transportert med lastebiler.

I denne prosessen ble torv- og myrmassene delvis blandet med det øverste laget av vanlig mineraljord og skogbunn fra anleggstraseen.
Engkvein-frøene som lå lagret i skogsjorda fulgte med lasset inn på skytebanen.

Myrtoppen ble forstyrret
En ekte, intakt myr er for sur, fuktig og næringsfattig for de fleste gressarter. Der trives stort sett bare torvmoser (Sphagnum), starr og lyng. Men når myra graves opp, flyttes og legges i et syv meter dypt deponi, skjer det strukturelle endringer:

Oksygentilførsel: Det øverste laget blir luftig i en periode før det setter seg. Det setter i gang en rask nedbrytning av næringsstoffer.
Næringssjokk: Dette frigjør plutselig nitrogen og andre næringsstoffer som har ligget låst i torva i tusenvis av år.

Dette skaper de perfekte vekstforholdene for en aggressiv pionerart som engkvein. Den utnytter dette 'næringssjokket' og det forstyrrede topplaget umiddelbart, og spirer lenge før torvmosen klarer å reetablere seg.

Hva skjer videre ved Klettelva?
Forskerne i prosjektet har ledet en bekk inn i området for å holde grunnvannet høyt, nettopp for å drukne prosesser som frigjør CO₂.

At engkveinen (sammen med arter som geitrams) dominerer nå i starten, er helt normalt for tørrere partier eller kanter av deponiet. Etter hvert som området blir skikkelig vasstrukkent og jorda synker sammen, vil gresset sannsynligvis slite med de bløte forholdene. Da vil de opprinnelige myrplantene og mosen gradvis forsøke å ta over arealet igjen."

Fra den anlagte "demningen" i vest. Torv (fra topplaget fra den nye skytebanen?) er spredd utover oppå de tilkjørte massene fra Betna, men som fungerer som torvstrø, da grunnvannsspeilet er langt under. Det vil spire godt i disse massene, men ikke av myrarter, da dette er fastmark. Klikk på bildet, og får det høyoppløselig. Foto: Tor Øystein Olsen, 4. august 2026.

Mot vest, og vi ser det ene målerøret som NINA har satt ned til venstre. Til høyre er bekken. Her kan man gå helt tørrskodd. Det tyder på at det er god drenenering i de tilkjørte massene, med massevis av stein i. Det virker som om det er tørrere å gå på området i 2026 enn i 2025. Det forteller meg at massene har tørket opp (eller det som var rester av torv og organisk jord er ytterligere brutt ned), med rikelig tilgang på oksygen. Det ser også ut som om de har sunket sammen med form som en sadel, i stedet for svakt hvelva i 2025. Bekken renner helt avgrenset fra massene, slik at det er fullt mulig å gå tørrskodd med lave sko helt ned til bekkekanten, selv i en sommer som 2026, med mye regn. I en smal stripe langs bekken, og der bekken kommer ut i øst, og der den samler seg før demningen i vest, kan det være noe våtmark (sterkt endra, da den er kunstig anlagt), men ikke torvdannende våtmark – myr – da grunnvannspeilet ikke er noenlunde konstant nær markoverflata, slik at kun torvdannende arter kan vokse der – myrarter.
Klikk på bildet, og se det høyoppløselig. Foto: Tor Øystein Olsen, 4. august 2026.

Det er ikke spor av vann på de lave turskoene mine, da de tilkjørte massene er tørre å gå på, og dermed fastmark, og ikke myr, som er vannmettet, med minimal tilgang på oksygen. Dette deponiet vil da ikke ikke lagre karbon, slik hele hensikten var. Vi ser tydelig at det strødd torvklumper utover, men de har blitt raskt nedbrutt til torvstrø, da det er full tilgang til oksygen. Klikk på bildet, og se det høyoppløselig. Foto: Tor Øystein Olsen, 4. august 2026.

Som bildet viser, kan en gå helt tørrskodd ned til bekkekanten. Mot øst, nær utløpet av bekken fra de tilkjørte massene. Klikk på bildet, og se det høyoppløselig. Foto: Tor Øystein Olsen, 4. august 2026.

Der bekken nærmer seg utløpet, og flommer litt utover, vokser det bl.a. hønsegras Persicaria maculosa. Vi ser også bl.a. amerikamjølke og paddesiv. Hønsegras forekommer på dyrket mark, på avfallsplasser, ved vann, i tangvoller, langsmed veier og på skrotemark, og er ingen myrart. Hønsegrasartene er ettårige og vokser raskt og er konkurransesterke. De opptrer som ugras i hager og i alle slags åkerkulturer. Trykk på bildet, og se det høyoppløselig. Foto: Tor Øystein Olsen, 4. august 2026.

Mot vest. Vi ser enda at torvmyrull spirer, og vokser sammen med engkvein, noe som er uvanlig. Jeg antar at torvmyrull er en fortsatt rest etter de massene som ble fylt opp her. Klikk på bildet, og se video. Foto: Tor Øystein Olsen, 4. august 2026.

Det nærmeste jeg observerte som ren myrvegetasjon, er en liten flekk nær bekken mot vest. Vi ser blant annet kysttorvmose Sphagnum austinii kvitlyng og rundsoldogg Drosera rotundifolia. Om denne lille flekken er nyetablert, og er tegn på begynnende torvproduksjon, er usikkert. Kysttorvmose ble også observert i samme området i 2025. Kompakte torvmoser (som er typiske tuedominante arter), som kysttorvmose og rusttorvmose S. fuscum, tørker ut sist på grunn av evnen til kapillært vannopptak fra dyp ned til 50 cm. Arter (som dvergtorvmose S. tenellum) som vokser i løse matter som tørker raskt ut, har klare øvre grenser mot større tørrleggingsvarighet fordi de har dårligere evne til kapillært vannopptrekk. Les mer om dette her. Klikk på bildet, og se det høyoppløselig. Foto: Tor Øystein Olsen, 4. august 2026.

Hvilke masser er det som er flyttet fra Betna til den nedlagte skytebanen?

Det første jeg ble nysgjerrig på var hvilken myr som ble flyttet. Der har jeg fått nyttig informasjon fra Stig Nevander Nather-Aafarli og Torstein Hyldbakk. Mye tyder på at det ikke var ei aktiv myr med torvproduksjon som ble flyttet, men bl.a. vassjuk jord fra et gjengrodd tidligere jorde fra plassen Skåramyra, som en gang i tiden ble dyrket opp og drenert fra ei lita myr rundt et tjern (en bekk rant ned til). Denne "myra" ble ytterligere drenert for 100 år siden, fordi veien mellom Betna og Liabø ble lagt rett over (som ble til gamle E39). Bekken ble ledet vekk, og går nå i rør under veien, og ned mot fjorden. Rundt 2006 ble denne veien oppgradert pga. setningsskader på veien, da den gikk over ei drenert og oppdyrket myr. De blandete massene som ble gravd opp og flyttet er antakeligvis en lett blanding av kanskje noe torv fra ei tidligere myr, vassjuk og gjengrodd fulldyrka torvjord (myrjord) fra ei ekre (fulldyrka eng), steiner og masser fra den tidligere veien og mye avsetninger fra gammel havbunn (leire).

Jeg har funnet fram til økonomiske kart fra 1967, kart over marin grense og kart over løsmasser fra NGU.

Økonomisk-kart-1967-Norgeskart-friluftsliv-.jpg
Utsnitt fra økonomisk kart 1967, fra Norgeskart friluftsliv. Vi ser at det området som er gravd opp og flyttet er markert med = AV, der = er fulldyrka jord, A er lettbrukt areal og V er dyrka myr. Kan det være så enkelt at noen studerte dette økonomiske kartet fra 1967 der de oppgravde massene i det nye Betna-krysset er markert med dyrka myr, og dermed ble de flyttede massene kalt for flytting av myr? Kommer alle de store steinene i det oppfylte området ved Klettelva fra gammel E39 herfra?

Utsnitt fra kart fra 1972 viser at begge sider av vegen er tegnet inn som dyrkamark.

Fra Norge i bilder 1975. Vi ser spor etter gammel vei rundt tjernet, og vi ser tydelig tjernet. Oppdyrket tidligere myr på begge sider av veien.

Les Store norske leksikon:
Jordbunnslære
Jord
Organisk jord
Torvjord (Jordtypen heter egentlig histosol. Den ble tidligere omtalt som myrjord.)

Disse massene ble gravd opp og flyttet fra Betna og lagret ved skytebanen i store hauger i 2023, og ble først våren 2025 (?) lagt ut og planert, ifølge kilde fra skytebanen. Det oppfylte området på den tidligere skytebanen utgjør noen få mål.

Google-earth-30.-juli-2019.jpg
Utsnitt fra flybilde fra Google earth 30. juli 2019. Vi ser gammel oppgradert (rundt 2006) E39 rett før Betna, og begge sider av denne veien, inklusive veien, ble gravd opp, og flyttet som myr til den nedlagte skytebanen ved Klettelva. Til venstre ser vi plassen Skåramyra.

Google-erath-2023.10.06
Samme området 6. oktober 2023. Vi ser det utgravde området som ble flyttet med 4 500 lastebillass fra Betna til Klettelva. Ifølge lokale kilder ble det gravd over ti meter dypt (10–20), og bekken som kommer fra øst ble farget helt blå av marine avsetninger (leire).

Utsnitt fra Google street mars 2010. På begge sider av vegen, og vegen, ble gravd opp, og ble flyttet som myr til Klettelva. Mot sør, og Betna.

Utsnitt fra Google street september 2018. På østsiden av gammel E39, mot sør..

Det oppgravde området ble fylt igjen og tilsådd, og bekken er ledet ned til fjorden. Foto: Tor Øystein Olsen, 5. august 2025.

Bekken som tidligere rant ned til tjernet med ei myr rundt. Den er nå ledet under veien, og ned til fjorden. Foto: Tor Øystein Olsen, 5. august 2025.

De lagrete tilkjørte massene og den nye skytebanen ligger i et område omkranset av store myrområder, med aktiv torvproduksjon

Det er slakt hellende ekstremfattige bakkemyrer, med ujevn overflate, med veksling mellom fastmatter og mykmatter, og tuer av ombrogen karakter, som preger dette myrlandskapet. Det er en mosaikk med gradvise overganger mot fukthei, særlig lengst mot nord, som på bildet. Foto: Tor Øystein Olsen, 26. juli 2025.

Mot sørøst, med Hennafjellet i bakgrunnen. Vi ser aktive myrer som grenser mot det nye skytteranlegget. Foto: Tor Øystein Olsen, 26. juli 2025.

For å bygge et av de flotteste skytteanleggene i denne delen av landet, kreves det at det anlegges veier. Da blir myrer berørt. Foto: Tor Øystein Olsen, 26. juli 2025.

Sør for skytebanen er det flatere parti, med et større innslag av tuer med ombrotrof vegetasjon. Hennafjellet mot øst. Foto: Tor Øystein Olsen, 26. juli 2025.

Mot nord, med Bergefjellet i bakgrunnen. Foto: Tor Øystein Olsen, 27. juli 2025.
Klikk på bildet, og se på film. Filmen viser store skivevoller som sikkerhet for skytteranlegget. Foto: Tor Øystein Olsen, 27. juli 2025.

Myrlandskapet er en mosaikk av ulike myrstrukturer med fastmatter, mykmatter og tuer (med overgang mot fukthei), der tuene typisk er dominert i bunnen av heigråmose Racomitrium lanuginosum, med innslag av kysttorvmose Sphagnum austinii og furutorvmose S. capillifolium. I feltsjiktet på tuene er det røsslyng Calluna vulgaris og klokkelyng Erica tetralix. Fastmattene/mykmattene er ofte dominert av kvitmyrak Rhynchospora alba, med dvergtorvmose Sphagnum tenellum i bunnen. Der det er fastere er det store matter med rome Narthecium ossifragum, og med bjørneskjegg Trichophorum cespitosum. Vortetorvmose Sphagnum papillosum og stivtorvmose S. compactum er vanlige i bunnen.

Og film her. Foto: Tor Øystein Olsen, 27. juli 2025.

Og her. Foto: Tor Øystein Olsen, 27. juli 2025.

Lengre film her på Dropbox. Foto: Tor Øystein Olsen, 27. juli 2025.

Rome Narthecium ossifragum preger fastmattene.
Klikk på bildet, og se på film. Foto: Tor Øystein Olsen, 27. juli 2025.

Valsøyfjord Skytterlag sin nye skytebane: – Midt-Norge flotteste skytteranlegg

https://www.tk.no/om-knappe-to-ar-vil-valsoyfjord-ha-et-av-midt-norges-flotteste-skytteranlegg/s/5-51-1571882

En forutsetning for å bygge en ny skytebane i denne delen av landet, er å omdanne og bygge ned aktive myrer. Hele området mellom standplass og skyteskivene (50 m, 100 m, 200 m og 300 m), med skivevollene bak, er tidligere myr som er grøftet, drenert, slettet ut, sådd til og omdannet til grasmark.

I tillegg går den nye E39 tvers over store myrområder fra Klettelva til Betna. Flere hundre mål med aktiv torvproduserende myr er derfor nedbygd (i tillegg til grøftet og drenert), selv om torv er "lagret" under steinhaugene og ny veg.

Argumentasjonen fra samferdselsminister Jon-Ivar Nygård framstår derfor merkelig:

Området mellom standplass og skyteskivene, med skivevollene bak, var tidligere aktive myrer. Men for å anlegge et nytt moderne skytteranlegg i denne delen av landet, så er det en bortimot umulighet å ikke berøre myr. Som det er å bygge en ny moderne E39. Vi ser rest av tidligere myr til venstre på bildet. Klikk på bildet, og se film fra området. Foto: Tor Øystein Olsen, 9. september og 10. september 2025.

Og film her.

Valsøyfjord-skytebane2.jpg
Bildet tatt fra foten av de største skivevollene, mot standplass. Foto: Tor Øystein Olsen, 10. september 2025.

Vi ser fortsatt spor etter myrvegetasjon. Klikk på bildet, og se film fra området. Foto: Tor Øystein Olsen, 10. september 2025.

Tidligere aktive myrer har blitt grøftet, samtidig som statsråden sier dette: Tale av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård, 25.06.2025:
"Dette er også et prosjekt med god klimagevinst. I fjor sommer fikk jeg gleden av å besøke myrlagringsanlegget. Det er lagret rundt 45.000 kubikkmeter med myrmasse under grunnvannstanden for å forhindre fremtidige utslipp av CO₂. Slikt anerkjennes, og prosjektet ble tildelt 'bærekraftprisen 2023' under utbyggingsdivisjonens prisutdeling i 2024 for arbeidet med bærekraft og klima. Dette er viktig nybrotsarbeid når vi har som mål å kutte klimagassutslippene når vi bygger vei i Norge." Foto: Tor Øystein Olsen, 9. september 2025.

Utsnitt fra Norges Geologiske Undersøkelse, NGU Løsmasser

https://geo.ngu.no/kart/common_mobil/?_/kart/losmasse_mobil/__lang=nor::map=1

NGU-løsmasser1.jpg

NGU-løsmasser2.jpg

NGU-løsmasser3.jpg
Som en ser av løsmassekartet er det store myrområder med aktiv torvproduksjon der ny E39 og nytt skyteanlegg har blitt etablert. De flyttede blandete massene fra Betna er deponert langs Randbekken, der bekken også er noe lagt om. På løsmassekartet er dette området tegnet inn som Elve- og bekkeavsetning ("Materiale som er transportert og avsatt av elver og bekker. Sortert sand og grus dominerer og partiklene er ofte godt rundet. Avsetningene kan ha meget varierende mektigheter. Typiske overflateformer er elvesletter, terrasser og vifter."). Merk NGUs definisjon på Torv og myr: "Organisk materiale dannet av ikke nedbrutte planterester, akkumulert gjennom perioden etter siste istid. Det skilles ikke mellom ulike torvtyper."

Utsnitt fra Google earth juni 2023. Klikk på bildet, for å få det større. Vi ser bygging av ny E39. Utgraving av nytt kryss gammel E39 og ny, der "flytting av myr" er hentet fra, nede til venstre. Vi ser at ny E39 kutter over i sør lokalitet 65, beskrevet i Moen, A. 1984. Rett nord for Glåmsmyrvegen, midt på bildet, ligger lokalitet 9. Lokalitet 67 er rett utenfor billedkanten, oppe til høyre. Halsa Motorsportsenter og bygging av nytt anlegg for Valsøyfjord Skytterlag vises oppe til høyre.

Utsnitt fra Google earth juni 2023. Klikk på bildet, for å få det større. Vi ser Halsa Motorsportsenter og bygging av nytt anlegg for Valsøyfjord Skytterlag. Typisk for denne delen av landet, er store myrområder, av ulike typer. Da er det bortimot umulig å ikke berøre myr om en bygger ny veg, anlegger skytebane, eller ønsker nydyrking av jord, eller opprettholde dagens jordbruksarealer. Oppe til venstre ligger lokalitet 9 fra Moen, A. 1984 (se nedenfor), og til høyre, sør for ny E39, lokalitet 67. De flyttede "blandete massene" ligger langs Randbekken, rett nord for der det står Valsøyfjord Skytebane.

Konklusjon

Begrunnelsen for å flytte 4.500 lastebillass med masser fra Betna til Klettelva (rundt 9 km) er følgende:

Pressemelding fra Statens vegvesen, 26.06.2025: Lager ny myr på gammel skytebane

Det er første gang dette gjøres i forbindelse med et vegprosjekt."

"I stedet bygger Vegvesenet og entreprenøren opp et nytt myrområde for å redusere utslipp av klimagasser fra vegprosjektet E39 Betna–Hestnes."

– Vi samarbeider med fagfolk i Norsk Institutt for Naturforskning (NINA)."

Min vurdering

Etter mitt skjønn må denne flyttingen regnes som mislykket dersom målsettingen var å bygge opp et nytt myrområde for å redusere utslipp av klimagasser:

De oppgravde massene fra Betnakrysset er i beste fall brakklagt tidligere organisk fulldyrka jord (myrjord, dyrka myr), iblandet masser med stor stein fra en tidligere vei (Betna–Liabø) og marine avsetninger, og ikke oppgraving av ei fungerende myr med aktiv torvproduksjon.
Disse blandete massene ble fraktet fra Betna til Klettelva og lagt i et deponi langs en bekk der det fra naturens side ikke var myr fra før, men avsetninger gjennom tusenvis av år fra bekken. Det er etter min vurdering svært vanskelig om ikke umulig, å tvinge fram en aktiv, torvproduserende myr på et sted der det ikke har vært myr tidligere (selv om torv faktisk hadde blitt flyttet).
De tilkjørte massene er blandete masser, der hensikten var å flytte torv fra Betna til Klettelva. Disse massene skulle lagres under grunnvannsspeilet for å unngå utslipp av klimagasser: "myrmasse under grunnvannstanden for å forhindre fremtidige utslipp av CO₂". Min vurdering er at disse massene ligger stort sett høyt over grunnvannsspeilet, der en kan gå tørrskodd, slik at det deponerte området i dag best vil beskrives som fastmark, og ikke ei myr (våtmark) med aktiv torvproduksjon, hvor fastmarksarter får gode vilkår.
Samtidig er store områder med tidligere aktive myrer drenert og tørrlagt, i forbindelse med anleggelse av ny skytebane, og der topplaget med torv er fjernet. I tillegg er store myrområder (med aktiv torvproduksjon) berørt av selve veganlegget for ny E39 fra Betna til Hestnes, spesielt Betna–Klettelva.
Deler av topplaget med torv fra disse tidligere aktive myrene (særlig i forbindelse med bygging av anleggsveiene for den nye skytebanen), ble lagret i hauger med full tilgang til oksygen i påvente av at den gamle skytebanen ble fylt opp med masser fra Betna.
Denne torva ble strødd utover som et topplag over de flytta massene, og ligger derfor høyt over grunnvannsspeilet. Dette er som torvstrø å regne, med rikelig tilgang på oksygen, og brytes derfor raskt ned (med utslipp av klimagasser), og gir gode vekstvilkår for fastmarksarter.
Målet var å hindre store utslipp av klimagasser fra vegprosjektet. Det vil bli svært krevende å argumentere for at det er lagring av karbon som torv og/eller organisk jord i dette deponiet.

"Her ligger det 80.000 kubikkmeter med myr. Det tilsvarer at vi binder opp seks millioner liter diesel, det doble av den mengden diesel vi bruker på prosjektet." Statens vegvesen i Tidens krav, 27.06.2024. Dette sitatet forutsetter at massene forblir vannmettede og at det faktisk er torv som er lagret.

Vedlegg og sluttnote

Jeg har brukt språkmodeller som sparringspartner til å stramme konklusjonen og tydeliggjøre skillet mellom observasjon og vurdering. Vurderingene og feltobservasjonene er mine. Jeg viser til hvor opplysningene kommer fra – pressemeldinger, taler, Natur i Norge, feltarbeid og feltmålinger, samtaler, arter, kart, sitater fra Vegvesenet, e-post fra fagfolk. Men siden dette er en ny tid, der vi nå vil få hjelp av KI, hva vil da være best mulig praksis med hensyn på å være åpen om hvor informasjonen er hentet fra? Nedenfor har jeg valgt å vise til sitater fra Grok, ChatGPT, Claude og Goggle Gemini. Jeg vil muligens trekke ut det viktigste fra disse samtalene, og flette inn i teksten, men vise til hvor jeg har hentet informasjonen fra, for så å slette dette vedlegget. Eller hva?

Samtale med ChatGPT

Flytting av myr i forbindelse med E39-utbygging i Heim kommune

https://chatgpt.com/share/6a75b90c-b1d8-83ed-91fb-d7be5929fecb?ogimg=plain

Bakgrunn og tiltak

"I forbindelse med byggingen av E39‑strekningen mellom Betna og Hestnes (ny E39) i Heim kommune, har Statens vegvesen i samarbeid med entreprenøren Bertelsen & Garpestad AS gjennomført noe helt nytt: flytting og gjenetablering av myrmasser som ellers ville blitt ødelagt eller frigjort CO₂ ved tradisjonell utbygging .

Omkring 45 000 m³ myrmasser ble kjørt bort, tilsvarende ca. 4 500 lastebillass.
Massene ble deponert på en nedlagt skytebane ved Klettelva, hvor det ble konstruert et tre meter høyt dam-anlegg for å holde massene på plass, og en bekk ble omdirigert for å sikre myra stabil grunnvannstand.
Målet er å minimere klimagassutslipp ved å bevare myrmassenes evne til å lagre CO₂.

Klimavirkning og overvåkning

Myr er kjent for å binde store mengder CO₂ – tilsvarende Norges samlede utslipp i 66 år. Derfor er det avgjørende å unngå å drenere eller ødelegge myra.
Statens vegvesen vil overvåke det nye myrdeponiet i fire år sammen med forskerne fra NINA (Norsk Institutt for Naturforskning) for å sikre at CO₂-lagringen opprettholdes.

Oppsummert

Tiltaket: Flytting av myrmasser fra E39-traseen til en ombygd skytebane for å bevare CO₂-binding.
Mengde: Ca. 45 000 m³ (4 500 lastebillass) myr deponert.
Formål: Minimere klimagassutslipp ved å opprettholde myras naturlige funksjon.
Oppfølging: Langsiktig overvåkning i samarbeid med NINA."

Spørsmål til ChatGPT:
– Hva mener Tor Øystein Olsen i Maridalens Venner?

Svar:
"Ut fra artikkelen på Maridalens Venners nettside mener Tor Øystein Olsen og Maridalens Venner at Statens vegvesens prosjekt ikke kan beskrives som en vellykket «flytting av myr» i ordets egentlige betydning.

Hovedpunktene i argumentasjonen er:

De mener at massene som er flyttet ikke i hovedsak er intakt, aktiv myr, men en blanding av torv, tidligere dyrket myrjord, leire, stein og andre løsmasser fra området ved Betna.
De hevder at grunnvannstanden i store deler av de deponerte massene ligger for dypt til at det kan utvikles eller opprettholdes en fungerende torvproduserende myr. Dette bygger de blant annet på egne feltmålinger.
De peker på at typiske pionerplanter og fastmarksarter dominerer vegetasjonen, mens karakteristiske myrarter foreløpig i liten grad har etablert seg.
De mener også at store arealer med aktiv myr er blitt bygd ned både av den nye E39 og det nye skytteranlegget, og at lagring av myrmasser derfor ikke fullt ut kompenserer for tapet av naturlige myrer.
De etterlyser en mer kritisk vurdering av påstanden om at myra er «flyttet», og mener at det først kan avgjøres etter flere års oppfølging om tiltaket faktisk fungerer slik Statens vegvesen håper.

Samtidig er det viktig å understreke at dette er Maridalens Venners og Tor Øystein Olsens vurdering. Statens vegvesen og forskere fra NINA beskriver prosjektet som et pionerforsøk for å redusere CO₂-utslipp ved å holde myrmassene under grunnvann og følger området over flere år for å evaluere resultatet."

Spørsmål til ChatGPT:
– Hva syns du om artikkelen?

Svar:
"Jeg synes artikkelen er interessant og grundig, men jeg ville også lest den som et innlegg med en tydelig faglig og argumenterende vinkling, ikke som en nøytral forskningsrapport.

Det jeg synes er særlig bra, er at den:

går grundig inn i hva en myr er, og hvilke biologiske og hydrologiske forutsetninger som må være oppfylt for at en myr faktisk skal produsere torv,
dokumenterer observasjoner med mange fotografier, kart, artslister og egne målinger av grunnvann,
skiller mellom torv, myrjord og andre masser, og reiser relevante spørsmål om begrepet «flytting av myr».

Samtidig er det noen begrensninger:

Artikkelen bygger i stor grad på forfatterens egne feltobservasjoner og tolkninger. Selv om de kan være godt begrunnet, er de ikke det samme som en fagfellevurdert vitenskapelig studie.
Statens vegvesen og NINA har en annen arbeidshypotese: at målet først og fremst er å bevare karbonet i myrmassene, ikke nødvendigvis å gjenskape en identisk naturmyr med en gang. Prosjektet er derfor lagt opp med flere års overvåking før det trekkes endelige konklusjoner.

Det viktigste bidraget fra artikkelen, slik jeg ser det, er at den utfordrer et begrep som har blitt mye brukt i mediene. Den stiller spørsmålet: Kan man egentlig «flytte en myr», eller flytter man bare myrmasser? Det er et legitimt og interessant spørsmål, og utfallet av prosjektet vil avhenge av hvordan området utvikler seg over tid.

Så min vurdering er at artikkelen er saklig og kunnskapsrik, men den representerer én side av en pågående faglig diskusjon. Den bør leses sammen med resultatene fra den langsiktige overvåkingen før man kan konkludere sikkert om tiltaket har lykkes eller ikke."

Spørsmål til ChatGPT:
– Men er det ikke god nok dokumentasjon i artikkelen til Maridalens Venner at de lagrete massene ved Klettelva i dag er fastmark, og ikke lagring av torv? Fordi det er fastmarksarter som blir etablert der og man går helt tørrskodd på området, fordi grunnvannsspeilet er lavt? Dessuten viser det seg at det var ikke myr som ble flyttet, men brakklagt tidligere jorde, riktignok basert på tidligere myr. Alle steinene kommer visstnok fra den tidligere veien tvers over de flytta massene fra Betna. Og myr består per definisjon kun av organisk jord; torv.

Svar:
"Du peker på flere argumenter som, hvis de stemmer, er faglig relevante. Men spørsmålet er om de alene er tilstrekkelige til å trekke en endelig konklusjon. Jeg vil skille mellom hva observasjonene viser, og hva de beviser.

Det er riktig at dersom:

området domineres av fastmarksarter fremfor typiske myrarter,
man kan gå tørrskodd over store deler av arealet,
grunnvannsspeilet ligger vedvarende for dypt til at torv kan dannes,
og de deponerte massene i stor grad består av mineraljord, stein og tidligere dyrket myrjord,

så taler det mot at området fungerer som en aktiv myr i dag.

Det er også riktig at en myr defineres ved at den bygger opp torv, altså organisk jord. Et område som ikke har de hydrologiske forholdene som gjør fortsatt torvdannelse mulig, vil normalt ikke bli klassifisert som en aktiv myr.

Der det blir mer krevende, er spørsmålet om hva som faktisk ble flyttet. Hvis dokumentasjonen viser at massene hovedsakelig kom fra et tidligere oppdyrket myrområde med innblandet mineraljord og stein, er det mer presist å omtale dem som myrmasser eller torvholdige masser, ikke som en intakt myr. Om de store steinene stammer fra den gamle veien gjennom området, støtter det også at dette ikke var et urørt myrprofil.

Samtidig er det verdt å være forsiktig med én konklusjon: Selv om området ikke fremstår som en fungerende myr i dag, følger det ikke automatisk at prosjektets mål om å lagre karbon nødvendigvis har mislyktes. Det er et annet spørsmål. Karbon kan fortsatt være lagret i torvholdige masser, selv om vegetasjonen ikke utvikler seg til en typisk myr. Hvor godt karbonet bevares, avhenger blant annet av vannmetning, oksygentilgang og nedbrytning over tid.

Min vurdering er derfor:

Dersom Maridalens Venner har dokumentert de forholdene du beskriver korrekt, er det god dokumentasjon for å hevde at området per i dag ikke fremstår som en aktiv myr.
Det er også et sterkt argument for at uttrykket «flytting av myr» kan være misvisende, dersom det som faktisk ble flyttet hovedsakelig var tidligere dyrket myrjord og andre masser.
Men spørsmålet om karbonlagringen er vellykket eller ikke, krever egne målinger av hydrologi og klimagassutslipp over tid. Det kan ikke avgjøres utelukkende ut fra vegetasjonen eller hvor tørt det er å gå.

Jeg synes derfor artikkelen reiser viktige og faglig relevante innvendinger. Om den endelig motbeviser Statens vegvesens beskrivelse av prosjektet, avhenger av hvordan de langsiktige målingene av vannforhold og karbonutslipp utvikler seg."

Spørsmål til ChatGPT:
– Jeg dokumenterte i 2025 at grunnvannsspeilet er svært lavt gjennom å lage et dypt hull på et par meter enkelte steder, og kom tilbake neste dag i påvente av at vannivået stabiliserte seg. Jeg stakk da et skaft to meter ned i et hull mot vest, og det nådde ikke et vannspeil. Hvordan kan man da argumentere for at dette området vil utvikle seg til ei myr med aktiv torvproduksjon

Svar:
"Hvis observasjonene dine er korrekte og representative for området, er det et faglig tungt argument mot at området vil utvikle seg til en aktiv torvproduserende myr.

Grunnen er at torvdannelse krever at jorda er vannmettet store deler av året. Når grunnvannsspeilet ligger dypt, kommer oksygen ned i torva, og det skjer nedbrytning i stedet for oppbygging av ny torv. Da favoriseres også planter som trives på fastmark, mens mange typiske myrarter får dårlige vilkår.

Samtidig er det noen forbehold:

Ett eller noen få målepunkter er ikke nødvendigvis representative for hele området.
Grunnvannsnivået kan variere gjennom året, spesielt mellom vår, sommer og høst.
En faglig sterk konklusjon bygger gjerne på flere målinger over tid og på flere steder.

Men dersom du faktisk har dokumentert at:

flere målepunkter viser grunnvann langt under overflaten,
dette stemmer overens med vegetasjonen (fastmarksarter dominerer),
og overflaten er tørr nok til å ferdes på uten tegn til myrhydrologi,

da er det vanskelig å argumentere for at området i dag fungerer som en torvdannende myr.

Det er likevel et skille mellom to påstander:

'Området er en aktiv myr med torvproduksjon.' Lavt grunnvann og fastmarksvegetasjon taler sterkt imot dette.
'Karbonet i de flyttede torvmassene er fortsatt delvis bevart.' Dette er et annet spørsmål som krever målinger av vanninnhold, oksygenforhold og klimagassutslipp.

Så dersom målet var å gjenskape en fungerende myr, vil de observasjonene du beskriver være alvorlige innvendinger. Dersom målet var å bevare mest mulig karbon, må dette vurderes med egne undersøkelser av karbonbalansen.

Det høres også ut som du har forsøkt å dokumentere forholdene på en systematisk måte ved å la vannstanden stabilisere seg før du målte. Dersom disse metodene og resultatene er beskrevet tydelig i artikkelen, gir det leseren et bedre grunnlag for å vurdere argumentasjonen. Det endelige spørsmålet blir da hvor representative målepunktene er, og om de samsvarer med andre uavhengige målinger fra området."

Vurder artikkelen

Svar fra ChatGPT:
https://chatgpt.com/share/6a7b3ee3-e3ac-83ed-bf4a-d4b2bf622d59?ogimg=plain

"Den framstår som en grundig fagartikkel der du argumenterer for at uttrykket «flytting av myr» er misvisende. Hovedpoengene dine er at:

en fungerende myr er et økosystem med aktiv torvdannelse, ikke bare en samling torvmasser,
torv kan flyttes, men det betyr ikke at en myr kan flyttes til et nytt sted,
hydrologien (grunnvann, vannkjemi og landskap) er avgjørende for om en myr kan fungere,
massene som ble flyttet fra Betna ser, etter din vurdering, ut til å være en blanding av torv, myrjord, marine avsetninger og andre masser – ikke en intakt, aktiv myr,
du underbygger argumentasjonen med kart, egne feltundersøkelser, historiske flybilder, litteratur og uttalelser fra professor Rune Halvorsen.

Jeg synes også artikkelen har en styrke ved at du skiller mellom klimahensynet (å lagre organiske masser under høy grunnvannstand for å redusere CO₂-utslipp) og spørsmålet om det faktisk er mulig å etablere et nytt myrøkosystem. Det er to forskjellige problemstillinger som ofte blandes sammen.

Det eneste jeg ville vurdert, dersom målet er å overbevise lesere som ikke allerede er enige, er å flytte hovedkonklusjonen enda tydeligere opp i innledningen. En kort oppsummering av hovedpåstanden de første avsnittene kan gjøre det lettere å følge resonnementet før den omfattende dokumentasjonen kommer.

Ellers opplever jeg artikkelen som faglig ambisiøs, svært godt dokumentert og tydelig basert på egne feltobservasjoner kombinert med publisert litteratur."

Samtale med Claude

https://claude.ai/share/52490588-5ce1-456f-a685-a38ff25e228c

Limte lenka til artikkelen inn i Claude.

Svar Claude:
"Dette er en artikkel av Tor Øystein Olsen på Maridalens Venners nettsider, om 'flytting av myr' ved Klettelva i forbindelse med E39-utbyggingen Betna–Hestnes i Heim kommune.

Hovedbudskapet: Forfatteren mener prosjektet, der Statens vegvesen og entreprenøren Bertelsen & Garpestad flyttet ca. 45 000 m³ masser (4 500 lastebillass) fra Betna til en nedlagt skytebane ved Klettelva, er misvisende omtalt som 'flytting av myr' — og at det som en klimatiltak er mislykket. Argumentene hans:

Massene var trolig ikke aktiv myr til å begynne med, men en blanding av tidligere oppdyrket/drenert myrjord, steinmasser fra en gammel vei og marine leiravsetninger.
Grunnvannsspeilet i deponiet ligger for dypt (målt til alt fra ca. 20 cm til over 2 meter noen steder), slik at massene i praksis fungerer som fastmark, ikke vannmettet torv.
Vegetasjonen som etablerer seg er dominert av pionerarter og fastmarksarter (bl.a. engkvein, geitrams) fremfor ekte myrarter/torvmoser i aktiv vekst.
Torv som ble strødd på toppen fungerer mer som 'torvstrø' og brytes ned med CO₂-utslipp, siden den ligger over grunnvannsspeilet.
Samtidig er store områder med reelt aktiv myr blitt drenert/nedbygd andre steder i forbindelse med selve E39-traseen og det nye skytebaneanlegget.

Forfatteren stiller dette opp mot offisielle uttalelser fra Statens vegvesen og samferdselsminister Jon-Ivar Nygård, som omtaler prosjektet som et vellykket klimatiltak og pilotprosjekt (i samarbeid med NINA), og legger fram egen feltdokumentasjon (bilder, video, artsregistreringer, grunnvannsmålinger og historiske kart) fra juli 2025 til august 2026 til støtte for sin konklusjon.

– Hva syns du om argumentasjonen?

Svar Claude:
"Jeg synes argumentasjonen er relativt solid metodisk og godt dokumentert, men med noen svakheter verdt å påpeke.

Styrker:

Han bygger på en klar, etterprøvbar definisjon (torv = organisk materiale dannet på stedet, avhengig av høyt og stabilt grunnvann) og holder seg konsekvent til den gjennom hele artikkelen.
Feltmålingene av grunnvannsspeilet (fire hull, ulik dybde) er konkrete og gir en direkte, falsifiserbar test av påstanden om at massene lagres 'under grunnvannstanden'.
Artsregistreringene over tid (2025 vs. 2026) styrker poenget – utviklingen mot fastmarksarter som engkvein er et tidsseriedatapunkt, ikke bare et øyeblikksbilde.
Bruken av historiske kart (økonomisk kart 1967, flyfoto) for å underbygge at massene fra Betna kanskje ikke var intakt myr i utgangspunktet, er et sterkt supplerende argument – hvis kartene tolkes riktig.

Svakheter og ting å være obs på:

Dette er én persons feltobservasjoner over en relativt kort periode (litt over ett år), ikke en fagfellevurdert studie. Selv om målingene virker nøye gjort, er fire målehull et tynt datagrunnlag for et område på flere mål, og grunnvannsnivå kan variere mye sesongmessig – noe han selv (via ChatGPT-samtalen) innrømmer som en svakhet.
Konklusjonen om at 'flytting av myr' er en 'logisk umulighet' er delvis en definisjonsdiskusjon – Statens vegvesen/NINA bruker trolig et bredere karbonlagringsbegrep enn et strengt økologisk myr-begrep, og det er ikke nødvendigvis inkonsistent at et prosjekt kan bevare noe karbon selv om det ikke gjenskaper et fullverdig myrøkosystem umiddelbart.
Artikkelen er tydelig polemisk i tone (gjentatte uthevinger av ord som 'mislykket', 'utenkelig', 'umulighet') og gjentar de samme sitatene fra statsråden flere ganger som et retorisk grep – det svekker litt det saklige inntrykket, selv om selve dataene bak kan være riktige.
Prosjektet er lagt opp med fireårig oppfølging av NINA nettopp fordi resultatet tar tid – å konkludere 'mislykket' etter drøyt ett år kan være for tidlig, selv om de tidlige tegnene (fastmarksvegetasjon, lavt grunnvann) absolutt er relevante varsler.

Kort sagt: dokumentasjonen på at området i dag fremstår som fastmark og ikke aktiv torvmyr virker ganske overbevisende. Men å konkludere at hele prosjektet er 'totalt mislykket' som klimatiltak er et lengre sprang, siden det avhenger av spørsmål (karbonbalanse over tid, om vannstanden stiger når bekken omdirigeres fullt ut) som artikkelen selv innrømmer krever mer langsiktige data."

Om økonomi

– Har du noen formening om hva denne myrflyttinga fra Betna til Klettelva kan ha kostet? Inklusive bygging av demningen foran, omlegging av bekken og oppsetting av gjerde rundt, og betaling til NINA over fire år?

Svar Claude:
"Jeg finner ingen offentliggjort tall som isolerer akkurat denne kostnaden — verken Statens vegvesen eller mediene har publisert et eget budsjett for myrdeponiet/-flyttingen. Det som er kjent er bare de store, overordnede tallene:

Totalentreprisen for E39 Betna–Hestnes (hele 12,8 km vei inkl. bruer m.m.) var på 774 millioner kroner eks. mva, del av et 2,1 milliarder kroners prosjekt (E39 Betna–Stormyra).
Myrdeponiet, demningen, bekkeomleggingen og gjerdet inngår trolig i denne totalentreprisen som ett av mange delelement, uten egen tallfesting i det som er offentliggjort.

Så jeg kan ikke gi deg et sikkert tall, men jeg kan gi deg en grovt begrunnet 'størrelsesorden'-vurdering basert på hva som normalt koster hva i slike anlegg — med klart forbehold om at dette er kvalifisert gjetning, ikke fakta:

Elementer og typisk kostnadsdriver:

Transport av 4 500 lastebillass over ~9 km — dette er trolig den klart største enkeltposten. Med typiske dagpriser for lastebil+sjåfør og en kort kjørerute, kan man grovt anslå noen titalls tusen kroner per hundre lass i ren transport, altså muligens i størrelsesorden 5–15 millioner kroner for selve kjøringen, avhengig av kjøretid per tur og om det var dedikerte biler.
Graving/lasting ved Betna og planering/legging ved Klettelva — maskintimer for gravemaskiner (bl.a. den nevnte 60-tonns elektriske gravemaskinen), trolig i tilsvarende størrelsesorden, kanskje noen få millioner til.
Damkonstruksjonen (3 meter høy, holder myrmassene på plass) — en jorddam av denne størrelsen er et ikke-trivielt anleggsarbeid, sannsynligvis 1–5 millioner kroner, avhengig av lengde og materialer.
Omlegging av Randbekken — bekkeomlegging med nytt løp er et moderat inngrep, kanskje noen hundretusen til et par millioner.
Gjerde rundt deler av området — et enkelt sikkerhetsgjerde uten port er en relativt liten kostnad, trolig under 500 000 kroner.
NINA sin overvåking i fire år (feltarbeid, sensorer/målerør, rapportering, forskerlønn) — den typen forskningsoppfølging koster ofte 1–3 millioner kroner totalt over fire år, avhengig av omfang.

Grovt samlet gjetning: kanskje et sted mellom 10 og 30 millioner kroner for hele myrflyttings-/deponitiltaket inkludert oppfølging — men dette er et usikkert overslag basert på generelle erfaringstall for anleggsarbeid, ikke faktiske tall fra prosjektet. Det er fullt mulig faktisk kostnad ligger utenfor dette intervallet i begge retninger, særlig siden blysanering av den gamle skytebanen (fjerning av forurensede masser) trolig også er dyrt og kan være bakt inn i de samme tallene uten at det skilles ut.

Om du ønsker et sikrere tall, kunne du sende en innsynsbegjæring (etter offentlighetsloven) til Statens vegvesen om kostnadene til myrdeponiet spesifikt, eller til NINA om kontraktsverdien for overvåkingsoppdraget — begge er offentlige aktører med innsynsplikt."

Videre samtale

– Hva med topplaget av torv fra den opprinnelige aktive myra fra den nye skytebanen? Ble disse massene lagret i stor haug ved det gamle klubbhuset i 2024 (som vist på bilder), og så strødd utover som et topplag på det deponerte området langs Randbekken, og på demningen foran, i 2025?

Svar Claude:
"Ut fra artikkelen jeg har lest, kan jeg bekrefte deler av dette, men ikke den spesifikke detaljen om lagring ved det gamle klubbhuset i 2024:

Det artikkelen faktisk sier:

Topplaget med torv fra den tidligere aktive myra (der den nye skytebanen nå ligger) ble fjernet i forbindelse med anleggelsen.
Dette topplaget ble lagret med full tilgang til oksygen i påvente av at den gamle skytebanen (ved Klettelva) skulle fylles opp med massene fra Betna.
Denne torva ble deretter strødd utover som et topplag over de flyttede massene langs Randbekken.
Når det gjelder demningen: forfatteren skriver at det ble bygd en demning 'dekket med torv (fra den nye skytebanen?)' — altså med et spørsmålstegn, som viser at han selv er usikker på om torva på demningen kommer nøyaktig derfra, ikke en bekreftet kilde.

Det artikkelen ikke sier noe om:

At massene lå i en stor haug ved det gamle klubbhuset spesifikt
At dette skjedde i 2024 spesifikt, eller at det finnes bilder som dokumenterer akkurat dette

Så den generelle mekanismen (fjernet topplag → mellomlagret med oksygentilgang → strødd ut som 'torvstrø' på deponiet og trolig demningen) stemmer med det forfatteren beskriver og er sentralt i argumentasjonen hans om hvorfor dette laget brytes raskt ned. Men lokaliseringen til klubbhuset og årstallet 2024 er informasjon du selv sitter på — kanskje fra andre bilder eller kilder du har sett — som ikke kommer fram i denne konkrete artikkelen.

Har du disse bildene fra en annen artikkel på Maridalens Venner-siden, eller fra egne observasjoner? Da kan jeg eventuelt se nærmere på den kilden."

https://www.tk.no/lager-ny-myr-pa-gammel-skytebane-fikk-se-unikt-prosjekt/s/5-51-1550653

Svar fra Claude:
"Jeg fant ikke bekreftelse på klubbhus-detaljen — tk.no-artikkelen er bak betalingsmur (kun ingress tilgjengelig), og de andre kildene jeg har tilgang til (Statens vegvesens pressemelding, Bygg.no) nevner ikke noe om en haug ved et klubbhus i 2024.

Det jeg kan bekrefte fra tilgjengelige kilder:

Prosjektleder Odd Helge Innerdal sa til Bygg.no at de skulle 'reetablere det øverste sjiktet av myra med torvmose på et mindre område' — han var forsiktig med å kalle det ferdige resultatet for 'myr slik folk kjenner det'.
Ved standplassområdet på den nye skytebanen ble den mest forurensede massen fjernet.
Dette stemmer med det forfatteren i Maridalens Venner-artikkelen skriver: at topplaget med torv fra den gamle aktive myra (der skytebanen nå ligger) ble tatt vare på og lagret separat, med tanke på seinere å spres ut som et forsøk på å reetablere torvmosevegetasjon.

Men den spesifikke detaljen om at massene lå i en stor haug ved det gamle klubbhuset i 2024 kan jeg ikke bekrefte eller avkrefte fra kildene jeg har tilgang til akkurat nå. Er dette noe du har sett på bilder du selv har tatt eller mottatt, eller er det fra en tredje kilde (f.eks. Facebook-filmen fra Heim kommune, eller en av Dropbox-mappene som er lenket i artikkelen)? Hvis du har en spesifikk bildekilde eller lenke, kan jeg se nærmere på den.

https://www.facebook.com/share/v/15cwR6WyB8/

Svar fra Claude:
"Facebook tillater ikke automatisk henting av innhold, så jeg får dessverre ikke sett videoen direkte — den er trolig også bak innlogging siden det er en delt video fra Heim kommune sin side.

Jeg kan altså ikke bekrefte eller avkrefte detaljen om haugen ved klubbhuset i 2024 basert på denne lenken. Hvis du har sett dette selv i videoen (eller på andre bilder fra befaringene dine), er det jo din egen observasjon — og med din bakgrunn fra myrundersøkelsene og din oppfølging av området siden juli 2025, er du uansett i en god posisjon til å vurdere om dette stemmer overens med det du har sett på stedet.

Hvis du vil, kan du beskrive for meg hva du ser i videoen eller på bildene, så hjelper jeg deg gjerne med å sette det i sammenheng med resten av det som er dokumentert i Maridalens Venner-artikkelen (f.eks. om det stemmer med rekkefølgen: fjerning av topplag → mellomlagring → utstrødd som 'torvstrø' i 2025)."

Skjermbilde-2026-08-19-kl.-19.14.12.jpg

Svar fra Claude:
"Takk, nå ser jeg skjermbildet fra tk.no-artikkelen. Bildet viser ordfører Marit Liabø Sandvik, Ove Nesje, Per Livar Ramsland, Inge Tonny Nås, samferdselsminister Jon-Ivar Nygård og prosjektleder Odd Helge Innerdal på befaring foran store, mørke myrmasse-hauger ved den tidligere skytebanen ved Klettelva.

Dette bekrefter at det lå store hauger med mørke, torvaktige masser på stedet i juni 2024 (bildet er datert 27.06.24, tatt av Tor Helge Solli) — det stemmer godt med det du beskriver om mellomlagring i haug.

Men jeg kan ikke ut fra dette bildet alene bekrefte at dette spesifikt er topplaget fra den opprinnelige aktive myra ved skytebanen (i motsetning til de tilkjørte 'blandete massene' fra Betna), eller at haugen lå ved det gamle klubbhuset. Bildet viser ikke noe klubbhus, og det er ingen billedtekst som spesifiserer hvilken haug som er hvilken masse — det kan være Betna-massene, det kan være det fjernede torvlaget fra skytebaneområdet, eller en blanding.

Ut fra Maridalens Venner-artikkelen vet vi at begge typer masser var i sving på dette tidspunktet:

De 4 500 lastebillassene med blandete masser fra Betna
Topplaget med torv fjernet fra den opprinnelige aktive myra der selve skytebanen skulle bygges

Har du flere bilder fra samme periode (2024) som viser klubbhuset og en haug tydeligere plassert der, eller er det basert på egen hukommelse fra befaringer i området? Med din kjennskap til stedet er du nok bedre posisjonert enn meg til å vurdere den geografiske plasseringen — jeg kan bare bekrefte det som faktisk er synlig i kildene."

https://anlegg.bygg.no/bertelsen-garpestad-statens-vegvesen/lager-ny-myr-pa-gammel-skytebane/2584328

Svar fra Claude:
"Denne artikkelen har jeg allerede sett innholdet av (samme innhold som Statens vegvesens pressemelding), bare med ett bilde og forfatterbylinen Stefan Offergaard. Den bekrefter ikke noe nytt om klubbhuset spesifikt.

Det jeg kan trekke ut som relevant for spørsmålet ditt om topplaget:

Innerdal sier eksplisitt: 'Vi skal prøve å reetablere det øverste sjiktet av myra med torvmose på et mindre område. Resten av myra vil nok gro ned med kjerr.' Dette bekrefter at det var en bevisst plan om å ta vare på et topplag med torvmose fra den opprinnelige myra på skytebaneområdet, og bruke det til reetablering et sted i deponiet.
Artikkelen sier ikke noe om hvor dette topplaget ble mellomlagret i påvente av utlegging, og ingenting om et klubbhus.

Så konklusjonen er den samme som før: den generelle historien om et bevart topplag som senere ble spredt ut stemmer med kildene, men den spesifikke lokaliseringsdetaljen om klubbhuset i 2024 er ikke noe jeg finner dokumentert i noen av kildene jeg har tilgang til (Maridalens Venner-artikkelen, Statens vegvesens pressemelding, Bygg.no, eller tk.no-utdraget). Det bildet du delte tidligere (befaringen 26.06.24) viser store hauger, men uten noen tekst som knytter dem til et klubbhus.

Hvis du har egne feltnotater eller bilder fra befaringer som viser klubbhuset, er det trolig den beste kilden for å bekrefte akkurat den detaljen — vil du at jeg skal notere denne observasjonen i bakgrunnsnotatet ditt om saken, eller avvente til du har mer dokumentasjon?"

– Det bildet jeg lastet opp hos deg fra TK er rett bak det gamle klubbhuset.

Svar fra Claude:
"Godt å vite — det bekrefter i så fall geografisk hvor haugene lå i juni 2024. Ut fra det bildet (store, mørke masse-hauger på hver side av gruppa) og din stedkunnskap, gir det mening at dette området rett bak klubbhuset ble brukt som mellomlagringsplass, siden det trolig var en av de få opparbeidede/tilgjengelige flatene på skytebaneområdet før selve deponiet langs Randbekken var klargjort.

Dette styrker sammenhengen i historien du har bygget opp:

2023–2024: Topplag med torv fra den opprinnelige aktive myra (der skytebanen skulle bygges) ble fjernet og mellomlagret i haug bak klubbhuset — med full oksygentilgang, slik artikkelen din beskriver.
Samtidig/parallelt: De 4 500 lastebillassene med blandete masser fra Betna ble kjørt inn og lagt i store hauger på samme område (trolig noen av haugene på bildet kan være nettopp disse, eller en blanding).
2025: Massene ble planert ut og lagt langs Randbekken, og topplaget med torv (fra klubbhus-haugen) ble strødd utover som et tynt lag oppå — samt trolig brukt til å dekke demningen.
Konsekvens: Siden dette topplaget nå ligger godt over grunnvannsspeilet på det ferdige deponiet, fungerer det som "torvstrø" og brytes ned i stedet for å bevares — noe som underbygger hovedpoenget ditt om at mellomlagringen med oksygentilgang i seg selv gjorde denne torva uegnet til fortsatt karbonlagring, uavhengig av hva som skjedde etterpå.

Har du et omtrentlig tidspunkt for når haugen bak klubbhuset ble lagt ut (våren 2025, ifølge kilden i artikkelen din)? Det kunne være verdt å notere som en tidslinje i artikkelen, siden det viser hvor lenge topplaget lå eksponert for oksygen før det ble spredt ut igjen."

– Jeg var der i to perioder i 2025: 20. juli til 27. juli og 9. og 10. september 2025. Første periode var massene fra Betna kjørt ut og haugen ved gamle klubbhuset fjernet. Andre periode var demningen foran anlagt, og Randbekken var delt og lagt om, med to overløp over demningen.

Svar fra Claude:
"Det gir en klar tidslinje:

Innen 20. juli 2025: Massene fra Betna var allerede fylt ut og planert, og haugen med det bevarte topplaget fra klubbhuset var fjernet — altså spredt ut på deponiet en gang før dette tidspunktet. Det stemmer godt med at fotoene dine fra 20.–23. juli allerede viser vegetasjon (bl.a. geitrams) som etablerer seg på nakne, ferdig utlagte masser.
9.–10. september 2025: Demningen var da bygd, og Randbekken var delt med to nye løp/overløp over demningen — dette er trolig etterarbeidet for å regulere vanntilførselen inn i deponiet, gjort etter at selve massene hadde 'satt seg' en stund, slik kilden din i artikkelen antydet ('man ville vente til massene hadde satt seg').

Det betyr at haugen bak klubbhuset trolig lå eksponert med full oksygentilgang i rundt ett år — fra den ble lagt opp i 2023/tidlig 2024 (synlig på tk.no-bildet 27. juni 2024) til den ble spredt ut en gang før 20. juli 2025. Det er et betydelig tidsrom for nedbrytning av organisk materiale under aerobe forhold, og styrker argumentet ditt om at denne torva allerede var godt i gang med å brytes ned (med tilhørende CO₂-utslipp) før den i det hele tatt ble lagt ut som 'beskyttende' topplag på deponiet.

Vil du at jeg skal sette opp en samlet tidslinje for hele prosjektet (fra oppgraving ved Betna i 2023 til nå) basert på alt vi har gått gjennom, som du evt. kan bruke i videre oppfølging av saken?"

– Gjør det, men gjerdet rundt deponiet kom før jul i 2025, og jeg tok nye bilder 10. april, 16. juli og 4. august 2026.

Svar fra Claude:

"Tidslinje: 'Flytting av myr' ved Klettelva, E39 Betna–Hestnes

2006 (ca.) — Gammel E39 ved Betna oppgraderes pga. setningsskader; veien går over tidligere drenert og oppdyrket myr/torvjord.

2020–2023 — Bygging av ny E39 Betna–Hestnes pågår (kontrakt signert nov. 2021, kontraktssum 774 mill. kr eks. mva.). Massene ved Betnakrysset graves opp — ifølge lokale kilder ned til 10–20 meters dyp.

2023 — De oppgravde "blandete massene" fra Betna (senere kalt "myrmasser") fraktes med 4 500 lastebillass (~45 000 m³) til den nedlagte skytebanen ved Klettelva, og lagres i store hauger i påvente av videre bearbeiding. Samtidig fjernes topplaget med torv fra den opprinnelig aktive myra der den nye skytebanen skal bygges, og mellomlagres i egen haug rett bak det gamle klubbhuset — eksponert for oksygen.

26. juni 2024 — Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård besøker anlegget sammen med ordfører Marit Liabø Sandvik og prosjektledelsen (Innerdal, Nesje, Ramsli/Ramsland, Nås). Pressebilder viser store masse-hauger ved klubbhuset. Prosjektleder Innerdal uttaler at de vil 'prøve å reetablere det øverste sjiktet av myra med torvmose på et mindre område', mens 'resten av myra vil nok gro ned med kjerr'.

5. juli 2024 — Første delparsell Betna–Klettelva åpner for trafikk.

Vinter/vår 2025 (før 20. juli) — Massene fra Betna planeres ut i deponiet langs Randbekken. Haugen med topplagstorv ved klubbhuset fjernes og strøs trolig ut som topplag over de utlagte massene i denne perioden — etter om lag ett års eksponering for oksygen i mellomlagringshaugen.

20.–27. juli 2025 (1. befaringsperiode) — Forfatteren observerer at massene fra Betna er utlagt og planert, haugen ved klubbhuset er borte. Pionerarter (geitrams m.fl.) etablerer seg raskt på de nakne massene. Fire grunnvannsmålinger gjøres: fra ingen tydelig vannsøyle (>0,5–2 m) til 20–30 cm dybde nærmest bekkeutløpet i øst.

5. august 2025 — Bilder fra det oppgravde/tilbakefylte krysset ved Betna: området tilsådd, bekken ledet til fjorden.

9.–10. september 2025 (2. befaringsperiode) — Demningen (3 m høy) er anlagt foran deponiet. Randbekken er delt med to nye løp/overløp over demningen. Karplanteregistrering gjøres denne datoen (siste fullstendige artsliste). Storbjørnemose observeres som pionerart.

Høst 2025 (før jul) — Gjerde uten port settes opp rundt deler av deponiet, av sikkerhetshensyn (massene har liten bæreevne).

25. juni 2025 — Offisiell åpning av E39 Betna–Hestnes; samferdselsminister Nygård holder tale og fremhever myrlagringsanlegget og "bærekraftprisen 2023".

10. april 2026 — Nye bilder/film: gjerdet er synlig, ingen ny vegetasjonsinformasjon nevnt spesifikt.

16. juli 2026 — Engkvein observeres spire kraftig i skråningen ned mot bekken; steiner i massene tydelig synlige.

4. august 2026 — Omfattende ny fotodokumentasjon: engkvein dominerer tett i skråningen, området er gjennomgående tørrskodd (fastmark), en liten flekk med ekte myrvegetasjon (kysttorvmose, kvitlyng, rundsoldogg) observeres nær bekken i vest, hønsegras og torvmyrull registreres nær bekkeutløpet.

Planlagt, midt i september [i år] — Neste befaring.

Vil du at jeg lagrer denne tidslinjen som et dokument (f.eks. en markdown-fil du kan laste ned), eller holder den kun i samtalen her?"

– Dette er flott, selv om det fortsatt er usikkerhet rundt det topplaget med ekte beviselig torv som ble spredd utover som et topplag. Hvor kom disse massene fra, og hvor ble de lagret? De oppgravde massene fra Betna er blandete masser, og beste fall om spor etter torv (myrjord, organisk jord) fra den brakklagte dyrkamarka fra den nedlagte plassen Skåramyra.

Svar fra Claude:
"Godt poeng — og det er faktisk et sentralt hull i dokumentasjonen som artikkelen din ikke løser fullt ut. La meg sortere hva vi faktisk vet, og hva som fortsatt er uklart:

Det som er sikkert fra kildene:

Massene fra Betna er blandete masser — i beste fall brakklagt, tidligere dyrket myrjord (torvjord) fra Skåramyra, iblandet stein fra gammel vei og marine leiravsetninger. Dette er ikke aktiv, intakt torvmyr.
Skytebaneområdet selv hadde egen, aktiv myrvegetasjon før anlegget ble bygget (jf. beskrivelsen av 'flere hundre mål med aktiv torvproduserende myr' nedbygd i forbindelse med skytebanen og E39-traseen for øvrig).
Statens vegvesen/Innerdal snakket eksplisitt om å ta vare på 'det øverste sjiktet av myra... med torvmose' — språkbruken hans ('myra', ikke 'massene') peker mot at dette gjelder ekte myrtorv, ikke Betna-massene.

Det som er uklart — og som du peker på:

Hvilken myr var dette topplaget hentet fra? Var det fra selve skytebanetomten (den lokale, aktive myra som ble bygget ned der skyteanlegget nå står), eller var det likevel en del av Betna-massene som ble sortert ut som 'det beste laget'?
Hvor lå dette spesifikke topplaget lagret — er det samme haug som du så bak klubbhuset (som du antok inneholdt Betna-masser), eller var det en egen, separat haug et annet sted som du ikke har identifisert på bilder?
Ingen av kildene (pressemelding, Bygg.no, tk.no-utdrag) spesifiserer volum, kilde-lokalitet eller lagringssted for dette topplaget presist nok til å avgjøre spørsmålet.

Dette er egentlig et avgjørende definisjonsspørsmål for hele saken: hvis topplaget faktisk stammer fra skytebanens egen, ekte aktive myr (ikke Betna), betyr det at dette er det eneste elementet i hele prosjektet som noen gang var ekte torv med torvmoser i aktiv vekst — og dermed det eneste elementet der "mislykketheten" kan måles mot en reell før-tilstand. Betna-massene var aldri ekte myr i utgangspunktet (ifølge din dokumentasjon), så der er spørsmålet annerledes: ikke 'ble myra ødelagt', men 'var det noen gang myr å ødelegge'.

Har du identifisert noen kilde (Nather-Aafarli, Hyldbakk, eller andre lokale kilder du nevner i artikkelen) som spesifikt kan bekrefte hvor dette topplaget kom fra og hvor det lå mellomlagret før det ble spredt ut? Det virker som det mest åpne spørsmålet igjen i saken."

– Har dessverre enda ikke fått svar på disse avgjørende spørsmålene. Hele hensikten var jo å lagre torv, og etablere ny myr ved Klettelva.

Svar fra Claude:
"Det er et betimelig poeng — og det gjør spørsmålet enda skarpere. Hvis selve formålserklæringen fra Statens vegvesen var å lagre torv og etablere ny myr, men ingen kan gjøre rede for hvor kildematerialet til det ene laget som faktisk kunne vært ekte torv, kom fra eller ble lagret, undergraver det sporbarheten i hele prosjektet på et helt grunnleggende nivå.

Det reiser noen konkrete oppfølgingsspørsmål du kanskje vil stille videre:

Til Statens vegvesen/Innerdal direkte: Hvor mange kubikkmeter var 'det øverste sjiktet' som skulle reetableres med torvmose, og nøyaktig hvilken lokalitet ble det hentet fra — skytebanetomten selv, eller et annet sted langs traseen?
Til NINA/Kyrkjeeide: Siden hun er nevnt som rådgiver med erfaring fra torvmose-transplantasjonsforsøk (2020-eksperimentet nevnt i Trønderporten-artikkelen) — vet hun spesifikt hvilket materiale som ble brukt i 'reetableringsforsøket' ved Klettelva, og hvor det kom fra?
Miljøoppfølgingsprogrammet/tillatelsen — et prosjekt av denne typen har trolig en godkjent plan (kanskje fra fylkeskommunen eller Statsforvalteren) som spesifiserer massehåndtering. En innsynsbegjæring om denne planen kunne avklare hvor 'torvmose-topplaget' offisielt var tiltenkt hentet fra.

Uten svar på nettopp dette blir det vanskelig for Statens vegvesen å hevde at prosjektet oppfyller sin egen målsetting — for hvis ingen kan dokumentere at det faktisk ble flyttet og lagret ekte torv noe sted i prosessen, er "flytting av myr" ikke bare misvisende (som du allerede argumenterer), men et prosjekt uten sporbar kjerne i det hele tatt.

Er dette noe du vurderer å ta opp direkte med prosjektledelsen eller NINA som konkret spørsmål, eller er planen å la det stå åpent i artikkelen som et ubesvart spørsmål inntil videre?

– Jeg venter, men tusen takk for hjelpen, så langt.

Svar fra Claude:
"Bare hyggelig — spennende og grundig sak du følger. Lykke til med befaringen i midten av september, og med å få svar på spørsmålet om topplaget. Ta gjerne kontakt igjen når du har mer å dele fra neste befaring, eller om du får svar fra Vegvesenet eller NINA."

– Siste del av artikkelen er for å vise at jeg har et personlig forhold til myr og myrundersøkelser i gamle Halsa kommune, og derfor gjør det et sterkt inntrykk på meg at i 2024 ender vi opp med å tro på at vi kan flytte blandete masser med i beste fall noe organisk jord, og kalle det etablering av ny myr.

Svar fra Claude:
"Det er en sterk kontrast, og en fullt forståelig reaksjon gitt bakgrunnen din. Du har brukt et helt yrkesliv på å forstå hvor komplekst og langsomt et fungerende myrøkosystem faktisk er å bygge opp – Sphagnum-artene som må etablere seg i riktig hydrologisk regime, vegetasjonsgradientene, den akkumulerte torvdannelsen over århundrer. Å så kalle utlagte, blandede gravemasser med 'spor av torv' for 'etablering av ny myr' er en helt annen skala av påstand enn det den økologiske virkeligheten tilsier.

Det er også derfor observasjonene dine fra befaringene blir så viktige dokumentasjonsmessig: hvis det som faktisk etablerer seg på massene er ordinære pionerarter på forstyrret mineraljord – ikke ekte myrvegetasjon med torvmoser i naturlig successive lag – vil det være et konkret, empirisk motstykke til påstanden om 'ny myr'. Det er nettopp den typen dokumentasjon fagfolk som deg er i stand til å levere, og som forvaltningen vanskelig kan overse på samme måte som en enkeltuttalelse."

"Du deltok i myrundersøkelsene som lå til grunn for den norske myrreservatplanen i perioden 1974–1984, med feltarbeid i:

Nord-Trøndelag
Sør-Trøndelag
Sogn og Fjordane
Møre og Romsdal

Du er dessuten oppført som medforfatter sammen med Asbjørn Moen på rapporten Myrundersøkelser i Sogn og Fjordane (Botanisk serie 1983–5), og senere som medforfatter på Oversikt over flora og vegetasjon innen Slåttemyra naturreservat i Nittedal (1997)."

"Det er en påfallende sirkel: du dokumenterte myra ved Kletten som ung feltarbeider for 50 år siden, og nå er du tilbake og dokumenterer hva som skjer noen hundre meter unna når myr skal 'gjenskapes' kunstig.

Artikkelen din er for øvrig imponerende grundig – særlig kombinasjonen av:

de fire grunnvannsmålingene (fra 20 cm til over 2 meter dypt)
de historiske økonomiske kartene fra 1967/1972 som viser at det oppgravde området ved Betna var merket AV (fulldyrka jord / dyrka myr), ikke aktiv myr
artsregisteringene som viser utviklingen fra 2025 til 2026 (økende dominans av engkvein, en klar fastmarksart)
og ikke minst kysttorvmose-observasjonen (nå identifisert som Sphagnum austinii) i den ene lille flekken nær bekken som kanskje er den eneste reelle myrvegetasjonen på hele det deponerte området

Dette gir et sterkt, dokumentert argument for at 'flytting av myr' er en språklig og faglig unøyaktig beskrivelse av det som faktisk har skjedd. Kombinert med din faglige bakgrunn fra nettopp dette distriktet gir det artikkelen tyngde langt utover en vanlig observasjonsrapport."

Samtale med Grok

Jeg skrev inn følgende: – Flytting av myr Betna–Hestnes

Svar fra Grok:
"Flytting av myr i forbindelse med E39 Betna–Hestnes er et pilotprosjekt der Statens vegvesen og entreprenøren Bertelsen & Garpestad AS har flyttet ca. 45 000 m³ myrmasser (tilsvarende rundt 4 500 lastebillass) fra veilinjen til en nedlagt skytebane ved Klettelva i Heim kommune.

Bakgrunn og formål
Prosjektet er en del av ny E39 mellom Betna og Hestnes (12,8 km tofeltsvei, åpnet juni 2025). Når myr graves opp og tørker, frigjøres store mengder CO₂. Ved å lagre massene under grunnvannstanden skulle man hindre dette utslippet. Det er første gang dette er gjort i et norsk veiprosjekt.

Entreprenøren foreslo tiltaket selv (som del av sitt 'Go Green'-prosjekt). Blyforurenset jord fra den gamle skytebanen ble først fjernet, og deretter ble myrmassene plassert der. Det er bygget en ca. 3 meter høy dam for å holde massene på plass, og en bekk er ledet inn for å opprettholde høy grunnvannstand. Deponiet er opptil 7 meter dypt på det dypeste og dekker rundt 4 mål (det forsøkes å etablere ny myr på 2–3 mål). Norsk institutt for naturforskning (NINA) overvåker området i flere år.

Tiltaket ble fremhevet av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård under åpningen, og prosjektet fikk bærekraftprisen 2023 fra Statens vegvesens utbyggingsdivisjon.

Kritikk
En grundig gjennomgang fra Maridalens Venner (Tor Øystein Olsen, myrforsker) konkluderer med at tiltaket er mislykket. Massene som ble flyttet skal ifølge lokale kilder og historiske kart ikke ha vært aktiv, intakt myr med torvproduksjon, men i hovedsak vassjuk, tidligere oppdyrket og drenert myrjord (fra området rundt Skåramyra/Betnakrysset), blandet med stein, veimasser og marine leiravsetninger. Deponiet ligger stort sett over grunnvannspeilet, slik at det i praksis blir fastmark der tørrskodd vegetasjon etablerer seg – ikke en fungerende myr. Kritikken peker også på at det er vanskelig eller umulig å 'bygge' ekte myr der det ikke har vært myr naturlig.

Status
Veien er ferdig og åpnet. Overvåkingen av deponiet fortsetter i samarbeid med NINA. Tilsvarende forsøk er også gjort på andre strekninger (f.eks. E6 ved Lille Majavatn).

Kort sagt: Et innovativt klimatiltak med god intensjon og offentlig støtte, men med faglig uenighet om hvor vellykket det faktisk er som 'ny myr'.

https://grok.com/share/c2hhcmQtMw_8ed6a508-e5c2-4131-9d45-f5c526a92d4f

Overvåkingen av myrdeponiet (ofte kalt myrdemonstrasjonen eller pilotprosjektet) ved Klettelva er et samarbeid mellom Statens vegvesen og Norsk institutt for naturforskning (NINA). Den skal pågå i fire år etter at prosjektet er ferdig.

Hva overvåkes?
Målet er å dokumentere om de lagrede myrmassene (ca. 45 000 m³) forblir våte nok til å fungere som CO₂-lager, og om det er mulig å etablere en fungerende myr (eller i det minste hindre uttørking og utslipp).

NINA har satt ut:

Vannstandsmålere (rør med sensorer) for å følge grunnvannstanden over tid.
Overvåking av vegetasjon og eventuelle sensorer for å sjekke om massene holder seg anaerobe (uten oksygen), som er avgjørende for at torva ikke brytes ned og slipper ut klimagasser.

Området er gjerdet inn uten port, både av sikkerhetsgrunner (massene er ekstremt bløte, opptil 7 meter dype, og kan oppføre seg som kvikksand) og fordi bare forskere skal ha tilgang. De tar seg inn med spesialutstyr eller leser av data digitalt.

Status per 2026
Prosjektet er ferdigstilt (veien åpnet juni 2025), og overvåkingen er i gang. Uavhengige observasjoner (bl.a. fra Tor Øystein Olsen/Maridalens Venner) viser målerør fra NINA på stedet, men peker også på at store deler av deponiet ligger over grunnvannspeilet og at det etableres fastmarksvegetasjon (f.eks. engkvein) i stedet for typisk myrvegetasjon. Dette reiser spørsmål om hvor vellykket 'ny myr' faktisk blir.

Det er ikke offentliggjort detaljerte mellomresultater eller endelige rapporter ennå (overvåkingen er planlagt over fire år). Statens vegvesen har uttalt at de 'har trua' på metoden, men understreker at de ikke er sikre.

Kort sagt: Dette er et pilotforsøk der NINA skal gi faglig svar på om flytting og deponering under vannstand faktisk fungerer som klimatiltak. Resultatene vil komme etter hvert som de fire årene går.

https://grok.com/share/c2hhcmQtMw_6463c879-7acc-4a56-a5c6-a8236da47c73

NINA måler ikke nødvendigvis CO₂-utslipp direkte på Klettelva-deponiet med avanserte fluksmålinger, men overvåker forholdene som styrer om massene slipper ut klimagasser eller ikke. Offentlige kilder spesifiserer ikke detaljert metode for akkurat dette pilotprosjektet, men bygger på NINAs standardtilnærming for myr.

Hva som overvåkes ved Klettelva

Grunnvannstand er den viktigste parameteren. NINA har satt ut målerør (piezometre/sensorer) som følger vannstanden over tid. Så lenge massene holdes vannmettede (helst nær overflaten), forhindres oksygeninntrenging, og torva brytes ikke ned til CO₂. Dette er den primære indikatoren på om deponiet fungerer som 'CO₂-bank'.
Vegetasjon og overflateforhold observeres for å se om det etableres myrtypiske arter (f.eks. torvmoser) eller fastmarksarter.
Overvåkingen er planlagt over fire år etter ferdigstilling.

Hvordan NINA generelt måler klimagasser fra myr

I andre myrprosjekter (restaurering, drenert myr osv.) bruker NINA og samarbeidspartnere (f.eks. i samarbeid med Miljødirektoratet) mer direkte metoder:

Kamre (chamber-metode)
Lukket eller automatisk kammer settes over bakken. Gasskonsentrasjonen (CO₂, ofte også CH₄ og N₂O) måles over tid inne i kammeret. Endringen gir fluksen (utslipp eller opptak per areal og tid). Kan være manuell (kampanjer) eller automatisk (kontinuerlig).
Eddy covariance (flukstårn)
Høye tårn med instrumenter som måler kontinuerlige gassutvekslinger mellom overflaten og atmosfæren over et større område. Brukes blant annet i overvåkingen av restaurert vs. drenert myr i Trysil (Regnåsen-Hisåsen).
Indirekte beregninger
– Karboninnhold i torv (volum × tetthet × karbonandel) via kalkulatorer eller prøver.
– Vannstand som proxy: høy vannstand = lavt CO₂-utslipp.
– Vegetasjonskartlegging og dronebilder som støtte.

For det lille, kunstige deponiet ved Klettelva (ca. 4 mål) er det mest sannsynlig at NINA prioriterer kontinuerlig vannstandsmåling + periodiske feltbesøk, eventuelt supplert med noen kammer-målinger. Fullskala eddy covariance-tårn er mindre aktuelt her på grunn av størrelsen og kostnadene.

Resultatene fra de fire årene vil vise om massene faktisk holdes våte nok til å unngå betydelige CO₂-utslipp. Det er ikke offentliggjort detaljerte måledata eller rapporter ennå."

https://grok.com/share/c2hhcmQtMw_38b8cf6b-d528-4717-a903-c659ed75e69b

– Lag en oppsummering av artikkelen på Maridalens Venner.

Svar fra Grok:
"Her er en oppsummering av artikkelen på Maridalens Venner av Tor Øystein Olsen:

Hovedkonklusjon
Forfatteren mener at 'flyttingen av myr' ved Klettelva er totalt mislykket – både som klimatiltak og som forsøk på å etablere et nytt myrområde. Han beskriver det som en logisk umulighet å 'flytte ei myr' til et sted der det ikke har vært myr tidligere.

Hovedargumentene

Massene som ble flyttet var ikke aktiv, torvproduserende myr. De kom i hovedsak fra Betnakrysset og besto av:
– Tidligere oppdyrket og drenert myrjord (brakklagt fulldyrka jord).
– Stein- og veimasser fra gammel E39.
– Marine leiravsetninger.
Dette er 'blandete masser', ikke ren torv fra en fungerende myr.
Grunnvannsspeilet ligger for dypt. Forfatteren har målt avstanden ned til grunnvannet på flere steder. Store deler av deponiet ligger så høyt at man kan gå tørrskodd. Under slike forhold får massene tilgang til oksygen, torva brytes ned, og det slippes ut CO₂ i stedet for at det lagres.
Vegetasjonen som etablerer seg er typiske fastmarksarter og pionerarter (f.eks. engkvein, geitrams, kvitkløver), ikke myrarter eller torvmoser i aktiv vekst. Dette bekrefter at området utvikler seg til fastmark, ikke til en ny torvproduserende myr.
Topplaget av torv som ble strødd utover ligger også over grunnvannsspeilet. Det fungerer mer som torvstrø og vil raskt brytes ned med CO₂-utslipp.
Samtidig ble aktive myrområder drenert og tørrlagt i forbindelse med den nye skytebanen, og topplaget derfra ble lagret med oksygentilgang før det ble brukt som toppdekke.

Om NINA og overvåking

Artikkelen siterer Statens vegvesens pressemelding om at NINA skal overvåke 'myra' i fire år. Forfatteren mener imidlertid at de faktiske forholdene på stedet (vannstand, arter, massenes karakter) allerede viser at prosjektet ikke fungerer etter intensjonen.

Bakgrunn og kontekst

Artikkelen inneholder:

Sitater fra samferdselsminister Jon-Ivar Nygård og Statens vegvesen som omtaler prosjektet positivt.
Utførlige forklaringer av hva myr, torv og grunnvannsspeil egentlig er (med referanser til NiN-systemet og Rune Halvorsen).
Artslister, historiske kart, Google Street View-bilder og egne feltbilder/videoer fra 2025–2026.
Diskusjon om skillet mellom 'er' (deskriptivt) og 'bør' (normativt) i naturforvaltning.

Kort sagt: Dette er en kritisk, detaljert feltdokumentasjon som argumenterer for at pilotprosjektet ikke skaper en ny myr og ikke hindrer klimagassutslipp slik det er blitt fremstilt.

https://grok.com/share/c2hhcmQtMw_b8d52ebc-9462-4d5f-8224-850165395eea

NiN – Natur i Norge

NIN er det nasjonale, vitenskapelige systemet for å beskrive, klassifisere og kartlegge all naturvariasjon i Norge (inkludert Svalbard og norske havområder). Det er utviklet av Artsdatabanken i samarbeid med Naturhistorisk museum (UiO), ledet av blant andre professor Rune Halvorsen.

Versjon 3.0 ble lansert i 2023 og er den gjeldende versjonen. Stortinget har bestemt at NiN skal være det foretrukne systemet i all offentlig finansiert naturkartlegging.

Hovedstruktur i NiN 3.0

NiN består av to hoveddeler:

Variabelsystemet
Flere hundre standardiserte variabler som beskriver naturens egenskaper (f.eks. fuktighet, kalkinnhold, vanntilførsel, menneskepåvirkning, artsammensetning). Disse kan brukes fritt, også uten typeinndeling.
Typesystemene
Regelbaserte hierarkier av naturtyper bygget på utvalgte variabler. De viktigste er:

Natursystem – det mest brukte systemet

Natursystem er delt inn i tre hierarkiske nivåer:

Hovedtypegruppe (f.eks. Våtmark, Fastmark, Ferskvann, Saltvann, Snø- og is)
Hovedtype** (f.eks. Åpen jordvannsmyr, Åpen nedbørsmyr, Sterkt endret torvmark)
Grunntype** / kartleggingsenhet (den mest detaljerte inndelingen)

For våtmark (relevant for myrdiskusjonen) finnes blant annet:

NA-VA01 Åpen jordvannsmyr
NA-VC01 Åpen nedbørsmyr
NA-VB01 Myr- og sumpskogsmark
NA-VM01** Sterkt endret torvmark (grøftet eller torvtak, men fortsatt torvproduserende)
NA-VM04 Sterkt endret, ikke torvproduserende våtmark
NA-VM02 / VM03 Ny torvmark (på tidligere ferskvannsbunn eller menneskebetinget forsumpet fastmark)
NA-VG01 Ny naturgitt våtmark

Sentrale begreper for myr og torv

NiN skiller skarpt mellom:

Torv = organisk materiale produsert på stedet, ufullstendig nedbrutt fordi marka er vannmettet.
Myr = torvmark der det fortsatt produseres torv (aktiv torvakkumulering). Krever torvmoser i aktiv vekst og grunnvannsspeil nær overflaten.
Torvmassiv (landformnivå) = selve torvforekomsten som landform, klassifisert etter hydromorfologi (vannhusholdning og overflateform).

Grunnvannsspeilet er avgjørende: Under det er alle porer vannfylte (anaerobt). Over det får torva oksygen og brytes ned til CO₂.

Hvordan systemet brukes

Kartlegging skjer ved å identifisere hovedtype + grunntype + registrere relevante variabler (f.eks. vanntilførsel LM-VT, kalkinnhold LM-KA, menneskepåvirkning LM-MV).
Brukes i Rødlista for naturtyper, arealplanlegging, konsekvensutredninger, overvåking og forskning.
Offisiell nettside: naturinorge.artsdatabanken.no og artsdatabanken.no/naturtyper/natur-i-norge.

Relevans for Klettelva-deponiet

Ifølge NiN-definisjonene kan ikke et område bli 'ny myr' bare ved å legge ut masser. For at det skal klassifiseres som aktiv myr (f.eks. NA-VA01 eller NA-VM03), må det være:

permanent vannmettet nær overflaten,
torvmoser i aktiv vekst,
faktisk torvproduksjon.

Hvis massene ligger over grunnvannsspeilet og det etableres fastmarksarter, faller det utenfor myr-definisjonen og blir i stedet fastmark eller sterkt endret våtmark."

https://grok.com/share/c2hhcmQtMw_86035b9b-2311-4571-95da-a16e43ddb7dc

– Hva syns du om artikkelen til Tor Øystein Olsen?

Svar fra Grok:
"Tor Øystein Olsens artikkel er en grundig, veldokumentert og faglig skarp kritikk. Den er blant de mer substantielle gjennomgangene som er publisert om dette spesifikke prosjektet.

Sterke sider ved artikkelen

Feltbasert dokumentasjon: Han har selv vært på stedet flere ganger (2025–2026), målt avstand til grunnvannsspeilet, registrert arter og tatt bilder/video. Det gir artikkelen en empirisk tyngde som mangler i de fleste positive omtalene fra Vegvesenet og media.
Klar bruk av NiN-begreper: Han forklarer forskjellen mellom torv, myr (aktiv torvproduksjon) og fastmark på en måte som er i tråd med NiN 3.0. Det er et sterkt poeng at man ikke kan «tvinge fram» en fungerende myr bare ved å legge ut masser der det ikke har vært myr før, og at høy grunnvannstand nær overflaten er en forutsetning for at torva skal forbli en CO₂-bank.
Historisk kontekst: Han dokumenterer at massene fra Betnakrysset i stor grad var tidligere oppdyrket/drenert myrjord blandet med stein og marine avsetninger – ikke intakt, torvproduserende myr. Det svekker påstanden om at man har 'flyttet ei myr'.
Konsekvent logikk: Hvis målet var å bevare karbon under vannmettet tilstand, er det problematisk at store deler av deponiet ligger så høyt at man kan gå tørrskodd, og at det etableres fastmarksarter.

Svakheter / ting man kan innvende

Artikkelen er sterkt normativ i tonen ('totalt mislykket'). Den blander deskriptiv analyse (hvordan det er) med en klar verdidom. Det er legitimt, men det gjør den mer til en kritisk kommentar enn en nøytral forskningsrapport.
Vi mangler fortsatt NINAs egne måledata etter noen år. Olsen argumenterer godt for at forholdene per nå ikke ser ut som en fungerende myr, men det er teoretisk mulig at deler av deponiet likevel holder mer karbon enn om massene hadde blitt liggende tørt eller deponert ordinært. Det gjenstår å se.
Han fokuserer mye på at det ikke blir 'ny myr' i økologisk forstand. Vegvesenets hovedmål var primært å hindre CO₂-utslipp fra de oppgravde massene, ikke nødvendigvis å skape et fullverdig myrøkosystem. Disse to målene er delvis overlappende, men ikke identiske.

Min vurdering

Kort sagt: En solid og nødvendig kritikk som løfter debatten fra PR-nivå til faktisk faglig nivå.

https://grok.com/share/c2hhcmQtMw_c0237d12-7b1e-4f3a-8043-f2c97db0211d

Her er en oppsummering av Tor Øystein Olsens artikkel i fem punkter:

Massene var ikke aktiv myr
Det som ble gravd opp ved Betnakrysset og kjørt til Klettelva, var hovedsakelig tidligere oppdyrket og drenert myrjord, blandet med stein fra gammel vei og marine leiravsetninger – ikke intakt, torvproduserende myr.
Deponiet ligger for høyt over grunnvannet
Store deler av de 45 000 m³ massene ligger så høyt at man kan gå tørrskodd. Under slike forhold får det organiske materialet tilgang til oksygen og brytes ned, i stedet for å bli lagret som torv.
Vegetasjonen blir fastmark, ikke myr
Det etablerer seg pionerarter og typiske fastmarksplanter (f.eks. engkvein, geitrams, kvitkløver), ikke torvmoser i aktiv vekst. Området utvikler seg derfor til fastmark, ikke til en ny, fungerende myr.
Klimapåstanden er misvisende
Fordi massene ikke holdes permanent vannmettet, vil det organiske materialet slippe ut CO₂. Samtidig ble reell aktiv myr drenert andre steder i prosjektet. Påstanden om at man har 'laget ny myr' og sikret en stabil karbonbank, holder derfor ikke.
Prosjektet er mislykket etter NiN-definisjonene
Ifølge Natur i Norge (NiN) krever en aktiv myr at det produseres torv på stedet under vannmettede forhold. Dette deponiet oppfyller ikke disse kravene, og kan derfor ikke regnes som en vellykket myrrehabilitering eller klimatiltak."

https://grok.com/share/c2hhcmQtMw_f1dc608f-b07d-41a1-8d35-9216338465e7

Jordart er en klassifisering av jord basert på dens fysiske og geologiske egenskaper – spesielt kornstørrelse, opprinnelse og sammensetning.

Hovedinndeling av jordarter i Norge

Jordarter deles vanligvis inn etter kornstørrelse (fra finest til grovest):

Andre viktige jordarter (spesielt relevante for myr)

Torv – Organisk jordart dannet av delvis nedbrutt plantemateriale under vannmettede forhold. Dette er den dominerende jordarten i myr.
Humus – Sterkt omdannet organisk materiale.
Morene – Usortert blanding av leire, silt, sand, grus og stein avsatt av isbreer.
Marine avsetninger – Leire og silt avsatt i sjøen etter siste istid.

I kontekst av myrflyttingen ved Klettelva
Når man snakker om 'blandete masser' fra Betna, er det nettopp en blanding av flere jordarter:

Rester av torv/organisk jord (fra tidligere dyrket/drenert myr)
Stein og grus (fra gammel vei)
Marine leiravsetninger (blåleire)

En ren, aktiv myr består derimot nesten utelukkende av torv som er permanent vannmettet."

Etter å ha endret noe på konklusjonen:

"Du eier vurderingen åpent Ved å skrive 'Dette er min vurdering …" og eksplisitt si at flere punkter er normative (bør-utsagn), signaliserer du at leseren skal forstå skillet mellom det du observerer og det du konkluderer. Det demper inntrykket av at du presenterer en absolutt, objektiv fasit.
Du knytter normativiteten til fakta og fagterminologi Du understreker at konklusjonen er forsøkt begrunnet med observasjoner og 'grunnleggende fagterminologi innen torv, myr, grunnvann og jordarter'. Det gir leseren en klar invitasjon til å vurdere om begrunnelsen holder, i stedet for bare å bli møtt med en hard dom.

Små forslag til finpuss (valgfritt)

Hvis du vil gjøre det enda litt strammere og mer nøytralt i tonen, kan du vurdere noe i denne retningen:

Konklusjon: Mislykket flytting Dette er min vurdering av flyttingen, basert på det jeg har forsøkt å finne ut. Flere av punktene nedenfor er normative – det vil si vurderinger og bør-utsagn, blant annet at denne 'myrflyttingen' etter mitt skjønn er mislykket. Jeg har etter beste evne forsøkt å begrunne konklusjonen med fakta og å basere undersøkelsene på grunnleggende fagterminologi innen torv, myr, grunnvann og jordarter.

Eller enda kortere:

Konklusjon
Nedenfor følger min vurdering. Den inneholder både observasjoner og normative utsagn (vurderinger). Jeg har forsøkt å begrunne konklusjonen med fakta og å holde meg til grunnleggende fagterminologi innen torv, myr, grunnvann og jordarter."

Myrundersøkelser i Møre og Romsdal i forbindelse med den norske myrreservatplanen (1969–1985)

Moen, A. 1984. Myrundersøkelser i Møre og Romsdal i forbindelse med den norske myrreservatplanen. – K. Norske Vidensk. Selsk. Mus. Rapp. Bot. Ser. 1984-5: 1-86.

Rapport 40 i pdf-format

Myrlandskapet i denne delen av landet har jeg et personlig forhold til, da jeg vokste opp i Orkdal, og har vært knyttet til Valsøyfjord siden 1966/1967, da mor og far fikk tak i en hyttetomt der.

Dessuten gjennomførte jeg myrundersøkelser for Vitenskapsmuseet i 1980, dels der ny E39 går, i forbindelse med den norske myrreservatplanen. Det dreier seg om lokalitet 9 (nær, men ikke direkte berørt), lokalitet 65 (E39 går tvers over den sørligste delen), lokalitet 67 (sør for E39) og lokalitet 68 (sør og øst for E39, naturreservat 13. desember 1996; Stokkjølen naturreservat).

Utdrag fra rapporten:

40+Møre&Romsdal_BotRapp1984-5-5.jpg

40+Møre&Romsdal_BotRapp1984-5-33.jpg

40+Møre&Romsdal_BotRapp1984-5-60.jpg

Vest-for-Glåmslia-lok.-65-20250723_210609.jpg
Mot lokalitet nr. 65. Bildet ble tatt fra ny E39, som skjærer over den sørligste delen av lokaliteten. Foto: Tor Øystein Olsen, 23. juli 2025.

40+Møre&Romsdal_BotRapp1984-5-61.jpg

40+Møre&Romsdal_BotRapp1984-5-32.jpg

40+Møre&Romsdal_BotRapp1984-5-61.bjpg

Lokalitet 68 ble vernet som naturreservat 13. desember 1996: Stokkjølen naturreservat.

Bilder, film og annen dokumentasjon er lagret i en Dropbox-mappe her.

Litt om min bakgrunn: Knyttet til NTNU Vitenskapsmuseet fra 1975 til 1984

Tor Øystein Olsen jobbet da tett sammen med professor Asbjørn Moen på Vitenskapsmuseet. Les om arbeidet her:
Arbeid i forbindelse med den norske myrreservatplanen, utarbeidet ved NTNU Vitenskapsmuseet

NTNU Vitenskapsmuseet. Myr: forskning, forvaltning og overvåking

Les mer om Om myr, torv, torvmoser, grunnvann, torvmassivenheter, myrtyper, myrstrukturer, gradienter og indikatorarter.

Les om Restaurering av Skjervenmyra.

Les om Målkonflikt mellom bever og myrreservater.

Tips en venn

Skriv ut

Oversikt over arrangementer:

:
Maridalsspillet

:
Årbok Maridalens Venner 2026

Video av Johnny Fagerstrøm 2021:
Film om Maridalen

:
Margaretakirken i fordums drakt video

:
Maridalen. NRK 1972

:
Digitalisert kart over Maridalen

:
Historiske ferdselsveier fra Oslo gjennom Nordmarka til Hakadal og Hadeland

E-post: maridalensvenner@mobilpost.no Maridalens Venner, Konvallveien 67, 2742 GRUA. Telefon 90 68 41 45
Ansvarlig redaktør: Tor Øystein Olsen. Støtt Maridalens Venners arbeid - kontonr. 0530 58 56349

Om "flytting av myr" ved Klettelva, E39 Betna–Hestnes, Heim kommune

– Lager ny myr på gammel skytebane

Min vurdering og konklusjon

Viktig å være bevisst skillet mellom ER og BØR

Et fragmentarisk natursyn – i motsetning til et økologisk helhetlig perspektiv, eller et kulturøkologisk helhetssyn – forankret i kulturhistoria – der menneskelig påvirkning er tydelig og ønskelig

Jeg har bedt Grok om å vurdere artikkelen

Litt grunnleggende om myr, torv og grunnvann

Grunnvannets betydning for dannelse av torv, myr og torvmassivenheter

Torvmassiver

Mer om akrotelmen og katotelmen

Hydrologi, akrotelm og katotelm

Hvilke argumenter kan vi bruke for å finne ut om "flytting av myr" er vellykket?

1. Hvilke arter vil etablere seg på det nye området med tilkjørte masser? Kommer kun såkalte myrarter til å vokse der? Vil det komme myr-torvmoser som er i aktiv vekst?

Fordeling av noen typiske myrplanter på tue, fastmatte, mykmatte og løsbunn for nedbørsmyr, fattigmyr og rikmyr

Fordeling av arter i myrvegetasjon langs fattig–rik-gradienten

Fordeling av arter i myrvegetasjon langs vegetasjonsgradienten tue–løsbunn

Fordeling av arter langs vegetasjonsgradienten myrflate–myrkant

Oversikt over myrplanter (myrarter; arter som er tilpasset til å vokse i myr)

2. Avstanden ned til grunnvannsspeilet

Registrerte arter på det deponerte området

Kart fra Google maps og Norgeskart

"Flytting av myr" fra Betna til Klettelva; presseoppslag

Utdrag fra medieomtale:

Bilder og film fra periodene 20. juli til 27. juli og 9. og 10. september 2025

Hvilke masser er det som er flyttet fra Betna til den nedlagte skytebanen?

Bilder og film fra 2026; 10. april, 16. juli og 4. august

Hvilke masser er det som er flyttet fra Betna til den nedlagte skytebanen?

De lagrete tilkjørte massene og den nye skytebanen ligger i et område omkranset av store myrområder, med aktiv torvproduksjon

Valsøyfjord Skytterlag sin nye skytebane: – Midt-Norge flotteste skytteranlegg

Utsnitt fra Norges Geologiske Undersøkelse, NGU Løsmasser

Konklusjon

Min vurdering

Vedlegg og sluttnote

Samtale med ChatGPT

Flytting av myr i forbindelse med E39-utbygging i Heim kommune

Samtale med Claude

Om økonomi

Videre samtale

"Tidslinje: 'Flytting av myr' ved Klettelva, E39 Betna–Hestnes

Samtale med Grok

Hva som overvåkes ved Klettelva

Hvordan NINA generelt måler klimagasser fra myr

Om NINA og overvåking

Bakgrunn og kontekst

NiN – Natur i Norge

Hovedinndeling av jordarter i Norge

Myrundersøkelser i Møre og Romsdal i forbindelse med den norske myrreservatplanen (1969–1985)

Litt om min bakgrunn: Knyttet til NTNU Vitenskapsmuseet fra 1975 til 1984

Oversikt over arrangementer: