Om "flytting av myr" ved Klettelva, E39 Betna–Hestnes, Heim kommune

---

"Torv er en jordart som består av organisk materiale produsert på stedet. Myrtorv består for det meste av rester etter torvmoser, som ikke er brutt ned til jord fordi marka har vært mettet med vann. Da går nedbrytningen så sakte at det bygger seg opp torv. Myr er en torvmark (altså et sted med torv) der det produseres torv. Et fungerende myrøkosystem kjennetegns altså av at det produseres torv der, og for at det skal skje, må det være torvmoser der som er i aktiv vekst."
Professor Rune Halvorsen, personlig meddelelse, e-post 21.06.2024.

---

Fra Edvardsen, A., Halvorsen, R., Bratli, H., Bryn, A., Dervo, B., Erikstad, L., Horvath, P., Simensen, T., Skarpaas, O., van Son, T.C. & Wollan, A.K. 2024. Natur i Norge. Variasjon satt i system. – Universitetsforlaget, Oslo.

Grunnvannets betydning for dannelse av torv, myr og torvmassivenheter

Skal vi forstå hvordan torvmassiver dannes og overflateformene oppstår, må vi starte med grunnvannets rolle og forutsetningene for torvdannelse.

Grunnvannsspeilet på myr, er øverste nivå der alle porer er vannfylte. Under grunnvannsspeilet er det sammenhengende vannsøyle. Men det betyr ikke at denne sammenhengende vannsøyla er homogen. Den kan godt være lagdelt, med ombrogent vann (all tilførsel av vann og mineralnæringsstoffer er gjennom nedbøren; nedbørsvann) øverst og minerogent vann (vann som har vært i kontakt med mineraljord; jordvann) under.

Klikk på figuren, og se den høyoppløselig, eller her.
Tverrsnitt av et landskap som viser grunnvannsspeilet (stiplet linje). Kilder dannes der grunnvann presses opp gjennom sprekker i berggrunnen. Myrer kan dannes i forsenkninger og i hellende terreng der marka fuktes av grunnvannsfremspring. Nedbørsmyr kan ha konvekst grunnvannsspeil. Prikker = torv. Blåskravur = vann. Merk at den vertikale skalaen er overdrevet. Illustrasjon (Figur 3.31​) fra Natur i Norge. Variasjon satt i system. Les om grunnvannets betydning for torvproduksjon og myrdanning fra boka Natur i Norge nedenfor. (Edvardsen, A., Halvorsen, R., Bratli, H., Bryn, A., Dervo, B., Erikstad, L., Horvath, P., Simensen, T., Skarpaas, O., van Son, T.C. & Wollan, A.K. 2024. Natur i Norge. Variasjon satt i system. Universitetsforlaget, Oslo.)

Torvmassiver

(Side 145–159)

"I NiN-systemet typeinndeles myrer både som landformer og som økosystemer (se kapittelet om våtmark i del 4). Myrer skiller seg fra de andre landformkategoriene ved at de nesten utelukkende består av torv, altså lite nedbrutte rester av planter som har vokst på stedet. Begrepet torvmassiv brukes i NiN 3 om myr som landform for å presisere at vi ser på torvforekomstens egenskaper og ikke myrøkosystemet på torvoverflata. Torvmassiver karakteriseres av overflateform, hydrologiske egenskaper og de prosessene som førte til dannelse av torv. Begrepet hydromorfologi brukes om torvmarkas overflateform (morfologi), som nesten alltid bestemmes av vanntilgangen (hydrologien). Skal vi forstå hvordan torvmassiver dannes og overflateformene oppstår, må vi starte med grunnvannets rolle og forutsetningene for torvdannelse.

Grunnvann
Grunnvann omfatter alt vann under grunnvannsspeilet, det vil si det høyeste nivået i bakken der det finnes fritt vann – eller der fritt vann kunne ha forekommet hvis marka hadde mange og store nok hulrom. Med fritt vann menes vann i væskeform som ikke er kjemisk eller fysisk bundet. Grunnvann finnes nesten overalt på jorda, også under ørkener og inni fjell. Når det regner, renner noe av nedbøren av som overflatevann og samles i bekker og elver. Resten av regnvannet siger ned gjennom jordsmonnet, videre ned gjennom eventuelle løsmasser og inn i sprekker i det faste fjellet. Når vi borer etter vann i fjell, kan det være nødvendig å bore mange titalls meter ned før man treffer en vannåre. Vannoverflata i brønnen representerer grunnvannsspeilet. Under grunnvannsspeilet er marka mettet med vann, og alle hulrom er vannfylte. Mange hundre meter ned i fast fjell blir hulrommene mindre og sprekkene færre, og på store dyp er alt vann kjemisk bundet i bergartene. Figur 3.31 illustrerer variasjonen i grunnvannsspeilets plassering i forhold til markoverflata i et kupert, typisk norsk landskap. Grunnvann under trykk kan presse seg frem i dagen gjennom sprekker i berggrunnen og svakhetssoner i løsmasser. Slike grunnvannsfremspring kalles kilder og er spesielt vanlige i de nedre delene av lange lier der grunnvannet ligger like under markoverflata. I forsenkninger i terrenget kommer grunnvannet frem i dagen som innsjøer; de aller fleste innsjøer er grunnvannsbassenger der vannflata er grunnvannsspeilet.

Torv
Torv er stedegent akkumulert organisk materiale der minst 30 % av tørrvekta består av døde plante- og dyrerester. En torvmark er et område med et naturlig akkumulert torvlag på toppen. Torv kan dannes både på permanent våt mark og på fastmark (fastmarkstorv), men det aller meste av torvmark i Norge har våtmarksøkosystemer på toppen. Fordi det bare er på våt mark at det dannes torvlag som er tykke nok til utgjøre en landform, mener vi våtmarkstorv når vi skriver torv i dette kapittelet.

I dagligtalen, og til dels også i NiN, brukes begrepene myr og torvmark om hverandre. Det er likevel en viktig nyanseforskjell. Torvmark er det tykke laget med akkumulert torv, mens myr er et område med våt torv der det akkumuleres torv i overflatelaget. Med unntak for ødelagte myrer har de aller fleste torvmarker torvproduserende vegetasjon på toppen og er derfor også myrer. Myrer (intakte torvmarker) kjennetegnes av kort avstand fra overflata ned til grunnvannsspeilet. Stikker vi et rør ned i en myr, vil det i løpet av noen timer etablere seg et vannspeil noen centimeter under torvoverflata. Dette er grunnvannsspeilet i myra, og under dette nivået er alle hulrom mettet med vann.

Dannelse av torv
Hvorfor dannes torv på våt mark? Torvdannelse forutsetter at mengden plantemateriale som produseres på et sted, er større enn mengden materiale som brytes ned, og at dette varer i flere hundre eller tusen år. I vannmettet mark hemmes nedbrytningen fordi veldig få nedbrytere tåler de oksygenfrie (anaerobe) forholdene der. Torvmoseslekta Sphagnum, som omfatter 57 kjente arter i Norge, er tilpasset et liv i slik våtmark. Torvmoseskuddene danner oftest matter av opprette, tettstilte skudd. Mattestrukturen og skuddenes bygning er viktig for å forstå hvordan et myrøkosystem (som etter hvert gir opphav til en torvmark) blir til, og hvordan torvmarka gradvis vokser i høyden og til slutt kan få en stabil og karakteristisk form.

Hvert torvmoseskudd består av en stengel med knipper av grener. I toppen av skuddet sitter knippene svært tett og danner et flatt eller hvelvet 'hode'. Under hodet sitter et vekstpunkt der stengelen forlenges, og det dannes nye grenknipper. Størstedelen av de små bladene på grenene utgjøres av døde, fargeløse celler, såkalte hyalinceller. Hyalincellene kan lagre vann, men vann lagres også i små hulrom mellom grenene og mellom tettstilte torvmoseskudd. Torvmoser kan derfor holde på en vannmengde som er inntil tjue ganger mosens tørrvekt. Nedbrytningen av plantemateriale på myra hemmes av at torvmosene forsurer miljøet når de tar opp Ca²⁺ og Mg²⁺ fra vannet ved ionebytte med H⁺.

Torvmosenes årlige lengdevekst bestemmes av voksestedforholdene og kan bli så mye som 40 mm per år i en lavlandsmyr. Dette er imidlertid bare én blant mange faktorer som bestemmer torv-markas høydetilvekst. Allerede noen få centimeter under torvoverflata begynner nedbrytningen av visne torvmoser og annet dødt organisk materiale. Nedbrytningen fortsetter så lenge torvlaget er gjennomluftet, men er minimal under laveste grunnvannsspeilnivå. Derfor går det et viktig skille mellom det øverste, periodevis gjennomluftete torvlaget, akrotelmen, og det permanent vannmettete torvlaget, katotelmen. Mosematerialet blir dessuten stadig presset sammen under den økende tyngden av nytt materiale. Dersom vi ser bort fra nedbrytningen av materiale i katotelmen, bestemmes torvmassivets høydetilvekst av tilfanget av nytt organisk materiale til katotelmen.

Sannsynligvis varierer torvtilveksten fra 0 mm til noe over 1 mm per år. Nedbrytningshastigheten for torv i katotelmen er anslått til mellom 1/1000 og 1/100 000 per år. Dersom torvtilveksten er 1 mm og nedbrytningshastigheten 1/10 000 per år, vil det innstille seg en likevekt mellom torvtilvekst og nedbrytning når torvlaget har blitt 10 m (10 000 mm) tykt. Myrer med så tykt torvlag finnes ikke i Norge. Typiske torvdybder i norske myrer er 2–5 m. Dette indikerer at norske myrer fremdeles akkumulerer torv og er i utvikling, og at torvtilveksten de fleste steder er mindre enn 1 mm per år.

Torvdannelse fremmes av fuktig klima og en topografi som gjør at grunnvannsspeilet hele tiden ligger nær markoverflata. Sørlige og østlige deler av Europa mangler myr fordi klimaet er for varmt eller tørt. I tropiske strøk finnes myrer bare høyt over havet. I det boreale barskogsbeltet er klimaet de aller fleste steder fuktig og kjølig nok for torvdannelse, men produksjonen avtar med økende høyde over havet, og omkring grensa mellom lavalpin og mellomalpin bioklimatisk sone brytes plantematerialet ned like raskt som nytt blir produsert. Mellomalpin sone på fastlandet og mellomarktisk sone på Svalbard mangler derfor torvmark.

Dannelse av torvmassiver
Den viktigste forutsetningen for at det skal dannes et torvmassiv, er at det tilføres mer vann enn det som tapes ved avrenning og fordampning. Utviklingen av et torvmassiv starter oftest med et tynt torvlag på mark som er mer eller mindre permanent fuktig fordi den tilføres grunnvann. Hva som skjer videre, bestemmes hovedsakelig av vanntilførselen, det vil si hvor grunnvannet kommer fra, og om grunnvannsspeilet er flatt eller hellende. Vannet kan komme fra elver og innsjøer (limnogent vann), fra havet (thalassogent vann), fra kilder (rheogent vann) eller fra grunnvann som har vært i kontakt med jord eller annet mineralsubstrat (minerogent vann eller geogent vann). Myrlitteraturen opererer med mange begreper med omtrent samme betydning. NiN bruker jordvann som et samlebegrep for vann fra elver, innsjøer og kilder. Jordvannet kan ha flatt (topogent) eller hellende (soligent) grunnvannsspeil. Topogent vann skiftes sjeldnere ut enn soligent vann. I tillegg til grunnvannstilførselen mottar all mark regnvann (ombrogent vann).

Mer om akrotelmen og katotelmen

Fra https://en.wikipedia.org/wiki/Acrotelm: "The acrotelm is one of two distinct layers in undisturbed peat bogs. It overlies the catotelm. The boundary between the two layers is defined by the transition from peat containing living plants (acrotelm) to peat containing dead plant material (catotelm). This typically coincides with the lowest level of the water table."

Fra Natur i Norge side 147 (se ovenfor):

"Torvmosenes årlige lengdevekst bestemmes av voksestedforholdene og kan bli så mye som 40 mm per år i en lavlandsmyr. Dette er imidlertid bare én blant mange faktorer som bestemmer torv-markas høydetilvekst. Allerede noen få centimeter under torvoverflata begynner nedbrytningen av visne torvmoser og annet dødt organisk materiale. Nedbrytningen fortsetter så lenge torvlaget er gjennomluftet, men er minimal under laveste grunnvannsspeilnivå. Derfor går det et viktig skille mellom det øverste, periodevis gjennomluftete torvlaget, akrotelmen, og det permanent vannmettete torvlaget, katotelmen. Mosematerialet blir dessuten stadig presset sammen under den økende tyngden av nytt materiale. Dersom vi ser bort fra nedbrytningen av materiale i katotelmen, bestemmes torvmassivets høydetilvekst av tilfanget av nytt organisk materiale til katotelmen." (Min utheving.)

Fra Moen, A., Lyngstad, A. & Øien, D.-I. 2011. Faglig grunnlag til handlingsplan for høgmyr i innlandet (typisk høgmyr). – NTNU Vitensk.mus. Rapp. bot. Ser. 2011-3: 1-60:

Hydrologi, akrotelm og katotelm

Side 16:

"Hydrologi er læren om vannet, og kunnskap om forekomst, fordeling, fysiske og kjemiske egenskaper av vannet i myra er av fundamental betydning for å forstå myras utvikling og økologi. Grunnvann er vannet under grunnvannsspeilet som er det nivået der fritt vann forekommer når det finnes hull i marka. Dybden til grunnvannsspeilet er av største betydning for myrøkosystemene, og ikke minst for høgmyrene. Disse myrene har to typer torvlag (Ivanov 1981):

Akrotelmen (acrotelm; mangler norsk betegnelse) er torvlaget som ligger over grunnvannsspeilet. Her er ikke torva vannmettet, og i dette aktive laget med bra tilgang på oksygen foregår viktige prosesser, bl.a. omfattende nedbryting av plantematerialet. Dybden av akrotelmen på et sted i myra varierer med vanntilførselen, for eksempel med nedbøren. I forsenkninger (løsbunn/mykmatte) på høgmyra kan akrotelmen mangle, mens den kan være mer enn 50 cm i de høge tuene og på tresatte myrparti der planterøttene til trær får tilstrekkelig med oksygen.

Katotelmen (catotelm; mangler norsk betegnelse) ligger under akrotelmen, dvs. under grunnvannsspeilet. Her er det så godt som anaerobe forhold, og svært sein nedbrytning. I dette inaktive laget er torva vanligvis mer nedbrutt og svartere, og katotelmen utgjør det aller meste av torva på myra. Det er uenighet om differensieringen i akrotelm og katotelm er viktig (gir mening) for alle typer av myrmassiv. Imidlertid gir differensieringen viktig informasjon på typisk høgmyr, og Joosten & Clarke (2002) kaller typisk høgmyr for 'Acrotelm mire'. Etter som dødt plantemateriale akkumulerer på overflata (i akrotelmen) på høgmyr øker også tykkelsen på katotelmen. Selv om nedbrytningen pr. volumenhet er mye større i akrotelmen enn i katotelmen, blir ei grense nådd hvor forskjellen mellom de to lagene er slik at den totale nedbrytingen i katotelmen blir lik med akkumuleringen i akrotelmen. Dette begrenser da tykkelsen som høgmyra kan nå. Om det kommer en klimaforandring (for eksempel økt nedbør) kan veksten fortsette. På denne måten er høgmyra et arkiv for kunnskap om klimaforhold (Ivanov 1981, Ingram 1983). Ei grøft gjennom dette 'byggverket' av torv og vann kan ødelegge hele balansen i systemet, og derved den naturlige utviklingen."

---

Les mer: Om myr, torv, torvmoser, grunnvann, torvmassivenheter, myrtyper, myrstrukturer, gradienter og indikatorarter

---

"Flytting av myr" fra Betna til Klettelva

Pressemelding fra Statens vegvesen, 26.06.2025: Lager ny myr på gammel skytebane

"Statens vegvesen og entreprenøren Bertelsen & Garpestad har kjørt bort 4.500 lastebillass med myr fra vegprosjekt i Heim kommune til deponi på en nedlagt skytebane. Med hjelp fra NINA er målet å hindre store utslipp av klimagasser fra vegprosjektet.

Det er første gang dette gjøres i forbindelse med et vegprosjekt."

"I stedet bygger Vegvesenet og entreprenøren opp et nytt myrområde for å redusere utslipp av klimagasser fra vegprosjektet E39 Betna–Hestnes."

"På et område på fire mål har entreprenøren kjørt inn ca. 45.000 m³ myrmasser sammen med jordmasser fra E39 Betna–Hestnes. Det er bygd opp en tre meter høy dam, for å holde myrmassene på plass. En bekk skal ledes inn i myrdeponiet, for å sørge for å opprettholde grunnvannstanden i myrmassene. På det dypeste blir deponiet sju meter.

– Vi samarbeider med fagfolk i Norsk Institutt for Naturforskning (NINA)."

"Onsdag var samferdselsminister Jon Ivar Nygård på besøk for å se på arbeidet. Myrdeponiet i Halsa kommune er et av flere tiltak Statens vegvesen gjennomfører for å redusere utslipp av CO₂ med 55 prosent før 2030."

"Den nye vegen går gjennom et område med mye myr. Myr binder enormt store mengder CO₂.  Det er beregnet at myrer i Norge binder like mye CO₂ som Norges årlige utslipp av klimagasser i 66 år.

Tradisjonell vegbygging over myr vil som regel drenere og ødelegge myra med store utslipp av CO₂ som resultat. Det er derfor viktig for Vegvesenet å finne metoder som reduserer utslippet av klimagasser."

"For at myrmassene ikke skal tørke ut, har vegprosjektet lagt om en bekk for å heve grunnvannstanden."

"Over et område på ca. to til tre mål forsøker vegprosjektet etablere ny myr. Dybden blir fire–seks meter djup."

"Vegvesenet samarbeider med Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) for å overvåke myra i fire år etter at prosjektet er ferdig."

Fra Tidens krav, 27.06.2024: Lager ny myr på gammel skytebane, fikk se unikt prosjekt
"Der har Statens vegvesen og entreprenøren Bertelsen & Garpestad kjørt bort 4.500 lastebillass med myr fra veiprosjektet til deponi på den nedlagte skytebanen ved Klettelva."
"Det meste av myra kommer fra Betnakrysset"
"Med hjelp fra NINA er målet å hindre store utslipp av klimagasser fra vegprosjektet."
"Nå bygges det opp et nytt myrområde for å redusere utslipp av klimagasser fra prosjektet med å bygge E39 Betna–Hestnes."
"På et område på fire mål har entreprenøren kjørt inn cirka 45.000 kubikkmeter myrmasser sammen med jordmasser fra E39 Betna–Hestnes."
"En bekk skal ledes inn i myrdeponiet, for å sørge for å opprettholde grunnvannstanden i myrmassene."
"Vi samarbeider med fagfolk i Norsk institutt for naturforskning (NINA). Vi tror vi skal få til en løsning som gjør at myra ikke slipper ut CO₂."
"Vi skal prøve å reetablere det øverste sjiktet av myra med torvmose på et mindre område. Resten av myra vil nok gro ned med kjerr. Likevel tror vi myrmassene vil holde på CO₂."
"Her ligger det 80.000 kubikkmeter med myr. Det tilsvarer at vi binder opp seks millioner liter diesel, det doble av den mengden diesel vi bruker på prosjektet"
"Over et område på cirka to til tre mål forsøker veiprosjektet å etablere ny myr. Dybden blir fire–seks meter dyp."
"Vegvesenet samarbeider med Norsk institutt for naturforskning (NINA) for å overvåke myra i fire år etter at prosjektet er ferdig."

---

Fra Trønderporten 26.06.2024: Vellykket flytting av myr
"I forbindelse med bygging av ny E39 Betna Stormyra, er ei hel myr flyttet. Der veien går er bakken drenert for å gi veibyggeren gode arbeidsforhold for bygging av holdbar vei. Samtidig er et gammelt skytefelt omgjort til myr. I dette prosjektet er forurensing fra tiden da dette var en skytebane fjernet. Så ble vann ledet inn i områder, og vegetasjon flyttet fra der den gamle myra lå. Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård mener slike tiltak kan gjøre det mulig å bygge vei, uten at det går ut over andelen myr i terrenget." Hør intervju på Radio Trøndelag.

Anlegg.no: Lager ny myr på gammel skytebane (26.06.2024)

Film fra Heim kommune (26.06.2024):
https://www.facebook.com/share/v/15cwR6WyB8/

---

Tale av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård, 25.06.2025:
"Dette er også et prosjekt med god klimagevinst. I fjor sommer fikk jeg gleden av å besøke myrlagringsanlegget. Det er lagret rundt 45.000 kubikkmeter med myrmasse under grunnvannstanden for å forhindre fremtidige utslipp av CO₂. Slikt anerkjennes, og prosjektet ble tildelt 'bærekraftprisen 2023' under utbyggingsdivisjonens prisutdeling i 2024 for arbeidet med bærekraft og klima. Dette er viktig nybrotsarbeid når vi har som mål å kutte klimagassutslippene når vi bygger vei i Norge."

---

Film viser dagens bygging av vei over myr, der torva skal "pakkes inn" for å unngå utslipp av klimagasser: https://www.youtube.com/watch?v=gJPlwyPY4Gc

---

Mot øst. Klikk på bildet for å få det høyoppløselig.  Vi ser at geitrams Chamaenerion angustifolium etablerer seg raskt, først fra kantene. Den er overhodet ingen myrart. Foto: Tor Øystein Olsen, 20. juli 2025.

Mot vest. Klikk på bildet, og se film. Foto: Tor Øystein Olsen, 23. juli 2025.

Klikk på bildet, og se film. Foto: Tor Øystein Olsen, 23. juli 2025.

Bekken kommer ut på det høyeste nivå, i øst. Den stopper litt opp når den når de deponerte massene, men fortsetter å renne videre svakt nedover, klart avgrenset fra de lagrete massene. Legg merke til alle steinene som er iblandet massene. I torv er det utenkelig at det kan være steiner blandet i, da torv er en jordart som består av akkumulert organisk materiale produsert på stedet. På andre siden av bekken vokser det lyssiv Juncus effusus og knappsiv Juncus conglomeratus. Klikk på bildet, og se film. Foto: Tor Øystein Olsen, 23. juli 2025.

Foto: Tor Øystein Olsen, 23. juli 2025.

Når det er naken jord, vil det straks etablere seg ulike arter. Her ser vi gulaks Anthoxanthum odoratum. Vi aner også kvitkløver Trifolium repens, ryllsiv Juncus articulatus og paddesiv Juncus bufonius. Ingen av disse er myrarter, men ryllsiv kan typisk vokse der det er forstyrret fuktig mark. Klikk på bildet for å få det høyoppløselig. Foto: Tor Øystein Olsen, 23. juli 2025.

Geitrams Chamaenerion angustifolium er en typisk art som kommer raskt på forstyrret fuktig mark. Den vokser spredt utover det deponerte området, og er overhodet ingen myrart. Foto: Tor Øystein Olsen, 23. juli 2025.

Da jeg målte avstanden ned til grunnvannsspeilet, brukte jeg et spett for å lage et lite hull ned i massene. Neste dag kunne jeg da observere om det hadde stabilisert seg en vannsøyle nær markoverflata, og forsøkte å måle avstanden ned til det. På bildet ser vi at det vokser skogstjerne Lysimachia europaea og smyle Avenella flexuosa. Mange små og store steiner er iblandet de fylte massene. I torv er det utenkelig at det kan være steiner blandet i, da torv er en jordart som består av akkumulert organisk materiale produsert på stedet, i et område mettet av vann og med underskudd på oksygen. Foto: Tor Øystein Olsen, 26. juli 2025.

Det ble lagd fire hull midt ute på de deponerte massene, fra laveste nivå mot vest til høyeste nivå der bekken kommer ut mot øst. "Myrer (intakte torvmarker) kjennetegnes av kort avstand fra overflata ned til grunnvannsspeilet. Stikker vi et rør ned i en myr, vil det i løpet av noen timer etablere seg et vannspeil noen centimeter under torvoverflata. Dette er grunnvannsspeilet i myra, og under dette nivået er alle hulrom mettet med vann." (Se faglig tekst ovenfor.) Dette er fra hull nr. 1, på det laveste nivået. Jeg målte avstanden ned til grunnvannsspeilet ved å stikke skaftet på en rive ned i hullet. I hull nr. 1 ble det ikke målt en tydelig markert vannsøyle, men skaftet ble fuktet av våt jord fra omkring en halv meter ned i jorda. Dette er et svært dårlig tegn på torvproduksjon ved dette hullet, og om de lagrede massene er torv, så vil alt over grunnvannspeilet få tilgang på oksygen, og bli brutt ned, med utslipp av CO₂. På bildet ser vi også ryllsiv. Foto: Tor Øystein Olsen, 27. juli 2025.

I hull nr. 2 klarte jeg å stikke riveskaftet helt til bunns av skaftet. Kun nederste nederste del som ble fuktet av jord. Avstanden ned til grunnvannsspeilet er da mer enn to meter.

Først ved det tredje hullet, midt på det deponerte området, kunne jeg se et tydelig grunnvannsspeil et stykke ned i hullet, og riveskaftet fikk et markert skille der den nådde vannsøyla. Avstandet til grunnvannsspeilet vises med et merke; rundt 30 cm.  Legg merke til alle de små og store steinene. Foto: Tor Øystein Olsen, 27. juli 2025.

Hull nr. 4, nær enden i øst, der bekken kommer ut på det høyeste nivået. Man ser tydelig en vannsøyle nede i hullet. Et merke på skaftet viser avstanden ned til grunnvannsspeilet; omkring 20 cm. Vi ser også ryllsiv, og typisk, mange steiner i massene. Foto: Tor Øystein Olsen, 27. juli 2025.

---

Jeg oppsøkte den nedlagte skytebanen første gang 20. juli 2025, der de 4500 lastebillassene med "blandete masser" ble flyttet til fra Betna. Siden har jeg vært der flere ganger for å ta bilder og film, se på hvilke arter som kommer opp der massene ligger, har målt avstanden ned til grunnvannsspeilet på fire steder, og har tatt en rekke bilder og film av omgivelsene rundt.

Lite tyder på at det vil bli etablert en myrvegetasjon som vil produsere torv på det deponerte området.

Vil minne om: "Torv er en jordart som består av organisk materiale produsert på stedet. Myrtorv består for det meste av rester etter torvmoser, som ikke er brutt ned til jord fordi marka har vært mettet med vann. Da går nedbrytningen så sakte at det bygger seg opp torv. Myr er en torvmark (altså et sted med torv) der det produseres torv. Et fungerende myrøkosystem kjennetegns altså av at det produseres torv der, og for at det skal skje, må det være torvmoser der som er i aktiv vekst."
Professor Rune Halvorsen, personlig meddelelse, e-post 21.06.2024.

Det første jeg ble nysgjerrig på var hvilken myr som ble flyttet. Der har jeg fått nyttig informasjon fra Stig Nevander Nather-Aafarli og Torstein Hyldbakk. Mye tyder på at det ikke var ei aktiv myr med torvproduksjon som ble flyttet, men bl.a. vassjuk jord fra et jorde, som en gang i tiden ble dyrket av ei lita myr rundt et tjern (en bekk rant ned til). Denne "myra" ble ekstra drenert for 100 år siden, fordi veien mellom Betna og Liabø ble lagt rett over (gamle E39). Bekken er ledet vekk, og går i rør under vegen, og ned mot fjorden. De massene som ble gravd opp og flyttet er antakeligvis en lett blanding av kanskje noe torv fra ei tidligere myr, vassjuk og gjengrodd fulldyrka jord fra ei ekre, stein og masser fra den tidligere veien og mye avsetninger fra gammel havbunn (leire).

Disse massene ble gravd opp og flyttet fra Betna og lagret ved skytebanen i store hauger i 2023, og ble først våren 2025 (?) lagt ut og planert, ifølge kilde fra skytebanen. De lagrete massene utgjør noe få mål.

Jeg har funnet fram til økonomiske kart fra 1967, kart over marin grense og kart over løsmasser fra NGU.

Store stein- og sandhauger fra knust berggrunn er lagret (flere hundre mål) på et tidligere stort myrområde ved skytebanen. I tillegg går den nye E39 tvers over store myrområder fra Klettelva til Betna. Rundt 1000 mål med aktiv torvproduserende myr er derfor nedbygd, selv om torv er "lagret" under steinhaugene og ny veg.

---

Myrlandskapet i denne delen av landet har jeg et personlig forhold til, da jeg vokste opp i Orkdal, og jeg har vært knyttet til Valsøyfjord siden 1966/1967, da mor og far fikk tak i en hyttetomt der.

Dessuten gjennomførte jeg myrundersøkelser for Vitenskapsmuseet i 1980, dels der ny E39 går, i forbindelse med den norske myrreservatplanen. Det dreier seg om lokalitet 9 (nær, men ikke direkte berørt), lokalitet 65 (E39 går tvers over den sørligste delen) og lokalitet 67 (dels i nord).

https://acrobat.adobe.com/id/urn:aaid:sc:EU:0dc569f5-99de-4fc0-b7f4-fad0d2bdfd58

---

Les mer om Om myr, torv, torvmoser, grunnvann, torvmassivenheter, myrtyper, myrstrukturer, gradienter og indikatorarter.

Les om Restaurering av Skjervenmyra.