Se kart fra Norgeskart hvor Sommerro lå.

Sommero. Fra Vannvesenets Arbeiderforening 30 års jubileum, 23. oktober 1948.
Fra En vandring til Neskroken fra kapellet, fra årsskrift 1986, av Sheldon Reinholdt:
"På høyden i sørøst ser vi Øgården, som på kart både fra 1769, 1887 og begynnelsen av 1900-tallet heter Ødegaarden. I riktig gammel tid kaltes den Tømte. Gården er med i Carl Fredrik Engelstads Maridalsspill 'Svartedauen'. Det kan for øvrig være en del å fortelle om denne gården, men det er ikke emnet denne gang.
[…]
Helt på høyden, men på sydsiden av veien, lå et par små bygninger. Stedet het Sommerro og har muligens helt fra begynnelsen vært et sommersted. I alle fall ble det i mange år brukt til fritidsformål etter at kommunen overtok stedet i begynnelsen av dette århundre. Stedet ble da gjerne kalt Vasshytta (forkortelse av Vannverkshytta), og en daværende vannverkssjef disponerte stedet. I 1950-årene bodde en William Hagen der hele året. Han var lastebilsjåfør og flyttet til Kjelsås en kortere tid før stedet ble revet."
Fra Nordre Aker Budstikke: Visste du at vi har vårt eget Sommerro? (25.05.2024)
"Tore Brodin er født i Maridalen, og slekta bor flere steder i området. Selv har han bodd på Øgården i hele 70 år. Den spreke 92-åringen forteller at han husker godt at det bodde folk på Sommerro.
– I noen år hadde Øgården og Sommerro felles vannledning, med vann fra Nesdammen. Men etterhvert ble det borret etter vann, og i Nesdammen var det ofte lite vann. Så da husker jeg at de som bodde på Sommerro kom ned på gården for å hente vann.
Restene av både Vasshytta og uthuset er godt synlige i dag.
– Det er jo veldig sommerro her, medgir Brodin som har tatt med avisa på en liten befaring.
Sommerro syns ikke fra bilveien, så det er fint å ha med en lokalkjent. Et vakkert sted, på høyden, med utsyn til Maridalsvannet.
Hestebeitet til Øgården grenser mot Sommerro, to hester har de på Øgården:
– Det var Lillo-slekten som i sin tid eide Øgården, før den og andre eiendommer ved Oslos drikkevann ble overtatt og kjøpt av kommunen, forklarer Brodin videre."
Fra Gry Christin Sjue:
"Jeg sitter som klubbleder i Vann- og avløpsetatens klubb, og har funnet ut litt historie rundt opprinnelsen av Sommero.
Vannvesenets bedriftslag – stiftet i 1936. Gratulerer med 90 års jubileumet!
Selve fagforeningen som dreiv bedriftsidrettslaget blei stiftet i 1918."
Fra Vannvesenets Arbeiderforening 30 års jubileum, 23. oktober 1948.

"Vannvesenets arbeidere kom sent med blant bedriftsidrettslagene. Årsaken hertil må vel søkes i at hovedmassen av etatens folk var forholdsvis gamle i de år da den tok sin begynnelse. Men da det omkring 1934 og de to følgende år blev tatt inn nokså mange yngre folk, blev det i 1936 dannet Vannvesenets Bedriftslag.
Det fikk god tilslutning, og har tatt opp fotball, skøyte- og skiløp. Det var i god gjenge og hevdet seg godt i disse grener både innen laget og i forskjellige pokalkamper med andre bedriftslag. Krigen avbrøt dette som så meget annet og laget kom først igang igjen sommeren 1945.
Det var foreningens styre som var den drivende kraft til å få det i sving igjen. Det er nå i god fremgang. Den siste store seier var at hele foreningen nå er kollektivt tilsluttet laget. 5 øre av hvert A-merke går til laget. Så om bedriftslaget sportslig sett vel ikke har vunnet så særlig meget ved den kollektive innmeldelse, så har det ganske sikkert økonomisk vunnet ganske betraktelig. Hva lagets kasserer, Mork, sikkert setter stor pris på.
Laget har hevdet seg ganske godt i forskjellige tevlinger med andre kommunale etater og endel private bedrifter, og har samlet seg en ganske pen samling premier. Endel av lagets medlemmer har også deltatt i andre idrettsgrener, bl. a. i orientering hvor en opplagt seier blev forspilt ved at de to beste ved siste post dessverre snudde kartet under opp og løp i stikk motsatt retning. Men det er jo sånt noe som setter spiss på konkurransen, så bedre lykke neste gang.
Som bedriftslagets formann fungerer for tiden Geier Johansen, ennvidere er det valgt forskjellige utvalg, fotball, ski, skøyter osv. Som et samlingssted for medlemmene ved de forskjellige skirenn o. likn. hadde man før krigen den vesle hytta til Vannverket ved Maridalsvannets nordende (Sommero). Denne blev under krigen rekvirert og er ennå ikke frigitt.
Men etter frigjøringen tok endel av medlemmene opp arbeidet for å få et samlingssted igjen. Den drivende kraft var bedriftslagets daværende formann Frantz Frantzen. Man kjøpte noen tyskerbrakker ved Sognsvannet og fikk de mest interesserte medlemmer med til å rive disse. De blev deretter kjørt til Maridalen og man gikk igang med å innrede «Annekset» ved den gamle hytta. Dette hadde før vært vedskjul, vognskjul o. likn.
Man fikk administasjonen interessert i foretagendet og man fikk god hjelp og støtte derfra. Ellers gikk man også med lister til de forskjellige rørleggermestre i byen og fikk tildels betydelige bidrag av dem. Med denne hjelp og de interesserte medlemmers arbeide har man nå fått en flott hytte med stor peisestue hvor medlemmene kan samles og hvorfra laget kan avholde sine konkurranser på ski.
Hytta blev åpnet den 14/12-1946 med en enkel tilstelling for innbudte både fra foreningen og administrasjonen. Det blev den 8/1-1947 holdt en åpningssammenkomst for medlemmene. Det har senere vært holdt forskjellige sammenkomster for medlemmene med servering av kaffe og kaker og enkelte ganger pølser.
Hytta administreres av en komité på 8 mann som tar hver sin tørn som vakt i hytta så den er åpen hver søn- og helligdag. Det er da anledning for medlemmene å få kjøpt mineralvann og kaffe. En stor radio med 3 høyttalere er også anskaffet til hytta. Nye ovner er også innkjøpt, likeledes kopper og glass. Dette er anskaffet av hyttekomitéen ved dens inntekter ved salg av mineralvann på sammenkomstene og ved utlodninger.
Verandaen er også utbygd både i lengde og bredde. Det er komitéens håp å kunne utbygge hytta ennå mer og anskaffe mer utstyr, og vi håper at medlemmene støtter hermed.
Som formann i hyttekomiteen fungerer Paul Bjurstrøm og fra 10/9-48 Alf Berg og som kasserer Ernst Olsen."