Maridalens Venner - landskap i Maridalen
   
Hjem

   
Om Maridalens Venner

   
Bli medlem

   
Kulturlandskap
      
Kulturmark
      
Slåttemark
      
Artslister
      
Kart
      
Gårder
      
Kulturminner
         
Martinhytta
         
Kirkeruinene
      
Kulturhistorie
      
Naturgrunnlag
      
Forvaltningsplanen
      
Ferdselsveiplan
      
Stedsnavninnsamling
      
Rapporter

   
Kulturarrangementer

   
Maridalsspillet

   
Skjøtsel
      
Slåttemark
      
Beitemark
      
Kulturminner
      
Lærebøker

   
Vandringer

   
Kultur- og naturstier

   
Skar leir

   
Slåttemyra

   
Årbøker

   
Markaloven

   
Jordbrukspolitikk

   
Ord og uttrykk

   
Lenker
Hjem > Kulturlandskap > Kulturminner > Oversikt >  Tømte skifabrikk
Fra årsskrift Maridalens Venner 1984 og 2011

Tømte skifabrikk

Les Per Pedersen og Dag Brodin sine artikler om skifabrikk i Maridalen.

Artikkel av Per Pedersen fra årskrift 1984

Tømte skifabrikk Tegning: Frances Dodman
Tømte skifabrikk. Tegning: Frances Dodman

Maridalen har i de senere år hatt en vesentlig bevegelse i beboermassen. Noen flytter ut, og andre flytter inn. Jeg vil derfor tro at selv blant maridøler er det kun et beskjedent antall som har kjennskap til at det har vært skifabrikk i dalen. Dette er et stykke kultur vi i aller høyeste grad kan være stolte av, og den fortjener derfor omtale i et årsskrift som dette.

Skiproduksjonen foregikk ved Tømte skifabrikk, nærmere bestemt på stedet Torberg som ligger ved Gamle Maridalsvei. Eier og skimaker var Thorleif Tømte (født 25.9.1895). Han kom til Tømte fra Fortjernsbråten i Nordmarka i 1902, 7 år gammel. Til Maridalen kom han i 1936. Familien hadde tradisjoner med skiproduksjon på Tømte i Nordmarka. Dette var produksjon vesentlig for privat bruk, men noe salg forekom også. Eksempelvis var hoppski i helved av ask populære.

Thorleif Tømtes første produksjoner i Maridalen var ski i helved av grønnask i slutten av 1930-åra. Skiene ble laget med forholdsvis enkelt utstyr, det vil si med vanlige høvler og manuelt skjæreutstyr. Selve profileringen av skiene ble skåret ut av helved. "Spennet" i skien ble derfor vesentlig redusert etter noen tid. Ytterligere var det etter hvert vridning av skien, både i lengde- og tverretning, et problem med ski av helved.

En vesentlig forbedring og omlegging av produksjonen skjedde ved innkjøp av en ny "kombimaskin" fra Falchenberg maskinforretning i Oslo i 1935/36. Maskinen var noe av det mest moderne man kunne få på den tiden, og besto av følgende utstyr: sirkelsag, avretter-høvel, tykkelse-høvel, fres og "tappe"-utstyr. Ytterligere kunne pusseutstyr påmonteres. I tillegg til dette hadde man en separat båndsag. På omtrent samme tid, ca. 1936/37, kjøpte Tømte også opp endel overskuddsutstyr, såsom ca. 120 håndtvinger og mal for forming av skiene. Dette ble kjøpt fra Ullevålseter skifabrikk i Nittedal.

Selve produksjonsmetoden ble teknisk sett nå vesentlig forbedret. Skiene ble mer avansert i oppbygging og av en høyere kvalitet. Mens tidligere produksjoner var ski i helved, ble de nye skiene produsert etter prinsippet med en "overdel" og en "såle". Overdelen var en lamell-oppbygging av varierende antall lameller, med flest lameller der skien var tykkest. Selve lamellene ble produsert på følgende måte: en "blokk" av forskjellige tresorter, f.eks. gran, ask, bøk og bjørk, ble bygd opp ved liming til en tykkelse av 6–7 tommer. Denne blokken ble det så skåret tynne lameller av på kant, ca. 2–3 mm tykke. Selve overdelen av skien, det vil si alt over sålen, ble derved bygget opp ved å legge disse lamellene i lag oppå hverandre. Der skien var tynnest, det vil si ved tuppen og bak, var det færrest antall lameller, mens det på midten ved bindingen var flest. Denne metoden var faktisk forløperen til den etter hvert så kjente "splitkein"-oppbyggingen av ski. Tømte hadde selv lært metoden av ansatte ved Ullevålseter skifabrikk i Nittedal. Lamellene ble limt sammen med sålen som var av hardvedtresorten hickory og lagt i en mal/form. Her ble de presset sammen med tvinger for hver 15–20 cm og lagt til tørk. Denne tørkeprosessen ble fremskyndet ved å tørke skiene over en ovn ca. 1,5 meter lang og 50–60 cm bred. Tørkeperioden var ca. 2–3 timer.

Etter denne behandlingen gjennomgikk skiene en siste justering i form og finish ved hjelp av fresing og pussing. Overflatefinishen var i to forskjellige utførelser: trehvitt med lakkering eller brunbeiset med lakkering. Det karakteristiske ved den trehvite utgaven var at man der kunne skille de forskjellige tresortene i en lamell ved fargenyanser. Skiene ble til slutt merket med Tømte skifabrikks emblem, et ovalt metallmerke, ca. 4 cm langt, hvor navnet Tømte var gravert inn med sirlig svart skrift. Merket var festet på skituppen i skiens lengderetning med små skruer/nagler i messing.

De første årene i Maridalen levde Thorleif Tømte helt og holdent av skiproduksjonen. I en periode hadde han også noen inntekter av tømmerhogst for Løvenskiold høst og vinter. Da var skiproduksjonen henlagt til vår og sommer. Produksjonen lå på 50–100 par ski pr. sesong. Salget foregikk fra egen fabrikk i Maridalen, men en ikke ubetydelig del foregikk dessuten direkte til den tids eliteløpere. Dette var særlig tilfelle i de første årene etter krigen.

Et par helvedski kostet i 1930-åra ca. kr. 30–40. Ski produsert etter ny metode ved hjelp av Falchenberg-maskinen kostet ca. kr. 55–60 omkring 1940. I 1970 kostet et par ski ca. kr. 100, fortsatt produsert med Falchenberg-maskinen. I tillegg til produksjonen av ordinære ski, ble det også produsert ski på spesialbestilling. Eksempelvis kan nevnes at kontorfullmektig Kvande i Skogvesenet i 1946/47 fikk laget spesialski for bruk i løssnø. Skiene var ca. 1,5 meter lange og ca. 5 tommer brede helvedski.

Annen produksjon, som også var spesialbestilling, var bl.a. skikjelker med hoppski som meier. Skiene var av ypperste kvalitet på den tid. Som dokumentasjon på skienes kvalitet og anerkjennelse i skimiljøet, kan nevnes at eliteløpere som Ivar Odd Formo, Harald Mortmann, Kåre Tømte, Georg Tømte, Hans Aasland, Gunnar Hermansen m. fl. løp på Tømte-ski. Ja, sogar svensker benyttet seg av Tømte-skiene. Skiene ble benyttet i norgesmesterskap såvel som i Holmenkollen.

Thorleif Tømte avsluttet sin skiproduksjon ca. 1970/72, og døde i 1976.

Stoff til denne artikkelen er hovedsakelig hentet fra samtaler med Arne Jensen Iverstua, som var nabo og god venn av Thorleif Tømte. I tillegg har Kåre Tømte og herr og fru Aasland bidratt med supplerende opplysninger.

Tillegg av Helge Haakenstad, fra årsskrift Maridalens Venner 2008.

Her på stedet Torberg, ved Gamle Maridalsvei, drev Torleif Tømte en enestående enmannsbedrift i mange år som fikk navnet Tømte skifabrikk. Han vokste opp, som en av 13 barn, på Tømte i Nordmarka, og Andrine, "gamlemor Tømte", var hans mor. Torleif Tømte startet med skiproduksjonen i 1936, og han lagde ski av forskjellige slag, men mest laminerte ski av gran, ask, bøk og bjørk med hickory såle. Han lagde også spesialski for langrenn og hopp, og flere eliteløpere har gått på Tømteski. Salget foregikk direkte fra fabrikken til folk som kom innom. Så sent som i 1970 kostet et par ski 100 kroner. Torleif Tømte var født i 1895 og døde i 1976, 81 år gammel. Tømte skifabrikk var den siste skimakerbedriften som var i drift på denne kanten av landet. Det var slutt med skiproduksjonen i 1971. Torleif Tømte var også en habil skiløper, og han deltok mange ganger i Holmenkollen. Det er ingen tvil om at Tømteskiene var kvalitetsski, og mang en ung maridøl har fått sine første ski fra denne skifabrikken. Hans Åsland har også bodd på stedet Torberg. Han var en kunstner i treskjæring.

Langs Gamle Maridalsvei, både nord og syd for Skar gård, ligger flere små bolig- og hytteeiendommer. De ble opprinnelig bygd som hytter, men er senere utvidet til helårsboliger. Ved grensebekken i syd ligger Torberg, Granberget, Åsheia, Solstua, Skarsløkka og Holte. Nord for Skar gård ligger Dagali, Skari, Maristua, Ringås, Granbo og Sandbo.

Artikkel av Dag Brodin fra årsskrift 2011

I Nordre Aker Budstikke 27.1.2011 er det en artikkel om den tidligere skifabrikken Tømte i forbindelse med at eieren skal flytte og at eiendommen er til salgs. Skifabrikken pleier å tas med i en oversikt over Maridalens industrihistorie, selv om den ikke hører til brukene som har ligget ved elvene og gått på vannkraft. I dag ville man kanskje kalt den en håndverksbedrift.

"Etter 17 år forlater Sven Persson livsverket i Maridalen, og huset som har en svært innholdsrik historie." Leser vi i Budstikka.

Med livsverk skal vel her forstås en totalrenovering av huset, som Persson ble belønnet for av Oslo kommune i 2005, men også hans profesjonelle virksomhet som lydtekniker. Noe lydstudio har det ikke vært i huset, men "Med utallige samarbeid med artister som Aha, Morten Abel, Nils Petter Molvær og Bugge Wesseltoft m.fl har mang en produksjon startet med planlegging i sveitservillaen i Gamle Maridalsvei. I atelieret har Heidi Øiseth skapt mange av sine bilder."

"Det har alltid blitt drevet med noe skapende her. Det er det som er så fascinerende med stedet", sier Person. Nå håper han tradisjonen videreføres når huset legges ut for salg i februar.

I så fall må det være noen skapende mennesker med god økonomi, kan man kanskje legge til?

I avisartikkelen kalles stedet Torberg, og tomten skal ha blitt utskilt rundt første verdenskrig og bygget i 1921. Alt ifølge artikkelen. Dette er kanskje litt unøyaktig, for ifølge panteregisteret ble eiendommen utskilt fra Skar gård som Gnr.66 bnr.28 24.8.1923. Men så skal jo også vi lokalhistorikere alltid komme drassende med våre små korreksjoner og datoer! Torberg-navnet er av nyere dato.

Huset er nok bygget etter august 1923 og skimaker Thorleif Tømte bygget og finansierte det antagelig sjøl, med lån i banken, som det sikkert skulle lages mange par ski for å nedbetale.

Her kommer en revidert gjennomgang av historien om skifabrikken ved Gamle Maridalsvei, slik den tidligere er publisert på MV sine hjemmesider:
Skiproduksjon foregikk ved Tømte skifabrikk, Gamle Maridalsvei 108, antagelig fra 1920-årene og frem til 1970. Eier og skimaker var Thorleif Tømte (født 25.9.1895 på Fortjernsbråten, men familien flyttet til Tømte i Nordmarka før 1900, se folketellingen). Familien bodde og drev Tømte i mange år, derav etternavnet, men mange av Thorleifs søsken slo seg ned i selve Maridalen, blant annet var broren Ole forpakter på Turter fra 1919 til 1926.

Thorleif Hansen Tømte kjøpte en tomt av Skar gård, ved skjøte av 6. og 7. september 1923. Denne ble utskilt fra gården som Bnr. 28, og for det betalte han hele 3000 kroner til Nils Brodin på Skar. Dette var et anselig beløp og i tillegg skulle hus settes opp. Det var dårlige tider i landbruket og mange bønder som bodde i noenlunde sentrale strøk kunne få ekstra kapital ved å skille ut tomter.

Tømte fikk senere kreditt på 4000 fra Akers Sparebank, som må ha trodd på den unge skimakeren, som ikke engang var fylt 30.

Thorleif Tømtes første produksjoner i Maridalen var ski i helved av grønnask (rasktvoksende ask av høy kvalitet som har glatt bark opp til store dimensjoner). Skiene ble laget med forholdsvis enkelt utstyr, det vil si med vanlige høvler og manuelt skjæreutstyr. Selve profileringen av skiene ble skåret ut av helved. "Spennet" i skien ble derfor vesentlig redusert etter noen tid. Ytterligere var det etter hvert vridning av skien, både i lengde- og tverretning.

En vesentlig forbedring og omlegging av produksjonen skjedde ved innkjøp av en ny "kombimaskin" fra Falchenberg maskinforretning i Oslo i 1935/36. Maskinen var noe av det mest moderne man kunne få på den tiden.

Selve produksjonsmetoden ble teknisk sett nå vesentlig forbedret. Skiene ble mer avansert i oppbygging og av en høyere kvalitet. Mens tidligere produksjoner var ski i helved, ble de nye skiene produsert etter prinsippet med en "overdel" og en "såle". Overdelen var en lamelloppbygging av varierende antall lameller, med flest lameller der skien var tykkest. Selve lamellene ble produsert på følgende måte: En "blokk" av forskjellige tresorter, f.eks. gran, ask, bøk og bjørk, ble bygd opp ved liming til en tykkelse av 6–7 tommer. Denne blokken ble det så skåret tynne lameller av på kant, ca. 2–3 mm tykke.

Selve overdelen av skien, det vil si alt over sålen, ble derved bygget opp ved å legge disse lamellene i lag oppå hverandre. Der skien var tynnest, det vil si ved tuppen og bak, var det færrest antall lameller, mens det på midten ved bindingen var flest. Denne metoden var faktisk forløperen til den etter hvert så kjente "Splitkein"-oppbyggingen av ski. Tømte hadde selv lært metoden av ansatte ved Ullevålseter skifabrikk i Nittedal. Lamellene ble limt sammen med sålen som var av hardvedtresorten hickory og lagt i en mal/form. Her ble de presset sammen med tvinger for hver 15–20 cm og lagt til tørk. Denne tørkeprosessen ble fremskyndet ved å tørke skiene over en ovn ca. 1,5 meter lang og 50–60 cm bred. Tørkeperioden var ca. 2–3 timer.

Etter denne behandlingen gjennomgikk skiene en siste justering ved hjelp av fresing og pussing. Overflatebehandlingen var i to forskjellige utførelser: trehvitt med lakkering eller brunbeiset med lakkering. Det karakteristiske med den trehvite utgaven var at man der kunne skille de forskjellige tresortene i en lamell ved fargenyanser. Skiene ble til slutt merket med Tømte skifabrikks emblem, et ovalt metallmerke, ca. 4 cm langt, gravert inn med sirlig svart skrift.

De første årene i Maridalen levde Thorleif Tømte helt og holdent av skiproduksjonen. I en periode hadde han også noen inntekter av tømmerhogst for Løvenskiold høst og vinter. Da var skimakinga henlagt til vår og sommer. Produksjonen lå på 50–100 par ski pr. sesong. Salget foregikk fra egen fabrikk i Maridalen, men en ikke ubetydelig del foregikk dessuten direkte til den tids eliteløpere. Dette var særlig tilfelle i de første årene etter krigen.

Et par helvedski kostet i 1930-åra ca. kr. 30–40. Ski produsert etter ny metode ved hjelp av Falchenberg-maskinen kostet ca. kr. 55–60 omkring 1940. I 1970 kostet et par ski fortsatt hundre kroner slike det hadde gjort i alle år, fortsatt produsert med Falchenberg-maskinen. I tillegg til produksjonen av ordinære ski, ble det også produsert ski på spesialbestilling. Eksempelvis kan nevnes at kontorfullmektig Kvande i Skogvesenet i 1946/47 fikk laget spesialski for bruk i løssnø. Skiene var ca. 1,5 meter lange og ca. 5 tommer brede helvedski.

Annen produksjon, som også var spesialbestilling, var bl.a. skikjelker med hoppski som meier. Skiene var av ypperste kvalitet for sin tid. Som bekreftelse på skienes kvalitet og anerkjennelse i skimiljøet, kan nevnes at løpere som Ivar Odd Formo, Harald Mortmann, Kåre og Georg Tømte, Hans Aasland, Gunnar Hermansen m.fl. brukte Tømte-ski. Ja, sågar svensker benyttet seg av Tømte-skiene. Skiene ble benyttet i norgesmesterskap, så vel som i Holmenkollen.

Også mange mindre profilerte løpere gikk på Tømte-ski, og mange er nok de maridølinger som har tråkka rundt på Tømte-ski som de har fått til jul. Tømte-ski var med andre ord en "merkevare" – som man ville sagt i vår tid. Bortsett fra at skiene åpenbart var av topp kvalitet, kan vi kanskje legge til at alt som kunne forbindes med Nordmarka eller Maridalen tidlig fikk et slags kvalitetsstempel.

Thorleif Tømte avsluttet sin skiproduksjon rundt 1970 og døde i 1976. Han var ugift og det sies at han bare bodde på et rom i det store huset. Niesen, Edel, f. Tømte, gift med treskjærer og tidligere skogsarbeider og løypekjører Hans Aasland, arvet huset.

Hans var en dyktig treskjærer og har etterlatt seg spor på eiendommen, særlig utskjæringene på garasjen, "etter mønster fra Hedalen stavkirke", som det står i Budstikka.


dot


dot
E-post: maridalensvenner@mobilpost.no Maridalens Venner, Konvallveien 67, 2742 GRUA. Telefon 90 68 41 45
Ansvarlig redaktør: Tor Øystein Olsen. Støtt Maridalens Venners arbeid - kontonr. 0530 58 56349