Maridalens Venner - landskap i Maridalen
   
Hjem

   
Om Maridalens Venner

   
Bli medlem

   
Kulturlandskap
      
Kulturmark
      
Slåttemark
      
Artslister
      
Kart
      
Gårder
      
Kulturminner
      
Kulturhistorie
      
Naturgrunnlag
      
Forvaltningsplanen
      
Ferdselsveiplan
      
Rapporter

   
Kulturarrangementer

   
Maridalsspillet

   
Skjøtsel
      
Slåttemark
      
Beitemark
      
Kulturminner
      
Lærebøker

   
Vandringer

   
Kultur- og naturstier

   
Skar leir

   
Slåttemyra

   
Årbøker

   
Markaloven

   
Jordbrukspolitikk

   
Ord og uttrykk

   
Lenker
Hjem > Kulturlandskap > Stedsnavninnsamling >  Innsamling av stedsnavn i Maridalen

Innsamling av stedsnavn i Maridalen

Av Rolf Rasch-Engh, fra årsskrift Maridalens Venner 1974.

I årsberetning for 1973/74 viste vi til at innsamling av stedsnavn er en kulturoppgave. – Med det endrete bosettingsmønster har driftsmåtene skiftet vesentlig. Det gamle gardsbruket er borte og ofte med det navnene på innmarksteiger, gjeteplasser, utslåtter og skogsplasser. Dette er navn som bærer historie i seg og som vi må samle og stedfeste før vår eldre generasjon er borte. Klarer vi ikke det, vil det historiske kildestoffet som finnes i navnene i stor grad forsvinne. Denne kulturoppgaven som ligger og venter i Maridalen, haster det med å løse før det er for sent. Vi ser denne lille, men meget sentrale oppgaven som et viktig ledd i et større opplegg – en registrering av det verneverdige Maridalsområdet. En har ikke råd til at flere stedsnavn går tapt – det er kulturminner av umåtelig verdi. Vi trenger derfor hjelp av alle i dette meget viktige arbeidet.

Våre geografiske og topografiske forhold har gitt oss i arv et veld av stedsnavn. Den sterke oppdelingen av jorda i bruk, som igjen var delt opp i en mengde teiger og åkrer, førte med seg at det var svært mange stedsnavn på innmarka. Kupert lende laget enda flere navn. Seterdrift, utmarksbeite, utslåtter og fôrsanking gjorde det nødvendig å ha navn på alt som var spesielt i naturen. Det kan nevnes at på noen garder har antallet av navn kommet opp i 300, bare på én matrikkelgard!

I innsamlingen nytter vi kart i målestokken 1:5000. (En kan også prøve å tegne en kartskisse selv.) Innsamling og nedskriving av navn bør skje i tilknytning til kartet.

Framgangsmåten er denne:

A.

  1. Hvert stedsnavn får sitt nummer på en navneliste.
  2. Dette nummeret føres også inn på kartbladet slik at det viser stedet navnet betegner.
  3. Ved lokaliteter uten selvgitt avgrensning – lier, åser, myrer o. l. – bør en antyde utstrekningen ved prikkede linjer.

B. Er det god plass på kartet kan navnene skrives inn, men de må også da få det nummer foran seg som de har i navnelisten.

C. I navnelisten bør en både ta med slike som før er trykt eller skrevet på kartet, og de vesentlige – de nye stedsnavnene som er ukjente for de fleste.

Navnelistene følger en bestemt skjematisk form. En skriver åpent og bruker god plass. En får ofte tilføyelser senere.

  1. Dette er rubrikken for bare nummeret på stedsnavnet.
  2. Her står navnet med den skriveform en mener er rett. En kan legge skrivemåten så nær opp til dialektuttalen som mulig, dersom en er usikker hvordan navnet skal skrives.
  3. Rubrikken gir plass for uttalen av navnet. En prøver bare å gjengi med vanlige bokstaver den spesielle uttaleformen – om det da er en slik. Det er nemlig de færreste som er fortrolig med lydskrift, så dette behøver ikke å være noe problem. Det er viktig å få med uttalen, da det stort sett bare er gardsnavnene som har en noenlunde fast skrifttradisjon. Vi skal huske at stedsnavnene gjennom hundreårene er blitt overlevert i muntlig form! Også lokale variasjoner i uttalen er viktig å få med. Likedan er det viktig å markere tonelaget i navnet (f. eks. ordet kastet – kas'te best. form entall, mot kaste inf. av verbet).
  4. I denne rubrikken nevner en hva navnet betegner – gard, husmannsplass, åker, teig, seter, nedlagte plasser, berg, dalsøkk, elv, bekk, tjern o. l. – For innsamleren kan dette være helt selvfølgelig. For andre – og disse står sentralt – som skal bruke innsamlingen, vil hele navneinnsamlingen ha ytterst liten verdi uten slike opplysninger.
  5. Til slutt tar en med mulige andre opplysninger, som nærmere karakteristikk av stedet, hvorfor navnet er gitt, tradisjon, hendinger knyttet til stedet o. l.
    Det er alltid av spesiell interesse å få navn på nedlagte garder og boplasser, setrer, utslåtter, hamnehager, driftsveger, veger, sag- og kverninnretninger, gravhauger og bygdeborger – og alle andre kulturminner. En angir om det finnes synlige spor i marka eller tradisjon etter den slags menneskeverk.
    En skal være klar over at det ofte er bra å få tatt et foto eller et enkelt riss for å få fram karakteristisk utseende eller form på et sted.

Registrering av stedsnavn i Maridalen er en viktig kulturoppgave. Det haster å løse oppgaven og til det store arbeidet trenger en derfor all hjelp.

Det skjema en nytter, settes opp slik med et par navn som eksempler:

NR. NAVN UTTALE NAVNET BETEGNER MERKNADER
1 Fokra fåk'ra Nedlagt seter Seterdrift til først i dette hundreåret. I følge tradisjonen har det vært gard i middelalderen.
2 Brenners breners å brenne, yrkesnavn forb. med teglverk Plassen het opprinnelig Teglbrennerstua. Bolig for brenneren fra teglverket som lå i Nesbukta.

  application/octet-streamLes om stedsnavn på Språkrådets sider

dot


dot
E-post: maridalensvenner@mobilpost.no Maridalens Venner, Konvallveien 67, 2742 GRUA. Telefon 90 68 41 45
Ansvarlig redaktør: Tor Øystein Olsen. Støtt Maridalens Venners arbeid - kontonr. 0530 58 56349