Maridalens Venner - landskap i Maridalen
   
Hjem

   
Om Maridalens Venner

   
Bli medlem

   
Kulturlandskap
      
Kulturmark
      
Slåttemark
      
Artslister
      
Kart
      
Gårder
      
Kulturminner
      
Kulturhistorie
      
Naturgrunnlag
      
Forvaltningsplanen
      
Ferdselsveiplan
      
Stedsnavninnsamling
      
Rapporter

   
Kulturarrangementer

   
Maridalsspillet

   
Skjøtsel
      
Slåttemark
      
Beitemark
      
Kulturminner
      
Lærebøker

   
Vandringer

   
Kultur- og naturstier

   
Skar leir


   
Årbøker

   
Markaloven

   
Jordbrukspolitikk

   
Media

   
Ord og uttrykk

   
Lenker

Maridalens Venner restaurerer gammel slåttemyr i Nittedal

Stormyra, Slåttemyra. Foto: Tor Øystein Olsen

Slåttemyr er grasdominerte myrer – ofte rikmyrer – som har blitt utnyttet gjennom slått (og eventuelt beite) i generasjoner. Åpne grasmyrer i låglandet er sterkt formet av tidligere hevd som rydding av trær, slått og beite. I høgereliggende strøk kan de være delvis naturlig åpne. Gamle slåttemyrer er ofte artsrike (med et stort utvalg orkidéer), med mange ulike lyskrevende planter og dyr. De mest produktive slåttemyrene er næringsrike myrer og overgangsformer mellom myr og høgstarrsump og rike fuktenger. Men siden fattige grasmyrer dekker de største arealene, var disse slåttemyrene også svært viktige. I Trøndelag og Nord-Norge kunne slåttemyrer stå for det meste av høyproduksjonen fram til krigen.

Slåttemyrer i hevd er blant de mest sjeldne og artsrike naturtypene vi har i Norge, og som vi har en internasjonal forpliktelse til å ta vare på et utvalg av de mest verneverdige i landet.

Vern og skjøtsel av Slåttemyra
Stormyra, Slåttemyra. Foto: Tor Øystein Olsen

Slåttemyra i Nittedal ble nyttet til slått og husdyrbeite fram til ca 1950. Plantelivet på Slåttemyra, som på mange andre rikmyrer, er preget av tidligere slått. På Slåttemyra vokser flere sjeldne arter, bl.a. 13 forskjellige sorter orkidéer, og det var fare for at noen av disse ville forsvinne ved gjengroing. For å opprettholde verneverdiene, arter, plantesamfunn og slåttelandskap, er det nødvendig med skjøtsel.


Orkidéene på Slåttemyra
Myrflangre Foto: © Arild Andresen

Typisk for gamle slåttemyrer er den rike orkidéblomstringen. Mange av disse artene, og krysningene mellom dem, er vanskelig å skille. Her følger en kort oversikt over orkidéene registrert på Slåttemyra, og et forsøk på å vise hvordan en skiller de vanskelige marihåndartene.


dot
Hør orkidésangen
Hans Christian Høie. Foto: Tor Øystein Olsen

Her kan du høre Orkidésangen, skrevet og framført av Hans Christian Høie.

Orkidésangen

Se teksten til orkidésangen her, og syng med. Tekst og melodi, Hans Christian Høie, 2004.


dot
Bilder før og etter rydding av Slåttemyra
Fra Slåttemyra i 1996. Foto: Asbjørn MoenHer kan du sammenligne bilder tatt før og etter rydding av Slåttemyra.
Flybilder, satelittbilder og kart fra Slåttemyra
Flybilde Slåttemyra 1937Se bilder fra 2010, 1937 og 1990.

dot
Les Sverre Ringards artikkkel:
Nittedalsguiden om Slåttemyra
Sørmyra Foto: Tor Øystein OlsenMange nittedøler har etter hvert lært å kjenne Slåttemyra som ligger ikke langt fra jernbanelinjen mellom Movatn stasjon og Nittedal stasjon. Et viktig bidrag til å spre kunnskap om denne spesielle myra er det årlige orkidétreffet i månedsskiftet juni-juli. Da møter det fram mye folk.
Gresshopper på Slåttemyra
Gresshoppe på Slåttemyra Foto: Arild AndresenLes Morten Falck sin artikkel i Aftenposten om gresshopper på Slåttemyra

dot
Tor Øystein Olsen og Asbjørn Moen 1997:
Slåttemyras kulturhistorie
Det er foretatt en innledende kartlegging av den tidligere bruken av Slåttemyra. Her kan du lese mer om det.
Artsliste for karplanter på Slåttemyra
Ballblomeng. Foto: © Harald Gjerde (2004)Her finner du en oversikt over kjente karplanter på Slåttemyra

dot
Skjøtselsplaner for Slåttemyra
Skjøtsel på Slåttemyra Foto: Arild AndresenAlle verneområdene i Norge bør ha en forvaltningsplan: Den kan bestå av en skjøtselsplan, en bruksplan, plan for oppsyn og plan for overvåking og forskning. Her kan du lese skjøtselsplanene for Slåttemyra.
Årsrapporter utført skjøtsel Slåttemyra
I 1997 startet arbeidet med å restaurere gjengrodd slåttemark, og utføre årlig løpende skjøtsel av slåttemarka i form av slått og raking. Her finner du en oversikt over utført arbeid på Slåttemyra siden 1997.

dot
Vegetasjonsanalyser på Slåttemyra

Det er velkjent og generelt akseptert at gjentatt analyse av faste prøveflater er en god metode ved studier av vegetasjonsendringer over tid. På Slåttemyra er det lagt ut 41 ruter på 3m x 3m, som er blitt undersøkt siden 2000 (1996).

Vern "naturens stavkirker":
Kampen mot gjengroingen – og tap av arter, kulturarv, historiske spor, produksjon og opplevelser!
Blåfjær. Foto: © Arild AndresenMaridalens Venner restaurerer gjengrodde slåttemarker i Maridalen og på Slåttemyra. De gamle kulturmarkene utgjør en viktig kulturhistorisk dokumentasjon og en kulturarv som er like viktig å bevare som gamle bygninger. Gjengroingen av kulturmark truer også mangfoldet av arter. Om lag halvparten av truede og sjeldne arter er knyttet til ulike former for kulturmark.

dot
Informasjonsplakat for Slåttemyra
Informasjonsplakat. Foto: Live danielsen, Statens naturoppsynHer kan du se den nye informasjonsplakaten for Slåttemyra naturreservat som Fylkesmannen i Oslo og Akershus har laget. Den ble satt opp av Statens naturoppsyn 1. desember 2011.
Nittedal kommunes miljøpris 2004
Fra orkideturen 2004. Foto: © Harald Gjerde (2004)Nittedal kommunes miljøpris 2004 ble tildelt Tor Øystein Olsen for arbeidet med å restaurere og formidle natur- og kulturverdiene på Slåttemyra. Prisen ble delt ut på kommunestyremøte i Nittedal 28. februar, og det blir en markering på orkideturen til Slåttemyra 26. juni 2005. Les Nittedal kommunes begrunnelse for miljøprisen her.

dot
Vegetasjonen på Slåttemyra
Her er en beskrivelse av vegetasjonen på Slåttemyra, før og etter starten på restaureringen av ulike typer slåttemark.
Arter på Slåttemyra som viser gjengroing
Takrørdominans er et typisk gjengroingstrekk, men tette bestander vil muligens gå tilbake ved slått.

dot
Arter som viser gjengroing
Store områder med gammel kulturmark er sterkt preget av gjengroing. Store forekomster av følgende arter er typisk for gjengroende gammel kulturmark (slåttemark, beitemark).
Om sletting av tuedannende arter, tuer og ujevnt bunnsjikt i slåttemyrvegetasjon

dot
Arter som viser gammel slåttemark og beitemark
Den norske slåtte- og beitemarksfloraen har i alt 600–700 arter, av disse er ca. halvparten rene engplanter, det vil si arter som hovedsakelig, eller bare finnes i kulturbetinget eng. Her følger en oversikt over indikatorarter for naturlig slåttemark og beitemark.
Sammenligning av naturlige og hevdbetingede (kulturavhengige) vegetasjonstyper
Forskjellen mellom naturlige vegetasjonstyper og seminaturlige (hevdbetingete) vegetasjonstyper med samme naturlige miljøfaktorer, er ulike typer hevd (rydding, beite, slått, lauving). Oversikten over naturlige vegetasjonstyper får dermed sin parallell i seminaturlige vegetasjonstyper. Her følger en oversikt.

dot
Av Asbjørn Moen og Tor Øystein Olsen
Oversikt over flora og vegetasjon innen Slåttemyra naturreservat i Nittedal, Akershus; med skisse til skjøtselsplan
Slåttemyrrapport forsideNorges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Vitenskapsmuseet, Botanisk notat 1997-5.
Rapport av Even Woldstad Hanssen
Forslag til handlingsplan for myrflangre Epipactis palustris (L.) Crantz 2011–2015
Hndlingsplan myrflangre forsideUtgitt av Norsk Botanisk Forening; Rapport 2-2011.

dot
Praktbok av Monica K. Tully, Image Communication AS, 2010
Levende kulturminner på Romerike
Forside Levende kulturminner på Romerike
Medieomtale av Slåttemyra
Her kan du lese hva avisene skriver om Slåttemyra.

dot
Arbeid i forbindelse med den norske myrreservatplanen, utarbeidet ved NTNU Vitenskapsmuseet
 

 

Oversikt over arrangementer:

:
Maridalsspillet
Maridalsspillet 2007. Foto: Dag Ødegård
dot
E-post: maridalensvenner@mobilpost.no Maridalens Venner, Konvallveien 67, 2742 GRUA. Telefon 90 68 41 45
Ansvarlig redaktør: Tor Øystein Olsen. Støtt Maridalens Venners arbeid - kontonr. 0530 58 56349