Maridalens Venner - landskap i Maridalen
   
Hjem

   
Om Maridalens Venner

   
Bli medlem

   
Kulturlandskap
      
Kulturmark
      
Slåttemark
      
Artslister
      
Kart
      
Gårder
      
Kulturminner
      
Kulturhistorie
      
Naturgrunnlag
      
Forvaltningsplanen
      
Ferdselsveiplan
      
Stedsnavninnsamling
      
Rapporter

   
Kulturarrangementer

   
Maridalsspillet

   
Skjøtsel
      
Slåttemark
      
Kulturminner
      
Lærebøker

   
Vandringer

   
Kultur- og naturstier

   
Skar leir

   
Slåttemyra

   
Årbøker

   
Markaloven

   
Jordbrukspolitikk

   
Ord og uttrykk

   
Lenker
Hjem > Skjøtsel > Beitemark

Skjøtsel av beitemark i Maridalen

Beitemark i Maridalen. Foto: Tor Øystein Olsen

Maridalens Venner ønsker å bidra til at de mest prioriterte gjengrodde (og tilplantede) beitemarkene i Maridalen blir restaurert og tatt i bruk.

Beitemark er fra gammelt av brukt om områder der den naturlige vegetasjonen ble påvirket av og brukt til husdyrbeite (naturbeitemark), dvs ikke oppdyrkede og gjødslede arealer, men beite av den naturlige vegetasjonen, som i varierende grad ble ryddet for trær og busker. Alle naturtyper ble utnyttet til beitemark, fra den tørreste eng til vegetasjonen langs innsjøer og havstrender. Beitemarkene kan ha ulik grad av rydding, fra de områdene hvor dyrene går fritt i utmarka uten spesiell rydding for beite (skogsbeite, utmarksbeite), til de beitemarkene som er ryddet for uønskede trær og busker, i den hensikt å få et best mulig naturlig beite med en tett vegetasjonsmatte. Det siste er oftest inngjerdet beitemark nær gården som ble kalt hagemark eller havnehage (også kalt innmarksbeite), og ble brukt til husdyr som det daglig var bruk for. Vår og høst fikk dyra også beite på de innmarksarealene som var dyrkamark og slåttemark. I de årene dyrkamarka lå i hvile (hvert andre/tredje år), ble disse arealene også brukt til beite hele vekstsesongen. I dag blir begrepet beitemark brukt om alt areal som blir brukt til beiting for husdyr, også fulldyrket innmark (gjødslet kulturbeite, åkermarksbeite).

"Gammel beitemark" i hevd er blant de mest sjeldne og artsrike naturtypene vi har i Norge, og som vi har en internasjonal forpliktelse til å ta vare på. Les mer om "gammel kulturmark" her.

Skjervenhagen, Brennengahagen og Øvre Kirkebyhagen
Rydding av beitemark i Maridalen
Beitemark på Låkeberget Foto: Tor Øystein OlsenMaridalens Venner ønsker å bidra til at de mest prioriterte gjengrodde (og tilplantede) beitemarkene i Maridalen blir restaurert og tatt i bruk: "Prosjekt Skjervenhagen, Brennengahagen og Øvre Kirkebyhagen".

dot
Utført arbeid Skjervenhagen, Brennengahagen og Øvre Kirkebyhagen
Store deler av Skjervenhagen, Brennengahagen og Øvre Kirkebyhagen ble ryddet høsten 2004 og vinteren 2005 av Friluftsetaten, og alle tre havnehagene er klar for inngjerding og beiting våren 2005. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom gårdbrukerne på gårdene Skjerven, Store Brennenga og Øvre Kirkeby, Friluftsetaten og Maridalens Venner.

Målsetting rydding av beitemark 2005
Maridalens Venners målsetting for rydding av beitemark i 2005, er at Sanderhagen, Ødegårdshagen og Turterhagen blir ryddet - og ferdig restaurert - og er klar for beiting i løpet av 2005. Et tett samarbeid mellom aktive gårdbrukere, Maridalens Venner og offentlig forvaltning er en forutsetning for å lykkes.

dot
Les Anders Bryns artikkel:
Verdier i kulturlandskapet
Det norske kulturlandskapet er i rask endring. Årlig legges ned over 3000 bruk. Dette har store konsekvenser for verdiene i kulturlandskapet. Skal kulturlandskapets verdier debatteres, må det tenkes helhetlig.
Artikkel av Anders Bryn, biolog ved Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS).


dot
E-post: maridalensvenner@mobilpost.no Maridalens Venner, Konvallveien 67, 2742 GRUA. Telefon 90 68 41 45
Ansvarlig redaktør: Tor Øystein Olsen. Støtt Maridalens Venners arbeid - kontonr. 0530 58 56349