Nittedalsguiden om Slåttemyra

I Nittedal finner vi tre naturreservater: Karlshaug, nordvest for Ørfiske-vannet, fredet så tidlig som i 1922, Slåttemyra som fikk sin vernestatus i 1981, og Rundkollen, helt nord i kommunen på grensen mot Lunner. Rundkollen som er det største av verneområdene, ble naturreservat i 1993. Et felletrekk ved de tre områdene er at de har innslag av myrstrekninger. Mens myrene på Karlshaug og Rundkollen er næringsfattige, er Slåttemyra helt annerledes. I den oversikten over verneområder i Oslo og Akershus som Fylkesmannens miljøvernavdeling sendte ut i 2002, er Slåttemyra beskrevet slik: "Svært rik og mellomrik jordvannsmyr, med en usedvanlig artsrik og interessant flora. Myra skjøttes årlig med slått."

"Stormyra" med rik fukteng langs Slåttemyrbekken i forgrunnen. Foto: Tor Øystein Olsen

Mange nittedøler har etter hvert lært å kjenne Slåttemyra som ligger ikke langt fra jernbanelinjen mellom Movatn stasjon og Nittedal stasjon. Et viktig bidrag til å spre kunnskap om denne spesielle myra er det årlige orkidétreffet i månedsskiftet juni-juli. Da møter det fram mye folk.

Stemningsrapport fra orkideturen 2004. Foto: © Harald Gjerde (2004)

Som navnet sier, har myra vært brukt som slåtteareal. Her høstet oppsitterne på Laskerud og senere de på Sørli høy. Slåtten opphørte en gang på 1950-tallet. Myra ble også brukt som beite. Da det ble slutt med slåtten og beitedyra forsvant, startet gjengroingen. Botanikerne oppdaget Slåttemyra som rikmyr så sent som i 1970, og i 1981 ble den naturreservat. Men etter fredningen skjedde det lite. Gjengroingen fortsatte, og det ble aldri laget noen skjøtselsplan fra vernemyndighetenes side. Midt på 1990-tallet var gjengroingen kommet så langt at enkelte, også representanter fra myndighetene, stilte spørsmål om Slåttemyras vernestatus burde opphøre. Det var da Tor Øystein Olsen, botaniker og etter hvert den største Slåttemyr-entusiasten, dukket opp.

Legevintergrønn (Pyrola rotundifolia ssp. rotundifolia) vokser i rikmyr i sør. Tegning: Frances Dodman

Legevintergrønn (Pyrola rotundifolia ssp. rotundifolia). Foto: © Arild Andresen

Fra 1994 -1997 utarbeidet Olsen (sammen med professor Asbjørn Moen) en plan for rydding og skjøtsel av myra, og i 1997 startet han opp det praktiske arbeidet. I løpet av de sju siste årene er storvokst skog i randsonene og ute på myra fjernet. Men ennå gjenstår det å rydde noen områder. Olsen kaller det som har vært gjort, og som gjøres på Slåttemyra, et restaureringsarbeid. Slåttemyra er et kulturlandskap, formet av generasjoners bruk. I nesten femti år holdt naturen på å ta tilbake den myra som brukere i hundreder av år hadde dyrket og foredlet. Bit for bit gjenskapes nå planmessig og systematisk det gamle kulturlandskapet, og det pleies ved at gresset på myra slås hvert andre eller hvert tredje år, altså på samme måte som man høstet den i tidligere tider.

"Sørmyra" mot nord. Foto: Tor Øystein Olsen

Hva er så resultatet av dette møysommelige arbeidet. Først og fremst er det rike plantelivet som førte til at myra ble vernet, nå kommet tilbake. Mer enn 200 forskjellige planter er funnet i naturreservatet, mange av dem er sjeldne. Det finnes for eksempel hele 13 forskjellige orkidéarter der.

"Fløyelsmarihånd" er en vakker variant av skogmarihånd (Dactylorhiza fuchsii). Foto: Arild Andresen

Skøtselarbeidet som nå er i god gjenge, er ingen selvfølge. Tor Øystein Olsen understreker at det trengs forståelse og støtte ikke minst hos vernemyndighetene for det arbeidet som gjøres, det trengs hjelpende hender, og det trengs økonomiske midler. En generøs, privat sponsor har gjort det mulig for Olsen å bruke all sin tid på Slåttemyra og på verneområder i Maridalen. Uten denne sponsoren hadde ikke restaureringen av Slåttemyra kommet dit den er i dag.

Når jåblom blomstrer er det på tide å slå myra... Tegning: Frances Dodman

Jåblom og blomsterbukk. Foto: © Arild Andresen

Prosjekt Slåttemyra er i motsetning til de fleste andre prosjekter ikke tidsavgrenset. Stopper skjøtselsarbeidet opp, starter gjengroingen samtidig. De tyngste takene med å fjerne stor skog er kanskje tatt. Nå må området skjøttes slik at det rike plantelivet kan utvikle seg videre.

Er myrflangre Norges vakreste orkidé? Foto: Arild Andresen

Vi i Nittedal kan være stolte av og glade for at Slåttemyra igjen er hva den en gang var. Den beste måten vi kan vise vår respekt for utført arbeid på, er å oppsøke dette vakre området til alle årstider. Da forstår vi bedre at et slikt område er en del av naturarven, men enda mer en del av kulturarven fra de som bodde og bygde Nittedal før oss. Det har Tor Øystein Olsen, hans sponsor og hans hjelpere fortjent!

Thor Furuholmen raker slåttegras på Slåttemyra. Foto: Tor Øystein Olsen

Sverre Ringard 2004