Maridalens Venner - landskap i Maridalen
   
Hjem

   
Om Maridalens Venner

   
Bli medlem

   
Kulturlandskap
      
Kulturmark
      
Slåttemark
      
Artslister
      
Kart
      
Gårder
      
Kulturminner
      
Kulturhistorie
      
Naturgrunnlag
      
Forvaltningsplanen
      
Ferdselsveiplan
      
Stedsnavninnsamling
      
Rapporter

   
Kulturarrangementer

   
Maridalsspillet

      
Slåttemark
      
Beitemark
      
Kulturminner
      
Lærebøker

   
Vandringer

   
Kultur- og naturstier

   
Skar leir

   
Slåttemyra

   
Årbøker

   
Markaloven

   
Jordbrukspolitikk

   
Media

   
Ord og uttrykk

   
Lenker

Skjøtsel av kulturlandskap i Maridalen

Skjøtsel av slåtteeng rundt Kirkeruinene. Foto: Tor Øystein Olsen
Slått og raking av slåtteenga rundt Kirkeruinene olsok 2004. Foto: Tor Øystein Olsen.

For 150 år siden var kunstmaleren I. C. Dahl pådriver for å redde de "trange og unyttige" stavkirkene våre og andre fortidsminnesmerker. Dagens "stavkirker" er gamle kulturmarker med et vell av ofte fargerike og trua arter og en historie eldre enn granskogen. Les mer om "gammel kulturmark" her.

Skjøtsel (økologisk skjøtsel) defineres som aktive tiltak på økologisk grunnlag som gjennomføres for å opprettholde og/eller utvikle en ønsket kulturtilstand i et område. Generelt er formålet med skjøtselen i verneområdene å ta vare på verneverdiene. Det er derfor av avgjørende betydning at skjøtselen tar utgangspunkt i kunnskap om den aktuelle naturtypen og det aktuelle område. Kunnskap om kulturhistorien og plantedekket danner basis ved utarbeiding av en skjøtselsplan for kulturlandskap. Dessuten er kunnskap om dyrelivet; både en generell oversikt og oversikt over sjeldne arter, og kunnskap om geologi og jordsmonn, også viktig.

Vern "naturens stavkirker":
Kampen mot gjengroingen – og tap av arter, kulturarv, historiske spor, produksjon og opplevelser!
Blåfjær. Foto: © Arild AndresenMaridalens Venner restaurerer gjengrodde slåttemarker i Maridalen og på Slåttemyra. De gamle kulturmarkene utgjør en viktig kulturhistorisk dokumentasjon og en kulturarv som er like viktig å bevare som gamle bygninger. Gjengroingen av kulturmark truer også mangfoldet av arter. Om lag halvparten av truede og sjeldne arter er knyttet til ulike former for kulturmark.

Maridalens Venner restaurerer slåttemark i Maridalen
Slåtteeng ved Kirkeruinene. Foto: Helge VikenMaridalens Venner restaurerer og utfører årlig pleie av slåttemarker i Maridalen.

dot
Fargerik blomstring i Maridalen
Løvenga i august Foto: Tor Øystein OlsenDe nyrestaurerte engene i Maridalen står i august i fargerik seinsommerprakt. Blåknapp, rødknapp, gullris, gulmaure, firkantperikum, skjermsveve, knoppurt og timian preger engene i blått, gult og lilla, og det er et yrende og summende insektliv. I midten av august begynner vi å slå engene, slik at de blir enda vakrere neste år...
Sammenligne bilder av Kirkebyhagen i 1995 og 2005
Kirkebyhagen 2005. Foto: Tor Øystein Olsen

Kulturlandskapet i Maridalen er, som i de fleste andre verneverdige kulturlandskap i Norge, under sterk gjengroing. Hastigheten på gjengroingsprosessen illustreres av at den gjengrodde Kirkebyhagen under Nedre Kirkeby gård i 1993 ble forslått som verneverdig edelløvskog.


dot
Les Anders Bryns artikkel:
Verdier i kulturlandskapet
Det norske kulturlandskapet er i rask endring. Årlig legges ned over 3000 bruk. Dette har store konsekvenser for verdiene i kulturlandskapet. Skal kulturlandskapets verdier debatteres, må det tenkes helhetlig.
Artikkel av Anders Bryn, biolog ved Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS).
Generelt om skjøtselsplaner og forvaltningsplaner
Raking av eng under olsokfeiring 1995. Foto: Trygve Christensen

Alle verneområder bør ha en forvaltningsplan; denne kan bestå av bl.a. en skjøtselsplan, bruksplan (for eier, allmennhet, friluftsliv), plan for oppsyn og plan for overvåking og forskning.


dot
Rydding av beitemark i Maridalen
Fra Låkeberget. Foto: Tor Øystein OlsenMaridalens Venner ønsker å bidra til at de mest prioriterte gjengrodde (og tilplantede) beitemarkene i Maridalen blir restaurert og tatt i bruk.
Fra 70-åras rivningsplan, via 90-åras verneplan, til dagens handlingsplan mot gjengroingen!
"Kom til den fagre - men gjengrodde (og tilplantede) - Maridal"
Les om Maridalen landskapsvernområde og oppgavene framover i sju punkter.

dot
Forvaltningsplanen for Maridalen
Forvaltningsplanen forsideHer kan du studere forvaltningsplanen som ble vedtatt i januar 2002. Det medfølgende verneplankartet finner du også her.
Verneplankartet
VerneplankartHer kan du se verneplankartet som følger vedlagt forvaltningsplanen, og du får også muligheten til å se kartet i 100% størrelse. Bruk musemarkøren og klikk på skjøtselsonene og andre konkretiseringer av forvaltningsplanen. Et nytt vindu åpnes, og du kan lese om foreslåtte tiltak (for å fremme verneformålet) innenfor landskapsvernområdet.

dot
Utdrag fra innledningen til forvaltningsplanen:
Forvaltningsplanen om skjøtsel av kulturlandskap
Rydding av løveng Foto: Arild Andresen"Maridalen byr på et godt bevart kulturlandskap, men det er likevel et kulturlandskap som på flere punkter er forringet gjennom de siste 30-40 år. Bygninger og gårdsanlegg er revet, betydelige arealer dyrket mark (1000-1200 daa) er tilplantet med granskog og tidligere beitemark er i ferd med å gro igjen."
Utdrag fra forvaltningsplanen:
Forvaltingsplanen om skjøtsel av kulturminner
Øyungsdammen; Ann-Else Aalling"Av kjente automatisk fredete kulturminner, kan nevnes ruinene av Margaretakirken og en bygdeborg på østsiden av Maridalsvannet."

dot
Arter som viser gammel slåttemark og beitemark
Den norske slåtte- og beitemarksfloraen har i alt 600–700 arter, av disse er ca. halvparten rene engplanter, det vil si arter som hovedsakelig, eller bare finnes i kulturbetinget eng. Her følger en oversikt over indikatorarter for naturlig slåttemark og beitemark.
Arter som viser gjengroing
Store områder med gammel kulturmark er sterkt preget av gjengroing. Store forekomster av følgende arter er typisk for gjengroende gammel kulturmark (slåttemark, beitemark).

dot
Forskjell på (seminaturlig) slåttemark og beitemark

Slåttemark og beitemark i bruk har noenlunde lik artssammensetning, men slåttemarka blir slått etter midten av juli, og eventuelt høstbeitet, mens beitemarka blir beitet hele vekstsesongen, og favoriserer arter som ikke blir beitet, som stikkende og giftige arter.

Sammenligning av naturlige og hevdbetingede (kulturavhengige) vegetasjonstyper
Forskjellen mellom naturlige vegetasjonstyper og seminaturlige (hevdbetingete) vegetasjonstyper med samme naturlige miljøfaktorer, er ulike typer hevd (rydding, beite, slått, lauving). Oversikten over naturlige vegetasjonstyper får dermed sin parallell i seminaturlige vegetasjonstyper. Her følger en oversikt.

dot
Nordmarksblomsten krypjonsokkoll
Krypjonsokkoll Foto: Arild AndresenFargerike og vakre krypjonsokkoll fins viltvoksende i Norge kun i et lite høyereliggende område i Nordmarka. Den er knyttet til skogsområder som har vært påvirket av husdyrbeite over lang tid, og at jordmonnet er litt fuktig og næringsrikt.
Maridalens Venner restaurerer slåttemark på Slåttemyra
Myrflangre Foto: © Arild AndresenMaridalens Venner restaurerer gammel slåttemyr i Nittedal. Les mer om arbeidet her.

dot
Kunnskapsløst styringssystem og ikke en kunnskapsbasert naturforvaltning
Utvalgte naturtyper i Maridalen
Stortingets behandling 16. desember 2013
Riksrevisjonens undersøkelse av tilskudd til naturmangfold og friluftsliv

dot
 

 

Oversikt over arrangementer:

:
Maridalsspillet
Maridalsspillet 2007. Foto: Dag Ødegård
dot
E-post: maridalensvenner@mobilpost.no Maridalens Venner, Konvallveien 67, 2742 GRUA. Telefon 90 68 41 45
Ansvarlig redaktør: Tor Øystein Olsen. Støtt Maridalens Venners arbeid - kontonr. 0530 58 56349