Maridalens Venner - landskap i Maridalen
   
Hjem

   
Om Maridalens Venner

   
Bli medlem

   
Kulturlandskap
      
Slåttemark
      
Artslister
      
Kart
      
Gårder
      
Kulturminner
      
Kulturhistorie
      
Naturgrunnlag
      
Forvaltningsplanen
      
Ferdselsveiplan
      
Stedsnavninnsamling
      
Rapporter

   
Kulturarrangementer

   
Maridalsspillet

   
Skjøtsel
      
Slåttemark
      
Beitemark
      
Kulturminner
      
Lærebøker

   
Vandringer

   
Kultur- og naturstier

   
Skar leir

   
Slåttemyra

   
Årbøker

   
Markaloven

   
Jordbrukspolitikk

   
Media

   
Ord og uttrykk

   
Lenker
Hjem > Kulturlandskap > Kulturmark

Oversikt over kulturmarkstyper

Kulturmark i Maridalen. Foto: Tor Øystein Olsen

Kulturmark: Områder der naturgrunnlaget er preget av jordbruksdrift. Vi snakker om dyrkamark, ulike former av slåttemark, beitemark, lauving og annen høsting av naturen til jordbruksdrift.

"Gammel kulturmark" blir brukt om ikke fulldyrkede områder, men hvor naturgrunnlaget er sterkt preget av høsting til ulike former for jordbruksdrift (beite, slått, lauving).

Vegetasjonen på "gammel kulturmark" blir kalt seminaturlig vegetasjon; dvs. vegetasjonen har en artssammensetning som er framkommet gjennom høsting og annen bruk av naturlig vegetasjon (hogst, rydding, brenning, slått, beiting, lauving med mer), og som består av naturlig forekommende (viltvoksende) arter, ikke innplantede eller innsådde.

"Gammel kulturmark" i hevd er blant de mest sjeldne og artsrike naturtypene vi har i Norge, og som vi har en internasjonal forpliktelse til å ta vare på.

Kulturmark i Maridalen
Løveng Foto: Tor Øystein OlsenStore deler av landskapet ble tidligere utnyttet i jordbruksproduksjonen. Avhengig av de naturgitte forutsetningene og ulike skjøtseltyper, oppsto en rekke forskjellige kulturmarkstyper.

dot
Vern "naturens stavkirker":
Kampen mot gjengroingen – og tap av arter, kulturarv, historiske spor, produksjon og opplevelser!
Blåfjær. Foto: © Arild AndresenMaridalens Venner restaurerer gjengrodde slåttemarker i Maridalen og på Slåttemyra. De gamle kulturmarkene utgjør en viktig kulturhistorisk dokumentasjon og en kulturarv som er like viktig å bevare som gamle bygninger. Gjengroingen av kulturmark truer også mangfoldet av arter. Om lag halvparten av truede og sjeldne arter er knyttet til ulike former for kulturmark.

Sammenligne bilder av Kirkebyhagen i 1995 og 2005
Kirkebyhagen 2005. Foto: Tor Øystein Olsen

Kulturlandskapet i Maridalen er, som i de fleste andre verneverdige kulturlandskap i Norge, under sterk gjengroing. Hastigheten på gjengroingsprosessen illustreres av at den gjengrodde Kirkebyhagen under Nedre Kirkeby gård i 1993 ble forslått som verneverdig edelløvskog.


dot
Les Anders Bryns artikkel:
Verdier i kulturlandskapet
Det norske kulturlandskapet er i rask endring. Årlig legges ned over 3000 bruk. Dette har store konsekvenser for verdiene i kulturlandskapet. Skal kulturlandskapets verdier debatteres, må det tenkes helhetlig.
Artikkel av Anders Bryn, biolog ved Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS).

Kulturmarkstypenes økologi
Gammel kulturmark Kirkeby Foto: Tor Øystein OlsenDe naturlige eng- og beitemarkenes artsmangfold og artssammensetning er resultat av et nært samspill mellom naturforholdene på stedet og utnyttingen av arealene.

dot
Vegetasjonstyper i kulturbetinget natur
Engtjæreblomeng Foto: Tor Øystein OlsenHer er en oversikt over de viktigste vegetasjonstypene i kulturbetinget (hevdbetinget) natur i Maridalen.

Slåttemark i Maridalen
Blomstereng ruin Foto: Helge VikenSlåttemark, den ugjødslede naturlige slåttemarken, omfatter både slåtteenger (ikke oppdyrka) og utslåtter i utmark. De gamle slåtteengene, eller naturengene, var i motsetning til fulldyrka kulturenger, oftest meget artsrike.

dot
Rydding av beitemark i Maridalen
Fra Låkeberget. Foto: Tor Øystein OlsenMaridalens Venner ønsker å bidra til at de mest prioriterte gjengrodde (og tilplantede) beitemarkene i Maridalen blir restaurert og tatt i bruk.

Insektrapport 2011
Insektrapport 2011. Forside.Naturhistorisk museum (NHM), Universitetet i Oslo har registrert rødlistede insektarter i Maridalen. Her er rapporten for 2011.

dot
Insektrapport 2008
Insektrapport 2008Naturhistorisk museum (NHM), Universitetet i Oslo har registrert rødlistede insektarter i Maridalen. Her er rapporten for 2008.

Insektrapport 2007
Insektrapport 2007

Naturhistorisk museum (NHM), Universitetet i Oslo har registrert rødlistede insektarter i Maridalen. Her er rapporten for 2007.


dot
Rapport av Kelvin Ekeland
Maridalen; Synpunkter på åtgärder; Skjøtsel av kulturlandskap
Kelvin Ekeland; MaridalenUtgitt av Oslo kommune, Etat for miljørettet helsevern, 1992

Rapport av Stein Flatby
Verdifulle kulturlandskap i Oslo og Akershus fylker; Oversikt over prioriterte områder
Utgitt av Fylkesmannen i Oslo og Akershus, miljøvernavdelingen, 1994

dot
Arter som viser gammel slåttemark og beitemark
Den norske slåtte- og beitemarksfloraen har i alt 600–700 arter, av disse er ca. halvparten rene engplanter, det vil si arter som hovedsakelig, eller bare finnes i kulturbetinget eng. Her følger en oversikt over indikatorarter for naturlig slåttemark og beitemark.

Forskjell på (seminaturlig) slåttemark og beitemark

Slåttemark og beitemark i bruk har noenlunde lik artssammensetning, men slåttemarka blir slått etter midten av juli, og eventuelt høstbeitet, mens beitemarka blir beitet hele vekstsesongen, og favoriserer arter som ikke blir beitet, som stikkende og giftige arter.


dot
Arter som viser gjengroing
Store områder med gammel kulturmark er sterkt preget av gjengroing. Store forekomster av følgende arter er typisk for gjengroende gammel kulturmark (slåttemark, beitemark).

Sammenligning av naturlige og hevdbetingede (kulturavhengige) vegetasjonstyper
Forskjellen mellom naturlige vegetasjonstyper og seminaturlige (hevdbetingete) vegetasjonstyper med samme naturlige miljøfaktorer, er ulike typer hevd (rydding, beite, slått, lauving). Oversikten over naturlige vegetasjonstyper får dermed sin parallell i seminaturlige vegetasjonstyper. Her følger en oversikt.

dot
Jordbrukslandskapets og kulturmarkenes utvikling

Den historiske utviklingen av jordbrukslandskapet kan vises gjennom fire prinsipielt forskjellige jordbrukssystemer i Norden siden forhistorisk tid.

Les også om näringsämneshypotesen, av Urban Emanuelsson, nedenfor artikkelen.


Kulturmarkstyper

dot
Nordmarksblomsten krypjonsokkoll
Krypjonsokkoll Foto: Arild AndresenFargerike og vakre krypjonsokkoll fins viltvoksende i Norge kun i et lite høyereliggende område i Nordmarka. Den er knyttet til skogsområder som har vært påvirket av husdyrbeite over lang tid, og at jordmonnet er litt fuktig og næringsrikt.

Maridalens Venner restaurerer slåttemark på Slåttemyra
Myrflangre Foto: © Arild AndresenMaridalens Venner restaurerer gammel slåttemyr i Nittedal. Les mer om arbeidet her.

dot

 

 

Oversikt over arrangementer:

:
Maridalsspillet
Maridalsspillet 2007. Foto: Dag Ødegård
dot
E-post: maridalensvenner@mobilpost.no Maridalens Venner, Konvallveien 67, 2742 GRUA. Telefon 90 68 41 45
Ansvarlig redaktør: Tor Øystein Olsen. Støtt Maridalens Venners arbeid - kontonr. 0530 58 56349