 |
| Hjem > Kulturlandskap > Kulturmark | ||
Oversikt over kulturmarkstyper
Kulturmark: Områder der naturgrunnlaget er preget av jordbruksdrift. Vi snakker om dyrkamark, ulike former av slåttemark, beitemark, lauving og annen høsting av naturen til jordbruksdrift. "Gammel kulturmark" blir brukt om ikke fulldyrkede områder, men hvor naturgrunnlaget er sterkt preget av høsting til ulike former for jordbruksdrift (beite, slått, lauving). Vegetasjonen på "gammel kulturmark" blir kalt seminaturlig vegetasjon; dvs. vegetasjonen har en artssammensetning som er framkommet gjennom høsting og annen bruk av naturlig vegetasjon (hogst, rydding, brenning, slått, beiting, lauving med mer), og som består av naturlig forekommende (viltvoksende) arter, ikke innplantede eller innsådde. "Gammel kulturmark" i hevd er blant de mest sjeldne og artsrike naturtypene vi har i Norge, og som vi har en internasjonal forpliktelse til å ta vare på. | ||
Kulturmark i Maridalen Store deler av landskapet ble tidligere utnyttet i jordbruksproduksjonen. Avhengig av de naturgitte forutsetningene og ulike skjøtseltyper, oppsto en rekke forskjellige kulturmarkstyper. |
 |
Vern "naturens stavkirker":
Kampen mot gjengroingen – og tap av arter, kulturarv, historiske spor, produksjon og opplevelser! Maridalens Venner restaurerer gjengrodde slåttemarker i Maridalen og på Slåttemyra. De gamle kulturmarkene utgjør en viktig kulturhistorisk dokumentasjon og en kulturarv som er like viktig å bevare som gamle bygninger. Gjengroingen av kulturmark truer også mangfoldet av arter. Om lag halvparten av truede og sjeldne arter er knyttet til ulike former for kulturmark. |
Sammenligne bilder av Kirkebyhagen i 1995 og 2005 Kulturlandskapet i Maridalen er, som i de fleste andre verneverdige kulturlandskap i Norge, under sterk gjengroing. Hastigheten på gjengroingsprosessen illustreres av at den gjengrodde Kirkebyhagen under Nedre Kirkeby gård i 1993 ble forslått som verneverdig edelløvskog. |
|
Les Anders Bryns artikkel:
Verdier i kulturlandskapetDet norske kulturlandskapet er i rask endring. Årlig legges ned over 3000 bruk. Dette har store konsekvenser for verdiene i kulturlandskapet. Skal kulturlandskapets verdier debatteres, må det tenkes helhetlig.
Artikkel av Anders Bryn, biolog ved Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS). |
Kulturmarkstypenes økologi De naturlige eng- og beitemarkenes artsmangfold og artssammensetning er resultat av et nært samspill mellom naturforholdene på stedet og utnyttingen av arealene. |
|
Vegetasjonstyper i kulturbetinget natur Her er en oversikt over de viktigste vegetasjonstypene i kulturbetinget (hevdbetinget) natur i Maridalen. |
Slåttemark i Maridalen Slåttemark, den ugjødslede naturlige slåttemarken, omfatter både slåtteenger (ikke oppdyrka) og utslåtter i utmark. De gamle slåtteengene, eller naturengene, var i motsetning til fulldyrka kulturenger, oftest meget artsrike. |
|
Rydding av beitemark i Maridalen Maridalens Venner ønsker å bidra til at de mest prioriterte gjengrodde (og tilplantede) beitemarkene i Maridalen blir restaurert og tatt i bruk. |
Insektrapport 2011 Naturhistorisk museum (NHM), Universitetet i Oslo har registrert rødlistede insektarter i Maridalen. Her er rapporten for 2011. |
|
Insektrapport 2008 Naturhistorisk museum (NHM), Universitetet i Oslo har registrert rødlistede insektarter i Maridalen. Her er rapporten for 2008. |
Insektrapport 2007 Naturhistorisk museum (NHM), Universitetet i Oslo har registrert rødlistede insektarter i Maridalen. Her er rapporten for 2007. |
|
Rapport av Kelvin Ekeland
Maridalen; Synpunkter på åtgärder; Skjøtsel av kulturlandskap Utgitt av Oslo kommune, Etat for miljørettet helsevern, 1992 |
|
Rapport av Stein Flatby
Verdifulle kulturlandskap i Oslo og Akershus fylker; Oversikt over prioriterte områder Utgitt av Fylkesmannen i Oslo og Akershus, miljøvernavdelingen, 1994 |
|
Arter som viser gammel slåttemark og beitemark Den norske slåtte- og beitemarksfloraen har i alt 600–700 arter, av disse er ca. halvparten rene engplanter, det vil si arter som hovedsakelig, eller bare finnes i kulturbetinget eng. Her følger en oversikt over indikatorarter for naturlig slåttemark og beitemark.
|
|
Forskjell slåttemark og beitemark Slåttemark og beitemark i bruk har noenlunde lik artssammensetning, men slåttemarka blir slått etter midten av juli, og eventuelt høstbeitet, mens beitemarka blir beitet hele vekstsesongen, og favoriserer arter som ikke blir beitet, som stikkende og giftige arter.
|
|
Arter som viser gjengroing Store områder med gammel kulturmark er sterkt preget av gjengroing. Store forekomster av følgende arter er typisk for gjengroende gammel kulturmark (slåttemark, beitemark).
|
|
Sammenligning av naturlige og hevdbetingede (kulturavhengige) vegetasjonstyper Forskjellen mellom naturlige vegetasjonstyper og seminaturlige (hevdbetingete) vegetasjonstyper med samme naturlige miljøfaktorer, er ulike typer hevd (rydding, beite, slått, lauving). Oversikten over naturlige vegetasjonstyper får dermed sin parallell i seminaturlige vegetasjonstyper. Her følger en oversikt.
|
|
Jordbrukslandskapets og kulturmarkenes utvikling Den historiske utviklingen av jordbrukslandskapet kan vises gjennom fire prinsipielt forskjellige jordbrukssystemer i Norden siden forhistorisk tid:
|
|
Kulturmarkstyper |
|
Nordmarksblomsten krypjonsokkoll Fargerike og vakre krypjonsokkoll fins viltvoksende i Norge kun i et lite høyereliggende område i Nordmarka. Den er knyttet til skogsområder som har vært påvirket av husdyrbeite over lang tid, og at jordmonnet er litt fuktig og næringsrikt. |
Maridalens Venner restaurerer slåttemark på Slåttemyra Maridalens Venner restaurerer gammel slåttemyr i Nittedal. Les mer om arbeidet her. |
|
|
Oversikt over arrangementer:
Kirkeruinene 2. pinsedag, 20. mai kl 11.15:Pinse i Maridalen 2013
14.–18. august:
Maridalsspillet 2013
Ansvarlig redaktør: Tor Øystein Olsen. Støtt Maridalens Venners arbeid - kontonr. 0530 58 56349