Forvaltningsplanen for Maridalen

Verneplankartet med klikkbare (med henvisning til artikler på nettsidene) og zoombare polygoner med ulike arealtyper (som ryddet beitemark i hevd, ryddet slåttemark i hevd, fylldyrka mark) og gårder, plasser og tun, samt klikkbare punkter med tidligere gårder, plasser, bygninger, nåværende andre bygninger, andre kulturspor, naturelementer og stedsnavn er nå blitt digitalisert.

Bakgrunnskartet er Statens kartverk, rasterkart, der man zoomer til ønsket kartgrunnlag. Klikkbare punkter åpnes automatisk ved innzooming. Kartgrunnlaget er verneplankartet fra 2002 og egne opplysninger. Kartet ligger på en egen sørver.

Her kan du lese hele forvaltningsplanen som ble vedtatt i januar 2002, og laste den ned som PDF-dokument.

Her kan du se verneplankartet som følger vedlagt forvaltningsplanen, og du får også muligheten til å se kartet i 100% størrelse. Bruk musemarkøren og klikk på skjøtselsonene og andre konkretiseringer av forvaltningsplanen. Et nytt vindu åpnes, og du kan lese om foreslåtte tiltak (for å fremme verneformålet) innenfor landskapsvernområdet.

"Målet for forvaltningen av Maridalen landskapsvernområde er først og fremst å bevare og utvikle Maridalens rike kulturlandskap. Dermed er det av betydning å bygge opp under menneskelig virksomhet gjennom dagens landbruksdrift, slik at kulturlandskapet holdes i hevd."

"Av kjente automatisk fredete kulturminner, kan nevnes ruinene av Margaretakirken og en bygdeborg på østsiden av Maridalsvannet."

"I Maridalen er det ikke foretatt systematiske undersøkelser for å kartlegge forhistorisk bosetning. De få tilfeldige innkomne løsfunn indikerer imidlertid at området er brukt gjennom hele forhistorien. Kulturhistorien i Maridalen må derfor ses på bakgrunn av det vi vet om bruk av denne type landskap i andre deler av Osloområdet."

"Maridalen byr på et godt bevart kulturlandskap, men det er likevel et kulturlandskap som på flere punkter er forringet gjennom de siste 30-40 år. Bygninger og gårdsanlegg er revet, betydelige arealer dyrket mark (1000-1200 daa) er tilplantet med granskog og tidligere beitemark er i ferd med å gro igjen."

Her kan du lese en kort innføring i Maridalens geologi.

Les Maridalens Venners skjøtselsplan for slåttemarker i Kirkebyområdet, utarbeidet av Henrik Holmberg i 1998, som pdf-fil. Denne skjøtselsplanen er vedlagt forvaltningsplanen.

"På verneplankartet er verneområdet inndelt i soner med forskjellige krav til behandling. Hovedkategoriene er dyrka mark og skog. I og mellom disse er det delområder hvor det foreslås tiltak for å fremme verneformålet, eller områder hvor verneformålet best ivaretas dersom det ikke foretas inngrep."

Her kan du lese følgebrevet til den vedtatte forvaltningsplanen fra fylkesmannens miljøvernavdeling, datert 21. januar 2002.

Maridalens Venner ble stiftet i 1970 for å hindre at dalens gårder skulle bli revet. På 80- og 90-tallet var det arbeidet for vern av Maridalen og kampen mot golfbaneanlegg som fikk mest oppmerksomhet. Maridalens Venner var med på å forhindre en kommunal rivningsplan og bidro til at det isteden ble utarbeidet en statlig verneplan. I dag jobber foreningen for å oppnå formålet med vernet av dalen, det å ta vare på et historisk jord- og skogbrukslandskap, og en viktig industrihistorie. Man kan si at Maridalens Venner har utviklet seg fra å bekjempe en rivningsplan på 70-tallet, via å få utarbeidet en verneplan på 90-tallet, til i dag å jobbe for å oppnå formålet med verneplanen gjennom å utarbeide konkrete handlingsplaner.

Siden vernemotivet er knytta til menneskelig aktivitet, er det en forutsetning at de som forvalter dalens natur- og kulturkvaliteter, får mulighet til å bo og leve der. Paragraf seks i verneforskriftene for Maridalen landskapsvernområde fra 2001 fastslår dette.

Fylkesmannen i Oslo og Viken om nødvendig landbruksvei til Hagastua: "Et pålegg om driveplikt er ikke hevet over verneforskriftens bestemmelser. Bygging av landbruksveien er i strid med verneforskriftens bestemmelser, jf. § 4 punkt 1. Fylkesmannen kan derfor ikke ta hensyn til at det er gitt pålegg om driveplikt. Avgjørende for Fylkesmannen er hvorvidt vilkårene for å gi dispensasjon etter naturmangfoldloven § 48 er oppfylt. I denne saken har vi vurdert at det ikke er tilfelle."

Fylkesmannen (forvaltningsmyndighet for Maridalen landskapsvernområde) støttet riving av øvre ventilhus i Skjærsjøelva innenfor Maridalen landskapsvernområde (men ble stoppet av Byantikvaren). Fylkesmannen støtter også riving av Tømte skifabrikk (Byantikvaren er i mot riving).