Maridalens Venner - landskap i Maridalen
   
Hjem

   
Om Maridalens Venner

   
Bli medlem

   
Kulturlandskap
      
Kulturmark
      
Artslister
      
Kart
      
Gårder
      
Kulturminner
      
Kulturhistorie
      
Naturgrunnlag
      
Forvaltningsplanen
      
Ferdselsveiplan
      
Stedsnavninnsamling
      
Rapporter

   
Kulturarrangementer

   
Maridalsspillet

   
Skjøtsel
      
Slåttemark
      
Beitemark
      
Kulturminner
      
Lærebøker

   
Vandringer

   
Kultur- og naturstier

   
Skar leir

   
Slåttemyra

   
Årbøker

   
Markaloven

   
Jordbrukspolitikk

   
Media

   
Ord og uttrykk

   
Lenker
Hjem > Kulturlandskap > Slåttemark

Slåttemark i Maridalen

Engtjæreblomeng - tørr, middelsrik slåtteeng i låglandet. Foto: Tor Øystein Olsen
Engtjæreblomeng - tørr, middelsrik slåtteeng i låglandet. Foto: Tor Øystein Olsen

Slåttemark: Opprinnelig brukt om områder der den naturlige vegetasjonen ble ryddet for uønskede trær og busker, i den hensikt å få en best mulig naturlig slåttemark med en tett vegetasjonsmatte. Feltsjiktet ble slått og graset ble brukt til vinterfôr til husdyra (ugjødsla naturlig slåttemark, slåtteeng, naturenger). Naturlig slåttemark blir ikke gjødslet, pløyd eller innsådd med fremmede arter, men består av naturlige ville vekster. Hele naturgrunnlaget ble ryddet og slått fra den tørreste eng, via friskere mark til fukteng, strandenger, (slåtte)myrer og siv i innsjøer og i saltvann. Vi kan derfor snakke om forskjellige typer slåttemark. Store arealer i utmarka ble også benyttet til slått (utslått, utmarksslått, markaslått, engskoger) der graden av rydding av busker og trær kunne variere, særlig gjaldt dette de store grasdekte myrene i Trøndelag og Nord-Norge.

Vegetasjonen på naturlige slåttemarker blir kalt seminaturlig vegetasjon; dvs. vegetasjonen har en artssammensetning som er framkommet gjennom høsting og annen bruk av naturlig vegetasjon (hogst, rydding, brenning, slått, beiting, lauving med mer), og som består av naturlig forekommende (viltvoksende) arter, ikke innplantede eller innsådde.

Gammel slåttemark i hevd er blant de mest sjeldne og artsrike naturtypene vi har i Norge, og som vi har en internasjonal forpliktelse til å ta vare på et representativt utvalg av, av kulturhistoriske og biologiske årsaker.

Slåttemark i Maridalen
Artsrik tørreng ved kirkeruinen Foto: Helge VikenMaridalens Venner restaurerer og utfører årlig pleie av slåttemarker i Maridalen.

dot
Fargerik blomstring i Maridalen
Løvenga i august Foto: Tor Øystein OlsenDe nyrestaurerte engene i Maridalen står i august i fargerik seinsommerprakt. Blåknapp, rødknapp, gullris, gulmaure, firkantperikum, skjermsveve, knoppurt og timian preger engene i blått, gult og lilla, og det er et yrende og summende insektliv. I midten av august begynner vi å slå engene, slik at de blir enda vakrere neste år...

Ulike typer slåttemark
Løveng Kirkeby Foto: Tor Øystein OlsenSlåttemark, den ugjødslede naturlige slåttemarken, omfatter både slåtteenger (ikke oppdyrka) og utslåtter i utmark. De gamle slåtteengene, eller naturengene, var i motsetning til fulldyrka kulturenger, oftest meget artsrike.

dot
Fra Ove Arbo Høeg (1898–1993): Planter og tradisjon, 1974
Sankefôr og markaslått

Planter og tradisjon. Floraen i levende tale og tradisjon i Norge 1925–1973. Utgitt i 1974.


Næringsstoffhypotesen (svensk: näringsämneshypotesen)

dot
Jordbrukslandskapets og kulturmarkenes utvikling

Den historiske utviklingen av jordbrukslandskapet kan vises gjennom fire–fem prinsipielt forskjellige jordbrukssystemer i Norden siden forhistorisk tid. Tilgangen på næringsstoffer og stoffenes sirkulasjon i og mellom økosystemene har vært viktige for endringer i ressursgrunnlaget for menneskene.

Les også om näringsämneshypotesen, av Urban Emanuelsson, nedenfor artikkelen.


Sammenligne bilder av Kirkebyhagen i 1995 og 2005
Kirkebyhagen 2005. Foto: Tor Øystein Olsen

Kulturlandskapet i Maridalen er, som i de fleste andre verneverdige kulturlandskap i Norge, under sterk gjengroing. Hastigheten på gjengroingsprosessen illustreres av at den gjengrodde Kirkebyhagen under Nedre Kirkeby gård i 1993 ble forslått som verneverdig edelløvskog.


dot
Insektrapport 2011
Insektrapport 2011. Forside.

Naturhistorisk museum (NHM), Universitetet i Oslo har registrert utvalgte insektarter i Maridalen. Her er rapporten for 2011.


Insektrapport 2008
Insektrapport 2008

Naturhistorisk museum (NHM), Universitetet i Oslo har registrert utvalgte insektarter i Maridalen. Her er rapporten for 2008.


dot
Insektrapport 2007
Insektrapport 2007

Naturhistorisk museum (NHM), Universitetet i Oslo har registrert utvalgte insektarter i Maridalen. Her er rapporten for 2007.


Vegkantene er dagens slåttemarker
2015-08-11

dot
Maridalens Venner restaurerer slåttemark på Slåttemyra
Myrflangre Foto: © Arild AndresenMaridalens Venner restaurerer gammel slåttemyr i Nittedal. Les mer om arbeidet her.


 

 

Oversikt over arrangementer:

Søndag 26. juni kl 12.00:
Orkidétur til Slåttemyra, Nittedal 2016
"Fløyelsmarihånd" Foto: Arild Andresen 2003
:
Maridalsspillet
Maridalsspillet 2007. Foto: Dag Ødegård
dot
E-post: maridalensvenner@mobilpost.no Maridalens Venner, Konvallveien 67, 2742 GRUA. Telefon 90 68 41 45
Ansvarlig redaktør: Tor Øystein Olsen. Støtt Maridalens Venners arbeid - kontonr. 0530 58 56349