Jordbrukslandskapets og kulturmarkenes utvikling

1. Jegere og samlere. De første menneskene som vandret inn etter istida levde som jegere og samlere. De utnyttet de ressursene naturen ga og påvirket i liten grad landskapet. Næringssirkuleringen i økosyslemet ble lite endret. Ved boplassene skjedde imidlertid en viss akkumulering og utvasking av næringsstoffer .
2. Svedjebruk. Enkelt åkerbruk ble introdusert i Norden ca. 6000 f. kr. Dette systemet kjennetegnes av svedjebruk uten tilførsel av næring utenifra. Næringsstoffer ble frigjort gjennom rydding og brenning av skog- og buskmark. Etter noen års bruk var jorda utmagret og det var nødvendig å rydde nye åkre. Åkerbruket økte forsørgingsmulighetene betraktelig.
3. Jordbrukere med faste gjødslede åkre. Ca. år 0 begynte en å bruke gjødsel i Norden. Det oppsto et system med store beite- og slåttearealer som forsynte små permanente åkerareal med en strøm av næringsstoffer. Åkerbruket var basert på husdyrbruket. Vinterfôret fra engene gav bonden verdifull gjødsel til åkeren, derav ordtaket: "Eng er åkers mor". Dyra ble vinterpint, og var primært gjødselprodusenter vinterstid. Gjødselet var bondens gull. Dette systemet har vært karakteristisk i store deler av Norden helt fram til 1800-tallet.
4. Avanserte jordbrukere med faste gjødslede åkre. På 1800-tallet endret jordbrukssystemet og kulturlandskapet seg gjennom jordreformer som stimulerte til omfattende nydyrking og innføring av en rekke tekniske og biologiske forandringer (f.eks. skiftebruk og kultureng med nitrogenfikserende ertevekster). Prinsippet i systemet ble imidlertid ikke forandret. Fortsatt gikk en strøm av næringsstoffer fra fôrproduserende marker til åkeren.
5. Kunstgjødseljordbrukere. Innføring av kunstgjødsel og generell industrialisering forårsaket en revolusjon i jordbruket og kulturlandskapsutviklingen. Dette skjøt fart etter 2. verdenskrig. De fôrproduserende eng- og beitemarkene var ikke lenger nødvendig for å forsyne åkeren med næringsstoffer, og forsvant etter hvert fra landskapet. De ble enten dyrket opp og gjødslet, tilplantet, eller fikk gro igjen. Systemet medførte en betydelig økning i matvareproduksjonen.

Gjennom disse endringene i jordbrukssystemet har kulturlandskapet endret seg over tid. Mange av de elementene i landskapet som i dag ønskes ivaretatt, er utviklet under system 3 og 4. Fordi dette systemet utviklet seg over lang tid, og skjøtselen i lange perioder var stabil, ga de forskjellige driftformene opphav til særpregete og artsrike økosystemer. Innføringen av system 5 medførte en kraftig reduksjon i det biologiske og landskapsmessige mangfoldet som kjennetegnet det gamle kulturlandskapet. I tillegg er det varierte fôret fra utmarka mer mineralrikt enn ensidig grasmark fra dagens kulturenger, noe som var svært viktig for helsetilstanden til husdyra, særlig etter en lang vinter med sultefôring.(I dagens moderne jordbruk blir det bl.a. tilført mineraler gjennom kraftfôret.) Dessuten gir utmarksfôr til dyra bedre smak på kjøtt og melk.