Maridalens Venner - landskap i Maridalen
   
Hjem

   
Om Maridalens Venner

   
Bli medlem

   
Kulturlandskap
      
Kulturmark
      
Slåttemark
      
Artslister
      
Kart
      
Gårder
      
Kulturminner
      
Kulturhistorie
         
Markafolk
         
Historier fra Maridalen
         
Historiske ferdselsveier
      
Naturgrunnlag
      
Forvaltningsplanen
      
Ferdselsveiplan
      
Stedsnavninnsamling
      
Rapporter

   
Kulturarrangementer

   
Maridalsspillet

   
Skjøtsel
      
Slåttemark
      
Beitemark
      
Kulturminner
      
Lærebøker

   
Vandringer

   
Kultur- og naturstier

   
Skar leir

   
Slåttemyra

   
Årbøker

   
Markaloven

   
Jordbrukspolitikk

   
Ord og uttrykk

   
Lenker
Hjem > Kulturlandskap > Kulturhistorie > Vinterfôrhistorie
Fra årsskrift 1997; "Kulturminner i Maridalen", av etnolog Per Nilsen
Om historisk vinterfôrhøsting i Maridalen

dot
Fra årsskrift Maridalens Venner 1997
Hovedtrekk ved Maridalens kulturlandskapshistorie
Kirkeby; Frances Dodman

Mange menneskelige aktiviteter har påvirket landskapet i Maridalen. Her ser vi på tre viktige faktorer: 1) Jordbruk 2) Skog- og jernbruk og 3) Byens innvirkning


Vedtatt forvaltningsplan for Maridalen landskapsvernområde 2002

dot
Fra Ove Arbo Høeg (1898–1993): Planter og tradisjon, 1974
Sankefôr og markaslått

Planter og tradisjon. Floraen i levende tale og tradisjon i Norge 1925–1973. Utgitt i 1974.


Fra Norges landbrukshistorie II, 1350–1814. Av Kåre Lunden.
Vinterfôr

dot
Fra Norges landbrukshistorie III, 1814–1920. Av Brynjulv Gjerdåker
Historisk utvikling fra natureng til fulldyrkede enger (kunsteng)

Fra Kristoffer Visted og Hilmar Stigum: Vår gamle bondekultur, bind I
Februk og fôrsanking i gammel tid

dot
Historisk utvikling av gamle kulturmarker – med særlig vektlegging på naturbeitemarkene

En naturbeitemark er en beitepreget mark der plante- og dyrelivet ikke er tydelig påvirket av markbearbeiding, gjødsling og innsåing av engfrøblandinger.

Sammensetningen av arter og naturtyper vil alltid være et resultat av formålet med forvaltningen av naturen, og den historiske og teknologiske utnyttinga og høstinga av naturen til enhver tid. Og politiske og verdimessige vedtak. Naturen er ikke statisk. En bevisst bruk av begrepene innmark og utmark er en forutsetning for å forstå disse sammenhengene.


Næringsstoffhypotesen (svensk: näringsämneshypotesen)

dot
Jordbrukslandskapets og kulturmarkenes utvikling

Den historiske utviklingen av jordbrukslandskapet kan vises gjennom fire–fem prinsipielt forskjellige jordbrukssystemer i Norden siden forhistorisk tid. Tilgangen på næringsstoffer og stoffenes sirkulasjon i og mellom økosystemene har vært viktige for endringer i ressursgrunnlaget for menneskene.

Les også om näringsämneshypotesen, av Urban Emanuelsson, nedenfor artikkelen.


Utdrag fra "Opptakt til sosialøkonomien", Leif Johansen, 1983.
Bevisstgjøring rundt begrepene ER og BØR (positiv og normativ teori – deskriptiv og preskriptiv teori)

Stikkordmessig sies det ofte at en positiv analyse dreier seg om hva som er, mens en normativ analyse dreier seg hva som bør være.

En forståelse av disse begrepene er helt sentrale når det gjelder diskusjonen rundt formålet med forvaltningen av norsk natur.


dot

dot
E-post: maridalensvenner@mobilpost.no Maridalens Venner, Konvallveien 67, 2742 GRUA. Telefon 90 68 41 45
Ansvarlig redaktør: Tor Øystein Olsen. Støtt Maridalens Venners arbeid - kontonr. 0530 58 56349