Hjem > Om Maridalens Venner > Årsmelding > Årsmelding Maridalens Venner 2005

Årsmelding Maridalens Venner 2005

1. Styret i 2005

Leder Tor Øystein Olsen

Grefsenveien 66

0487 Oslo

e-post: maridalensvenner@mobilpost.no

Nestleder Lars Flugsrud

Gamle Maridalsvei 86

0890 Oslo

e-post: lars.flugsrud@grindaker.no

Kasserer Trond Hjelle

Langmyrgrenda 49

0861 Oslo

e-post: trond.hjelle@riksrevisjonen.no

Styremedlem Jon Ivar Bakke

Skjerven gård

Maridalsveien 469

0890 Oslo

e-post: toribakk@online.no

Styremedlem Otto Ullevålseter

Ullevålseter, Nordmarka

0890 Oslo

Styremedlem Torbjørn Røberg

Selteveien 188

3512 Hønefoss

e-post: odel@odel.no

Styremedlem John Eirik Telle

Nes gård

Greveveien 20

0891 Oslo

e-post: je-telle@online.no

Varamedlem Stine Frøystadvåg

Stårputtveien 23

0891 Oslo

e-post: stinefro@start.no

Varamedlem Tone Berild Kristiansen

Langåsveien 13
0880 Oslo

e-post: tberi-kr@online.no

Varamedlem Geir Erik Berge

Havnabakken 18 b

0874 Oslo

e-post: geirerik@ringnett.no

Varamedlem Thor Furuholmen

Fridtjof Nansens Vei 24 A
0369 Oslo

e-post: thor@furuholmeninvest.no

2. Andre tillitsverv

Revisorer: Ragnhild Noer og Ola Kjær

Valgkomite: Anna Hoel, Helge Haakenstad og Per Dugstad

3. Visjon for Maridalens Venner

Visjonen for Maridalens Venner er:

"Maridalen skal være et kunnskapssenter for kulturlandskap, og være ei levende og livskraftig kulturbygd!"

4. Mål for Maridalens Venner 2005

Maridalens Venner jobber aktivt for å bevare og utvikle det vakre og egenartede kulturlandskapet i Maridalen, og tar del i arbeidet som gjør dalen til ei levende og livskraftig jord- og skogbruksbygd. Dette oppnår vi gjennom:

1) Skjøtselstiltak - kampen mot gjengroingen

2) Kulturarrangementer

3) Årsskrift

4) Skar leir

5) Nettstedene www.maridalensvenner.no og www.maridalen.no

Mål 1) Skjøtselstiltak - kampen mot gjengroingen!

Maridalens Venner ble stiftet i 1970 for å hindre at dalens gårder skulle bli revet. På 80- og 90-tallet var det arbeidet for vern av Maridalen og mot golfbaneanlegg som sto mest i fokus. Maridalens Venner var med og snudde en kommunal rivningsplan, til å få utarbeidet en statlig verneplan. Vi har derfor utviklet oss fra å bekjempe en rivningsplan på 70-tallet, via å få utarbeidet en verneplan på 90-tallet og i dag jobbe for en konkret handlingsplan mot gjengroingen.

I dag står vi muligens overfor en langt større utfordring: Hvordan få realisert innholdet i verneplanen? Maridalens vernemotiv er et kultivert jord- og skogbrukslandskap med dype historiske røtter. Vi vektlegger bevaring av naturtyper, vegetasjonstyper og kulturmarkstyper - med et artsmangfold - og kulturminner som viser særpreg fra tidligere tiders jordbrukslandskap.

Maridalens Venner ønsker å samle alle gode krefter, private og offentlige aktører, organisasjoner, lokalbefolkning og gårdbrukere, for å få realisert innholdet i verneplanen, og for å oppnå formålet med vernet.

Etter at Maridalen ble vernet som landskapsvernområde er oppgavene mange: Gammel kulturmark skal ryddes og restaureres, randsoner skal ryddes, verneverdige hus skal holdes vedlike, styvingstrær og andre trær skal beskjæres, ferdselsveier, vann- og elveanlegg og andre kulturminner skal restaureres og holdes ved like. Vi skal tilrettelegge for friluftsliv og kulturarrangementene skal videreutvikles, dalen skal ha et levende bygdemiljø, og alt dette skal folkeopplyses. Dette krever en aktiv handling i form av arbeidskraft, kompetanse, engasjement, tilstrekkelige bevilgninger og evne til å prioritere og samarbeide.

Maridalens Venner har følgende sju delmål når det gjelder forvaltningen av landskapet:

a) Maridalens Venner skal fullføre restaureringen av de mest prioriterte slåttemarker i Maridalen. Årlig slått og raking.

b) Bidra til at de mest prioriterte gjengrodde beitemarkene blir restaurert og tatt i bruk.

c) Bidra til at de mest prioriterte tilplantede/gjengrodde områder med dyrkamark blir restaurert og tilbakeført (eks. Svingen på Hammeren, det gamle Turterjordet, Skolejordet og Hallsetjordet på Skar).

d) Bidra til at randsoner mellom dyrkamark og skogsmark blir ryddet og restaurert, særlig mot sør, vest og øst, og i områder med størst verneverdi (eks. Kirkebyområdet).

e) Bidra til at verneverdige forfalte gårdsbygninger blir restaurert.

f) Bidra til at veikantene langs hovedveiene i Maridalen blir ryddet i en forsvarlig bredde. Årlig veikantslått til riktig tidspunkt.

g) Bidra til at Ankerveien blir ferdigrestaurert, som en del av et helhetlig ferdselsvei-, sti- og skiløypenett til, i, gjennom og fra Maridalen.

Mål 2) Kulturarrangementer

Maridalens Venner er medarrangør i store kulturarrangementer på Kirkeruinen i pinsa og på olsok, og i en årlig kulturminnevandring langs Skjærsjøelva.

Maridalsspillet gjenoppsto i 2003, og vil bli en årlig storslått kulturopplevelse.

Maridalen ble dessuten plukket ut som sted for "Bynært Streif 2005", i forbindelse med markeringen av Landbrukets Unionsmarkeringsprosjekt 2005 ("Mat og kulturlandskap 2005"). Lederen av Maridalens Venner var med i arbeidsgruppen for Bynært Streif 2005 i Maridalen.

Mål 3) Årsskrift

Hvert år gir vi ut et innholdsrikt årsskrift. Årsskriftet for 2005 blir Maridalsspillet "Kirkebyggeren", med egen artikkel om St. Margaretakirka.

Mål 4) Skar leir

I løpet av 2005 må det komme en avklaring om den kommende bruken av Skar leir.

Det er nedsatt en egen Aksjonsgruppe for Skar leir.

Mål 5) Nettstedene www.maridalensvenner.no og www.maridalen.no

En stor oppgave blir å utvikle nettstedene maridalensvenner.no og maridalen.no.

Vi ønsker også å støtte etableringen av nettstedet www.maridalenbygdetun.no, og arbeide for at verneplankartet for Maridalen blir digitalisert.

5. Vurdering av måloppnåelse

Mål 1) Skjøtselstiltak - kampen mot gjengroingen!

For delmål a) Restaurering og årlig pleie av slåttemark og delmål b): Restaurering av beitemarker vises det til kapittel 8 og kapittel 9.

- Delmål c): Restaurering av dyrkamark: Friluftsetaten har avskoget det gamle Turterjordet og ryddet bort kvisten i 2005.

- Delmål d): Randsoner blir restaurert: Ødegården har ryddet noen meter i bredde langs de gjengrodde åkerkantene på eiendommen til nedlagte Turter gård. Øvre Vaggestein gård, Øvre Kirkeby gård, Skjerven gård og Store Brennenga gård har slått åkerkantene sine.

- Delmål e): Gårdsbygninger blir restaurert: Maridalens Venner har ikke registrert noe restaurering i år.

- Delmål f): Rydding av veikantene: Øvre Kirkeby gård, Skjerven gård, Nes gård og Store Brennenga gård har på eget initiativ slått veikantene i flere meters bredde der jordene deres grenser mot Maridalsveien og Greveveien.

Samferdselsetaten slo veikantene i en meters bredde forsommer og tidlig høst. Ingen restaurering av veikantene har skjedd.

- Delmål g): Helhetlig ferdselsvei-, sti- og skiløypenett til, i, gjennom og fra Maridalen: Friluftsetaten gjennomførte restaureringen av Ankerveien i 2005. Veien fra Bjørkelunden på Hammeren til Hønefoten via Kirkeby ble også restaurert av Friluftsetaten.

Mål 2) Kulturarrangementer - se kapittel 6

Mål 3) Årskrift

Årsskrift for 2005 er viet St. Margaretakirken. Vi presenterer Maridalen Rotary Klubb sitt jubileumsprosjekt: "Margaretakirken i fordums drakt", og det siste av tre Maridalsspill av Carl Fredrik Engelstad: "Kirkebyggeren". Årsskriftet er rikt illustrert.

Mål 4) Skar leir

Vi arrangerte et eget temamøte om Skar leir og framtidsmulighetene. Vi fikk omvisning innenfor portene av Skifte eiendom, og mulighetene for Skar leir ble drøftet etterpå. Det er nedsatt en egen prosjektgruppe og Aksjonsgruppe for Skar leir, der Maridalens Venner er representert i aksjonsgruppa. I tillegg er organisasjonen Markaporten etablert, der 18 prosjekter blir utviklet.

Mål 5) Nettstedene www.maridalensvenner.no og www.maridalen.no

Arbeidet med å utvikle vårt eget nettsted pågår kontinuerlig, og er et viktig redskap i arbeidet for å oppnå Maridalens Venners visjon om at Maridalen skal være et kunnskapssenter for kulturlandskap. Fellesportalen www.maridalen.no er ennå ikke på nett. Maridalens Venner bevilget kr. 20 000 for at www.maridalenbygdetun.no skulle bli etablert. Nettinfo er vår samarbeidspartner. Arbeidet med å digitalisere verneplankartet har ikke startet.

6. Kulturarrangementer

a) 2. pinsedag

Årets prostigudstjeneste ble for første gang flyttet innendørs til Maridalen kirke på grunn av kulde, regn og sludd. Gudstjenesten i ei fullsatt kirke ble ledet av prost Trond Bakkevig.

Etter gudstjenesten var det aktiviteter på Maridalen Bygdetun, Øvre Kirkeby gård, med utstillinger fra Maridalen, husdyr på tunet, aktiviteter, servering og trekkspillmusikk.

Arrangementet er et samarbeid mellom Vestre Aker prosti, Maridalen menighetsråd, Maridalens Venner, og Maridalen Bygdetun.

b) Blomsterengtur

Skiforeningen, Norsk Botanisk Forening og Maridalens Venner samarbeidet i år om en vandring til blomsterengene rundt Blankvann søndag 19. juni. Turen gikk fra Kobberhaughytta via Blankvannsbråten, Slakteren til Svartor. 15 personer deltok på arrangementet. Tor Øystein Olsen var turleder.

c) Orkidétur til Slåttemyra, Nittedal

Søndag 26. juni deltok 120 personer på en vandring på Slåttemyra, et samarbeid mellom Nittedal Historielag, Norsk Botanisk Forening og Maridalens Venner. Før omvisningen var det prøysensang ved Hans Christian Høie og Toril Born, og det ble servert gratis skaukaffe. Linda Parr overrakte Nittedal kommunes miljøpris 2004 til Tor Øystein Olsen for arbeidet med å restaurere og formidle natur- og kulturverdiene på Slåttemyra.

Varingen omtalte arrangementet etterpå over en hel side, med fine fargebilder.

d) Olsok

Årets stevne samlet ca. 200 personer i et strålende vær. Arrangementet var et samarbeid mellom Maridalen og Nordberg menighet, Maridalens Venner og Markakoret.

I den første timen var det folkedans av Sogn og Fjordaneringen og Åge Grundstads trio. Markakoret serverte og Ivar Bakke ledet rakingen av enga.

Sogneprest Egil Stray Nordberg ledet olsokgudstjenesten.

Etter gudstjenesten var det olsoktale av justisminister Odd Einar Dørum.

Arrangementet ble avsluttet med en stemningsfull konsert: "Prøysenvisene som forsvant", med Jørn Simen Øverli, sang og gitar, Rolf-Erik Nystrøm, saksofon, Helge Lien, piano og Alf Prøysen, i friske samtaler med Øverli.

e) Kulturminnevandring Skjærsjøelva

E-CO Energi AS, Friluftsetaten i Oslo, Vann- og avløpsetaten i Oslo og Maridalens Venner samarbeidet søndag 4. september om en kulturminnevandring langs Skjærsjøelva. Hans B. Skaset fra Oslo og Omland Friluftsråd talte og gruppa "Dunder og snus" underholdt i parken ved peisestua på Hammeren etter vandringen. Det var gratis servering av grillmat, kaffe og kaker. Ca. 100 personer deltok på arrangementet.

f) Maridalsspillet

Det ble igjen suksess for Maridalsspillet da "Svartedauen" ble satt opp. Svein Gundersen var instruktør og Eli Storbekken var musikalsk ansvarlig. Forestillingene varte fra 19. - 28. august. Se ellers årsmelding fra Maridalsspillet, og nettstedet www.maridalsspillet.no.

g) Andre arrangementer

Blomstergudstjeneste første søndag i juni i regi av Maridalen menighetsråd har blitt en tradisjon, der Tor Øystein Olsen ledet en blomstervandring som en del av gudstjenesten.

7. Temamøter

Siden 2002 har Maridalens Venner gjennomført en serie med temamøter. Vi ønsker at Maridalens Venner skal være et åpent forum, for alle interesserte, for debatt, studier og folkeopplysning. Vi inviterer spesielt folk fra dalen (særlig gårdbrukerne), fagfolk, grunneiere, friluftsrådet, politikere, Fylkesmannen, ulike kommunale etater og andre som er interessert i forvaltningen av Maridalen. Møtene har hatt godt oppmøte, rundt 15-20 har møtt hver gang.

Følgende temaer har vært diskutert i 2005:

- Rydding av beitemark i Maridalen 2005

- Muligheter for et framtidig aktivt jordbruk i Maridalen

- Framtidsmulighetene for Skar militærleir

- Gang- og sykkelvei i Maridalen

Møtene ble holdt i stabburet på Sander gård, peisestua på Sørbråten gård, Martinhytta og Maridalen Velhus.

8. Restaurering og årlig pleie av slåttemarker i 2005

Arbeid utført:

Bjørkelunden - magereng

Noen trær ble ryddet sein vinter. Dette ble gjort for å slippe mer lys ned på bakken, og dette vil gi en tettere grasmatte. Kvisten ble brent. Tidlig høst ble enga slått (med ryddesag med krattkniv). Graset ble raket og fjernet. Stammeskudd og stubbeskudd på styvingstrærne ble fjernet.

Friskmarksenga

Enga ble tidlig høst slått med ryddesag med krattkniv, og graset ble raket og fjernet. Styvingstrærne ble ryddet for uønskede rotskudd og stammeskudd. Grasmatta er i ferd med å bli tett. Orkideen grov nattfiol er i den friskeste delen blitt svært vanlig. I 2004 ble den forholdsvis sjeldne grasmarksarten klokkevintergrønn funnet uten blomst, men med tette vintergrønne skudd. I år blomstret den.

Løvenga

Enga ble slått med ryddesag med krattkniv tidlig høst, og den ble raket. Styvingstrærne ble ryddet for uønskede rotskudd og stammeskudd.

Bekkedalen

Den nordligste delen av Bekkedalen ble ferdig ryddet for kvist sein vinter og vår, og lagret virke ble hugget opp til ved.

I den sørligste delen ble restgraset fra 2004 raket og fjernet tidlig vår. Store deler av enga ble systematisk ryddet for stein, og stubber ble kappet ned.

I høst ble enga slått med ryddesag med krattkniv, og graset ble raket og fjernet. Styvingstrærne ble ryddet for uønskede rotskudd og stammeskudd.

Vegetasjonskantene langs bekken har blitt tett og grønn, noe som binder jorda. Mengder av hanekam blomstrer i bekkekantene på forsommeren.

Tørrenga rundt kirkeruinene

Enga sør og nord for ruinene ble slått og raket i forbindelse med olsok. Resten ble slått, og graset ble fjernet, seint på høsten.

Strandenga ved Lautabekkens utløp

Daugraset på hele strandenga ble svidd av tidlig vår. Dette er en form for skjøtsel, til riktig tidspunkt, som synes effektiv i slike frodige vegetasjonstyper, som er avgrenset av åpent, islagt vann, åpen stor bekk og dyrkamark. Oppslag med løvtrær, tennung, blir manuelt ryddet og brent.

Kirkebjørkelunden

Enga ble slått med ryddesag med krattkniv seint på høsten, og graset ble raket og fjernet.

Åkerholmen rett vest for kirkeruinene ble ryddet for trær og busker, kvisten ble brent, og stammene ble kjørt bort. Utsynet fra ruinene vestover mot alle de nyrestaurerte engene ble etter dette mye mer åpent.

Enga rundt Martinhytta ble også slått med krattkniv og raket. Den er fargerik med mye ballblom, knollerteknapp og orkideen grov nattfiol. Martinhytta blir rammet inn på en vakker måte.

Vi vil takke Øvre Kirkeby gård for bortkjøring av ved og kantslått. Skjerven gård takkes for raking og bortkjøring av gras. Anders Røgeberg takkes for rydding av trær. Familien Dons og Eirik Stangeland takkes for rydding av trær og brenning av kvist. Rita Olsen og Arild Andresen takkes for raking og fjerning av gras.

Fylkesmannen i Oslo og Akershus bidrar med kr 40 000 i støtte til Maridalens Venner for årets restaurering og pleie av slåttemarkene.

9. Rydding av beitemark i Maridalen

Maridalens Venner ønsker å bidra til at de mest prioriterte gjengrodde (og tilplantede) beitemarkene i Maridalen blir restaurert og tatt i bruk. Vår målsetting for rydding av beitemark i 2005, var at Sanderhagen og Ødegårdshagen ble ryddet - og ferdig restaurert - og klar for beiting i løpet av 2005.

Dessuten ønsket vi at Skjervenhagen og Brennengahagen ble ferdig restaurert i løpet av 2005.

"Prosjekt Sanderhagen og Ødegårdshagen"

1. Sanderhagen, "Ilaroa", Sander gård:
Dette området ligger nordøst for gården, opp mot Gjøvikbanen, og er avgrenset av bekken i nord, dyrkamarka og stien mot jernbaneundergangen i nordøst. Ilaroa var tidligere en del av havna til Sander gård. En del av området ble sist slått ca. 1990, og er under gjengroing. Den nordøstligste delen ble hogd av Skogvesenet rundt 1995, og er i dag et hogstfelt der småbjørk (pionerløvtre) preger området. Gammel kvist har gått til forråtnelse. Havnehagen kan inngjerdes, og beite med hester fra Sander gård kan starte uten særlig rydding. En framtidig restaurering vil innebære at krattet av småbjørk i hogstfeltet blir tynnet, bekkekanten mot nord blir ryddet og grana blir tatt ut etter hvert på det resterende området. Ønskede spredte løvtrær vil stå igjen. All kvist fjernes umiddelbart etter avvirkning, for å hindre uønsket gjødslings- og kveleeffekt fra kvisten, og for å hindre at jordmonnet blir for surt fra de seint nedbrytbare grannålene.

2. Ødegårdshagen, Ødegården:
Ødegårdshagen er gammel gjengrodd beitemark til Ødegården. Havnehagen ligger nordøst for gården og sør for Greveveien. Denne bør restaureres (fjerne all gran, og skape et mangfold av spredte lauvtreslag, unntatt osp og gråor). All kvist fjernes umiddelbart etter avvirkning, for å hindre uønsket gjødslings- og kveleeffekt fra kvisten, og for å hindre at jordmonnet blir for surt fra de seint nedbrytbare grannålene. Dette vil gi et storslått utsyn fra Greveveien mot Maridalsvannet.

Nye rammebetingelser:

Alle gårder er pålagt å utarbeide "Miljøplan" i jordbruket. Dessuten er det opprettet et nytt "Regionalt miljøtilskudd" fra landbruksmyndighetene for kulturlandskap (bl.a. for "innmarksbeite"). Disse arealene må være en del av miljøplanene for å få støtte.

Oppsummering av utført arbeid Skjervenhagen og Brennengahagen i 2005:

Friluftsetaten startet ryddinga av den eldste delen av Skjervenhagen i desember 2004. Virket ble kjørt ut, og Friluftsetaten startet kvistryddingen samtidig med avvirkningen.
Bekkekanten langs delebekken i øst ble også ryddet. Et passe antall med løvtrær står igjen.
Ungskogfeltet på 12 mål (med grønt og frodig feltsjikt) midt inne i Skjervenhagen ble ikke ryddet.

Årsskiftet 2004/2005 startet Friluftsetaten ryddinga av Brennengahagen. Den nordvestligste delen ble ryddet, og et passe antall med løvtrær og furu (og noen få grantrær) står igjen. Virket ble kjørt ut, og Friluftsetaten startet kvistryddingen samtidig med avvirkningen.
Friluftsetaten har også tynnet resten av Brennengahagen mot gårdsveien og gårdsveikrysset i sør.

Mye kvist ble liggende igjen i de nyryddete delene av Skjervenhagen og Brennengahagen. Dette er svært uheldig fordi store mengder grankvist vil gi en uønsket gjødslings- og kveleeffekt. Dette fører til at jordmonnet blir for surt fra de seint nedbrytbare grannålene. Kvist som råtner vil favorisere typiske konkurransesterke hogstfeltarter, som vil skygge ut, og forsinke den ønskede vegetasjonen til et framtidig beite. Grankvist som ikke fjernes mens baret er grønt, vil gi en tykk matte av grannåler som brytes langsomt ned i en sur råhumus. Dette vil forsinke omdanningen av jordsmonnet fra barskogens podsolprofil til beitemarkas brunjordsprofil. Jordsmonnet til en velhevdet beitemark består av moldaktig brunjord, med stor tilgang på næringsstoffer og høy biologisk aktivitet, i motsetning til den sure råhumusen. Dessuten kan store mengder med kvist være skadelig for beitedyra.

I april var det befaringer i Skjervenhagen og Brennengahagen der Friluftsetaten, Landbrukskontoret til Oslo kommune og gårdbrukerne på Skjerven og Store Brennenga var til stede. Der ble de enige om at resten av kvisten måtte fjernes før de framtidige havnehagene kunne inngjerdes. Behovet for restaurering av delebekken mellom Skjervenhagen og Brennenga ble også drøftet.

Friluftsetaten har foreløpig (november 2005) ikke ryddet resten av kvisten i Skjervenhagen og Brennengahagen, og bekkeløpet er heller ikke restaurert.

Skjerven gård gjerdet inn i august den delen av Skjervenhagen hvor kvisten var noenlunde ryddet. Hester har beitet området i hele høst.

Oppsummering av utført arbeid Sanderhagen og Ødegårdshagen:

Maridalens Venner gjennomførte - etter en befaring med forpakteren på Sander gård - et møte på Sander i februar med tema "Rydding av beitemark i Maridalen 2005". Deretter ble planene presentert i den rådgivende gruppa for forvaltningen av Maridalen landskapsvernområde i mars. Der ble det bestemt at det neste møtet i denne gruppa skulle legges til Sander i juni, der tema skulle være rydding av beitemark. Dette møtet ble avlyst, og etter dette har det ikke vært flere møter i regi av Fylkesmannens miljøvernavdeling.

Arbeidet med å få ryddet Sanderhagen og Ødegårdshagen vil fortsette i 2006.

10. Manglende samsvar mellom Friluftsetatens foreslåtte flerbruksplan og Fylkesmannens vedtatte forvaltningsplan for Maridalen landskapsvernområde

I norsk naturvern er det vanlig å skille mellom vern av natur i naturtilstand, og vern av kulturbetinget natur (hevdet natur), der vernemotivet er en bestemt kulturtilstand, f.eks. en skjøttet slåttemyr eller en havnehage. Mange av verneområdene i Norge representerer urørt eller lite påvirket natur, der vernemotivet er natur i naturtilstand, med lang kontinuitet, der en ønsker å opprettholde naturlig tilstand og utvikling. Det nyopprettede Mellomkollen naturreservat er et eksempel på natur som skal få utvikle seg fritt uten menneskelig påvirkning.

De fleste verneområdene er imidlertid noe påvirket av tidligere høsting av naturen, kulturbetinget natur (der bl.a. rydding og høsting av trær og busker og langvarig slått og husdyrbeite - med lang kontinuitet - er en viktig økologisk faktor), og i en god del verneområder er formålet med vernet knyttet til denne tradisjonelle bruken. I slike områder er det nødvendig med spesielle skjøtselstiltak for å ta vare på verneverdiene, og vernemotivet er dermed en gitt kulturtilstand; for eksempel en hevdet slåttemyr. Størstedelen av Maridalen er avhengig av riktig skjøtsel for å ta vare på formålet med vernet. Gjengroingen av kulturlandskap truer mangfoldet av arter. Om lag halvparten av truede og sjeldne arter er knyttet til ulike former for kulturmark. Vern av biologisk mangfold forutsetter derfor ikke bare vern av såkalt uberørt natur, men også vern av kulturmarker, samt kunnskaper om hvordan vi skal skjøtte dem.

Kulturlandskapet i Maridalen er, som i de fleste andre verneverdige kulturlandskap i Norge, under sterk gjengroing. Hastigheten på gjengroingsprosessen illustreres av at den gjengrodde Kirkebyhagan under Nedre Kirkeby gård i 1993 ble forslått som verneverdig edelløvskog. De første tiårene av en gjengroingssuksesjon er preget av stor blomsterprakt og høyt biologisk mangfold. I neste fase, der skogen lukker seg, synker imidlertid det biologiske mangfoldet raskt og landskapet mister sin åpne karakter og dermed sine fremste estetiske kvaliteter. Kulturlandskapsarealer i Maridalen som ikke lenger er i aktiv drift gjennomgår nå ulike faser i dette suksesjonsforløpet, til dels med tett gjengrodd skog som resultat. Men restaureringsarbeidet av verdifull kulturmark de senere år viser at det nytter, se bl.a. Maridalens Venners restaurering av engene i det nevnte Kirkebyområdet.

Friluftsetaten sendte i juli ut forslag til "Flerbruksplan for Oslo kommunes skoger 2006 - 2015". Under kapittel "Naturvern" foreslår de at Oslo kommune administrativt verner en del områder som bl.a. edelløvskogreservater og våtmarksreservater. Disse reservatene skal ligge urørt i flerbruksplanperioden. Nytt kart er laget for å vise områdene. Bystyret i Oslo vernet disse områdene gjennom å vedta "Mål og retningslinjer for forvaltning og drift av Oslo kommunes skoger" i juni.

Friluftsetaten bygger sine verneforslag på botaniske rapporter fra 1984 og en naturregistreringsrapport fra 1993.

Et av de mest verdifulle edelløvskogområdene, i følge Friluftsetaten, ligger i Kirkebyområdet. Dette området er en del av den tidligere Kirkebyhagan under Nedre Kirkeby gård, og som i dag er en del av slåttemarkene som Maridalens Venner har ryddet og restaurert siden 1993, og hvor vi gjennomfører årlig slått og raking (se kapittel 8 Restaurering og årlig pleie av slåttemarker i 2005; friskmarkseng, bekkedal og løveng). Også de fleste administrativt vernede våtmarksområdene er tidligere hevdete fuktenger, strandenger og slåttemyrer, som er under gjengroing, bortsett fra Lautabekkens utløp, hvor Maridalens Venner startet restaureringen i 1996.

Maridalens Venner varslet i juli Fylkesmannens miljøvernavdeling om den foreslåtte flerbruksplanen til Friluftsetaten. Fylkesmannen påpeker i sin høringsuttalelse overfor Friluftsetaten at de vernede områdene ligger i Maridalen landskapsvernområde og omfattes av forskriften og forvaltningsplanen for Maridalen landskapsvernområde. De skriver videre at i forvaltningsplanen er det tatt inn retningslinjer for skjøtsel av gammel kulturmark i disse områdene, og at det er utført skjøtsel i mange år.

Friluftsetaten bygger ikke sine verneforslag på utgitte rapporter fra Maridalen som viser vernekvalitetene til hevdet natur, og heller ikke på forvaltningsplanen for området. Flerbruksplanen tar derfor etter vår oppfatning ikke hensyn til den naturforståelsen som er grunnlaget for norsk naturvern nevnt innledningsvis. Maridalens Venner har dessuten utarbeidet en "Skjøtselsplan for slåttemarker i Kirkebyområdet". Denne skjøtselsplanen er vedlagt Fylkesmannens forvaltningsplan. Maridalens Venners skjøtsel i Kirkebyhagan bygger på denne skjøtselsplanen. Dette arbeidet er dokumentert gjennom et uttall befaringer, årsskriftene våre og på nettstedet vårt.

11. Fylkesmannens rådgivende gruppe

Det har vært avholdt ett møte i den rådgivende gruppa for forvaltningen av Maridalen landskapsvernområde. Der ble det drøftet sti og veiplan, rydding av beitemark og regionalt miljøprogram.

12. Bystyret i Oslo bevilget kr 600 000 til Maridalens Venner

Bystyret i Oslo vedtok i desember 2004 å bevilge kr 600 000 til Maridalens Venner: Budsjett for Oslo kommune 2005 - bystyrets vedtak, punkt nr 540, "- Tilskudd Maridalens venner 600.000".

Pengene ble av Friluftsetaten utbetalt i april.

13. Godtgjøring til leder av Maridalens Venner

Kr 30 000 pr. mnd. (inklusiv arbeidsgiveravgift og administrasjon) er avsatt til lønn til Tor Øystein Olsen.

Maridalens Venner har hatt arbeidsgiveransvaret, og Carsten Bakke er administrativ ansvarlig.