Maridalens Venner - landskap i Maridalen
   
Hjem

   
Om Maridalens Venner

   
Bli medlem

   
Kulturlandskap
      
Kulturmark
      
Slåttemark
      
Artslister
      
Kart
      
Gårder
      
Kulturminner
      
Kulturhistorie
      
Naturgrunnlag
      
Forvaltningsplanen
      
Ferdselsveiplan
      
Stedsnavninnsamling
      
Rapporter

   
Kulturarrangementer

   
Maridalsspillet

   
Skjøtsel
      
Slåttemark
      
Beitemark
      
Kulturminner
      
Lærebøker

   
Vandringer

   
Kultur- og naturstier

   
Skar leir

   
Slåttemyra

   
Årbøker

   
Markaloven

   
Jordbrukspolitikk

   
Media

   
Ord og uttrykk

   
Lenker
Hjem > Kulturlandskap > Gårder > Oversikt >  Turter

Turter

Av Jahn Børe Jahnsen, fra "Kom til den fagre Maridal", 1972.

På nedsiden av Gamle Maridalsvei ligger Turter gård. Gårdsnavnet er avledet av plantenavnet turt, og kan regnes i gruppen naturnavn. Gården er fra lenge før Svartedauen. Den nevnes i kildene allerede i Biskop Eysteins Jordebok, som forteller at Oslo Domkapitel eide 2 spann smør i Turter. Dette var i år 1400. Deretter nevnes gården neste gang i 1574, da Akers kirke eide 1 lpd. i den.

Deretter vet vi ikke noe om Turter før i begynnelsen av 1700-tallet, da den er benefisert Slottsprestembetet. Skylden var inntil 1730-årene 1½ bismerpd., senere 2 bismerpd. smør. Så går det igjen lang tid før vi hører noe om Turter i kildene. I 1844 selger Kronen gården til Knud Weggersen. Han er den første navngitte private eier. I tiden frem til 1916 har Turter ialt 11 private eiere. Så ble gården kjøpt av kommunen og har siden vært drevet med forpaktere.

Bortsett fra Turterbekken og Iverstua vet vi ikke om noen husmannsplasser under Turter. Hverken i 1723 eller 1771 er det nevnt noen.

Bygningene på Turter fortjener nærmere omtale. Låven ble dessverre revet for noen år siden og gården er således noe amputert. Det står igjen tre hus: drengestua, stabburet og hovedbygningen. Drengestua og stabburet er gamle bygninger, men man vet ikke nøyaktig hvor gamle.

Stabburet er en nett liten stolpebod med innpanelt sval på gavlen. Hovedbygningen er en større bygning med to gjennomgående tverrvegger. Her er to værelser i bredden og alle rom har vekselpanel. Bygningen ligger i et hellende terreng og på siden mot dalen, altså hovedfasaden, er det forholdsvis høy grunnmur. Midt på hovedfasaden er det en vakker inngangsdør og opp til denne går det en dobbelttrapp med et smekkert smijerns rekkverk. Vinduene er elegante og velproporsjonerte.

Stilhistorisk bærer bygningen preg av ren empire og den skal da visstnok også være bygget ca. 1835. En liten gåte er det imidlertid at det på et kjellervindu er bevart 1700-talls hengsler. I dag er Turter fraflyttet og vinduene på hovedbygningen er spikret igjen med lemmer for å hindre hærverk. Rivningsspøkelset henger over Turter liksom over mange andre hus i dalen. Det ville være et uerstattelig tap om hovedbygningen på Turter, kanskje den vakreste og mest stilrene i hele Maridalen, skulle bli revet. La oss håpe det ikke skjer.

(Dette ble skrevet høsten 1970. Bygningene på Turter ble revet våren og sommeren 1971. Stabburet er borte og hovedbygningen og drengestuen står nå som gapende tømmerskjeletter og som et monument over kommunal meningsløshet!!)

For mange maridøler har Turter fått noe uhyggelig ved seg. Ungene var ofte redde for å gå forbi her. Grunnen til dette er det uhyggelige Turter-mordet, som fant sted like før århundreskiftet. En hjemvendt norskamerikaner eide og bodde da på Turter. Folk mente han var en rik mann, men om dette er riktig, vet vi ikke. En svenske var kommet ranglende opp gjennom Maridalen. Hvor han kom fra vet ingen. Han hadde vært innom på Nes og spist og da han var innom på Turterbekken fikk han høre om «den rike amerikaneren» på Turter, som visstnok skulle ha en masse penger liggende. Svensken gikk til Turter om kvelden, stilte seg i bakhold, slo ned og drepte gårdbrukeren da han var på vei for å fore hestene. Vi vet ikke om morderen fant noen penger. Han forsvant og det tok lang tid før han ble tatt og fikk sin straff. Mordet vakte stor oppsikt i hele landet.

Tillegg av Helge Haakenstad, fra årsskrift Maridalens Venner 2008.

Turter gård har et naturnavn og er oppkalt etter planten turt som det må ha vært mye av på stedet før i tiden. Det er en gammel gård som nevnes allerede i middelalderen, men gården kan godt være fra før Kristi fødsel. I 1647 er Christen Turter gårdbruker på ødegården Turter. Gården var så krongods til 1844, da ble den solgt til Knud Weggersen. Han var den første navngitte private eier, og gården var så i privat eie til 1911, da Oslo kommune kjøpte stedet.

I 1865 er husmannsplassene Turterbekken, Katnosberget og Iverstua nevnt.

Oslo kommune rev låven sist på 1960-tallet, og drengestua, stabburet og hovedbygningen ble så revet i 1971. Turter er den eneste av de opprinnelige gårdene i dalen der selve hovedhuset er blitt borte. Hovedbygningen bar preg av ren empire-stil og hadde en høy grunnmur, et vakkert inngangsparti og elegante vinduer. Det er et stort tap for dalen at Turter gård ble revet.

Det er heftet noe uhyggelig ved gården, og ungene var ofte redde for å gå forbi der. Det uhyggelige "Turtermordet" skjedde der 28. september 1885. Anders Christensen, som var en hjemvendt norskamerikaner, bodde da på Turter gård. Han kjøpte gården i 1884 og fikk da sin drøm oppfylt. Folk mente at han var en rik mann, og dette fikk svensken Henrik Jansson greie på da han kom ranglende opp gjennom Maridalen. Han dro til Turter og slo ned og drepte gårdbrukeren da han var på vei for å fôre hestene. Vi vet ikke om morderen fant noen penger. Svensken ble senere tatt i Sverige og dømt til 20 år for ugjerningen. Han satt på Botsfengselet og ble løslatt og hjemsendt først i 1906. Mordet vakte stor oppsikt i hele landet.

Jordveien på Turter gård ble tilplantet med skog da kommunen overtok. For få år siden ble skogen ryddet vekk av Friluftsetaten, slik at den dyrkbare marka igjen kan brukes.


dot


 

 

Oversikt over arrangementer:

:
Maridalsspillet
Maridalsspillet 2007. Foto: Dag Ødegård
dot
E-post: maridalensvenner@mobilpost.no Maridalens Venner, Konvallveien 67, 2742 GRUA. Telefon 90 68 41 45
Ansvarlig redaktør: Tor Øystein Olsen. Støtt Maridalens Venners arbeid - kontonr. 0530 58 56349