Maridalens Venner - landskap i Maridalen
   
Hjem

   
Om Maridalens Venner

   
Bli medlem

   
Kulturlandskap
      
Kulturmark
      
Slåttemark
      
Artslister
      
Kart
      
Gårder
      
Kulturminner
      
Kulturhistorie
      
Naturgrunnlag
      
Forvaltningsplanen
      
Ferdselsveiplan
      
Stedsnavninnsamling
      
Rapporter

   
Kulturarrangementer

   
Maridalsspillet

   
Skjøtsel
      
Slåttemark
      
Beitemark
      
Kulturminner
      
Lærebøker

   
Vandringer

   
Kultur- og naturstier

   
Skar leir

   
Slåttemyra

   
Årbøker

   
Markaloven

   
Jordbrukspolitikk

   
Media

   
Ord og uttrykk

   
Lenker
Hjem > Kulturlandskap > Kulturminner > Oversikt >  Tømmerfløting i Skjærsjøelva

Tømmerfløting i Skjærsjøelva

Av Helge Haakenstad, fra årsskrift Maridalens Venner 2008.

Store deler av Skjærsjøelva og Skarselva har ulike fløtingsanlegg som forteller om tidligere tiders tømmertransport, ingeniørkunst, arbeid og slit. I dag kan vi ennå se skåttbruer og skåvegger av tømmer, steinforbygninger langs elvekanten og dammer bygd av store steinblokker. I dag er disse fløtingsinnretningene verdifulle kulturminner og opplevelsesverdier. Steinforbygningene i Skjærsjøelva er fra 1890-tallet. I dette vassdraget var tømmerfløtingen viktig helt til 1960-tallet. I dag er en del av forbygningene av tre i en dårlig forfatning. Fløtingsanleggene ble særlig utbygd etter at sagbruksvirksomheten fikk et oppsving sist på 1800-tallet. Akerselvens Brukseierforening inngikk en avtale med Nordmarkas eier, baron Harald Wedel Jarlsberg, i 1876 om å overta alle rettigheter til Nordmarkas vassdrag og demninger. For dette betalte de 100 000 spesidaler. I perioden 1876–1947/54 var det brukseierforeningen som hadde ansvaret for å fløte tømmeret til Nordmarkas eier ned til Maridalsvannet. Senere tok Oslo Skogvesen over fløtingen. Etter avtalen skulle de for dette ha en godtgjørelse på 1 kr pr. tylvt tømmer. På denne måten fikk brukseierne langs Akerselva, senere Oslo kommune, kontroll med vannforsyningen. Mange av demningene i Marka ble bygd om og modernisert omkring århundreskiftet. Den samlede lengden på Nordmarksvassdraget var 80 km. Det vestre fløtingsvassdraget som Skjærsjøelva er en del av, begynte inne ved Pershusvannet, Sinnera og Fidlingen. Den østre delen av vassdraget kom fra Kalvsjøen, Gørjene og Helgeren.

Hakadalsvassdraget fra Store Skillingen til Hakadal Verk var på 18 km. Sørkedalsvassdraget kom fra Nordre Heggelivann og Storflåtan.

Ingeniør Hans Bull skriver i 1918 at fløtingen i Skjærsjøelva enkelte år kan være lei. Elva har fem fosser som alle er innebygd med store murer, og det har hendt at tømmeret har revet murene ned. Den verste elva å fløte i var imidlertid Øyungselva, eller Skarselva, med sine seks stygge fosser der tømmeret satte seg fast hvert år. I Skarselva måtte det slippes bakvann helt fra Helgeren, og noen ganger måtte dammen settes for å løse flokene. Østfløtingen fra Kalvsjøen tok gjerne fem uker. I vestre vassdrag gikk fløtingen i to etapper, forfløtingen fra Sandungen og Hakloa og nordfløtingen fra Spålen og Katnosa. Bull skriver at i de 40 år siden 1877 har fløtingen i gjennomsnitt tatt 58 dager. Under fløtingen deltok det arbeidsfolk fra Nordmarka og skogsbygdene østover. Fløtingssjefen som organiserte arbeidet, bodde tidligere på Søndre Oset gård ved sydenden av Maridalsvannet.


dot


 

 

Oversikt over arrangementer:

:
Maridalsspillet
Maridalsspillet 2007. Foto: Dag Ødegård
dot
E-post: maridalensvenner@mobilpost.no Maridalens Venner, Konvallveien 67, 2742 GRUA. Telefon 90 68 41 45
Ansvarlig redaktør: Tor Øystein Olsen. Støtt Maridalens Venners arbeid - kontonr. 0530 58 56349