Sørbråtmyra

Sørbråtmyra (Sørbråtamyra, Sørbråtemyra), nord for Dausjøen, er ei såkalt flatmyr av mellomrik type.

Ei flatmyr er som navnet sier ei flat myr og som også får tilførsel av vann som har vært i kontakt med mineraljorda (såkalt jordvannmyr). Myra kan også betegnes som delvis flommyr, dvs. myr som fins ved vatn, tjern, elver og bekker og som overflommes i flomperioder.

Myr kan deles inn etter tilgang på næringsstoffer. Vannets surhetsgrad gir ofte et godt bilde på dette, og forskjellige planter er tilpasset å vokse under forskjellige næringsforhold. Artsantallet stiger med økt tilgang på næringsstoffer (fra fattigmyr til ekstremrik myr). På de rikeste myrene i Norge fins over 100 forskjellige blomsterplanter.

Sørbråtmyra er i all hovedsak mellomrik, med karakteristiske arter som stor myrfiol, myrklegg og pors, mens flaskestarr, stolpestorr, blåknapp, pors og takrør er de dominerende artene. Sørbråtmyra har også innslag av flere sjeldne arter som taglstarr, strengstarr og lappvier (fjellplante).

Vasstelg
Bregnen vasstelg er den sjeldneste planten på myra. Vasstelg er en såkalt vintergrønn bregne som kan minne litt om vanlig ormetelg. Den kan forveksles med unge utgaver av andre nært beslekta bregner. Den er en næringskrevende sumpplante som i Norge bare fins på Østlandets lavland.

Ei så stor og velutvikla myr av denne type er svært sjelden i denne del av landet. Myra ligger ca. 150 meter over havet i ei jordbruksbygd like ved hovedstaden. Sørbråtmyra representerer en myrtype som er typisk for lavlandet på Østlandet (klimatisk og jordbunnsmessig).

Grasdominerte myrer – ofte rikmyrer – har blitt utnyttet gjennom slått (og eventuelt beite) i generasjoner. Åpne grasmyrer i låglandet er sterkt formet av tidligere hevd som rydding av trær, slått og beite.

Sørbråtmyra ble som andre grasmyrer nyttet til slått og husdyrbeite fram til etter krigen, og plantelivet er derfor preget av dette.