Skar kruttverk

Av Helge Haakenstad, fra årsskrift Maridalens Venner 2008.

Ruinene av Kruttverket ved Skar. Tegning: Målfrid Voll

På østsiden av elva ser vi ruinene etter Skar kruttverk. Kruttverket ble anlagt på Skar gård sin grunn, og det var fra starten av et privat kruttverk. Driften startet opp i 1854, men alt i 1862–63 ble kruttverket kjøpt opp av staten og ombygd til militært bruk. Landmilitæretaten kjøpte bygninger, vannfall og 20 dekar grunn for 8000 spd.

Fabrikasjonen foregikk i ”kruttmøller” hvor kruttet ble knust, malt, hamret og presset. Første levering av krutt fra Skar kruttverk fant sted i 1862, og kruttet gikk til Marinen som også senere kjøpte det meste av produksjonen fra kruttverket. Kruttverket produserte sortkrutt, og det var over 20 mann i arbeid der på det meste. I 1866 ble Skar bygd om, og nytt utstyr ble kjøpt inn. I 1874 ble det anlagt en skytebane, slik at man kunne teste kruttyper til Hærens og Marinens kanoner.

I 1889 ble militæretaten mer interessert i røksvakt krutt, og i stedet for å bygge ut Skar for ny produksjon ble det bestemt å flytte produksjonen til Raufoss. Produksjonen av sortkrutt ved Skar kruttverk opphørte i 1898, og utstyr og materiell ble flyttet til Raufoss.

Under unionstiden med Danmark fikk hæren sitt krutt fra Frederiksværk på Sjælland, fra Kongsberg Sølvverks kruttmølle og fra Hvitebjørn ved Ljan. Etter 1814 fikk hæren på Østlandet mest krutt fra Kongsberg og fra Ljansbruket. På Vestlandet fikk de krutt fra Alvøens Kruttverk.

Oppe i lia ved Gåsedammen syd for Skar ligger Skar kruttlager. Denne bygningen brukes nå som kunstatelier.

Les mer om Skar kruttverk her.