Maridalens Venner - landskap i Maridalen
   
Hjem

   
Om Maridalens Venner

   
Bli medlem

   
Kulturlandskap
      
Kulturmark
      
Slåttemark
      
Artslister
      
Kart
      
Gårder
      
Kulturminner
      
Kulturhistorie
      
Naturgrunnlag
      
Forvaltningsplanen
      
Ferdselsveiplan
      
Stedsnavninnsamling
      
Rapporter

   
Kulturarrangementer

   
Maridalsspillet

   
Skjøtsel
      
Slåttemark
      
Beitemark
      
Kulturminner
      
Lærebøker

   
Vandringer

   
Kultur- og naturstier

   
Skar leir

   
Slåttemyra

   
Årbøker

   
Markaloven

   
Jordbrukspolitikk

   
Ord og uttrykk

   
Lenker
Hjem > Kulturlandskap > Gårder > Oversikt >  Nedre Kirkeby

Nedre Kirkeby

Kilde: Jahn Børe Jahnsen, fra "Kom til den fagre Maridal", 1972.

Nedre Kirkeby
Nedre Kirkeby Tegning: Tom Stensaker

De to Kirkeby-gårdene (Øvre og Nedre) ligger ved Maridalsvannets nordbredd øst for Hammeren. Kloss ved Nedre Kirkeby ligger ruinene etter St. Margarethakirken. Kirkeby-gårdenes nære tilknytning til denne gamle kirken gjør at de står i en særstilling blant gårdene i Maridalen. Kirkeby er sannsynligvis ryddet og bygget samtidig med kirken. Vi kan iallfall med sikkerhet slå fast at gården har eksistert før 1350. Gårdsnavnet var i gammelnorsk tid Kirkjubýr, dvs. kirkegården og viser gårdens nære tilknytning til kirken. Sannsynligvis har Kirkeby vært prestegård for St. Margaretha-kirken, Maridalens gamle kirke, i middelalderen.

Kirkeby står også i en særstilling i Maridalen fordi den eldste skriftlige kilde om dalen omhandler denne gården. I biskop Eysteins jordebok fra år 1400 – den såkalte Røde Bok – finner vi på side 550 dette dokument, som her skal gjengis også i sin originale språkform: «Eodem anno atte Margareta dals kirkia þessar gamblar skuldir: Memorandum at firi fim aarom bygdum ver Oghmunde a Grefsini prestgarden i Margareta dale alders mala. sua at han gere nyo stofuo j sama lafstæina. sua at forstofuan se v alna bræid. med inkofua. ok ram ifuir. ij budir. ij lodugolf. ok lafua millom. ok æit fios. ok hafua med rudstaden sua mykit som prestbordet þer aa. lægio laust um vj aar. ok sidan gefue æin øyri pe. a hueri aare þer af. vm sina lifdaga. En prestbolet hafue læighu laust vm sine lifdaga ok halde husum uppi sidan gord ero. Testes. sire Peter. sire Olafuer. sine Aruider. Joon a Lindæimi. Guttormær a Akre. Clemetter a Ullarvale. þorer a Soghne. ok flere godhe men.»

Dokumentet forteller oss at i 1395 bygslet biskop Eystein bort prestegården i Maridalen til Ogmund på Grefsen for livstid, på de vilkår at han skal gjøre en ny stue på de gamle laftesteinene, slik at forstuen skal være 5 alen bred og med innkove (?) og ram (dvs, loft) over. Han skal videre gjøre to buer, to løegolv og en låve i mellom og et fjøs. Han skal ha så meget som prestebolet eier av rydningen i skogen (Rudstaden), avgiftsfritt i 6 år, og siden skal han betale en øre penger av det hvert år, sålenge han lever. Men selve prestegården skal han ha avgiftsfritt så lenge han lever, mot å holde husene vedlike etter å ha bygget dem. Dokumentets riktighet blir bekreftet av tre prester: sira Peter, sira Olav og sira Arvid, av fire bønder fra gårder som helt opp til våre dager har vært av de største i Akerbygda: Jon på Lindern, Guttorm på Aker, Clemens på Ullevål og Tore på Sogn, og til sist av «flere gode menn».

Dokumentet forteller i grunnen mer om tidsforholdene generelt og om Maridalens stilling enn om gården Kirkeby. Navnet Kirkeby er jo dessuten ikke brukt, men det kan ikke være tvil om at prestegården og kirkeby er samme gård. Gården har tydeligvis ligget øde siden Svartedauen i 1350 og husene har ramlet sammen. Vi har ingen anelse om de husene biskopen påbyr virkelig ble bygget. Det er endog svært usannsynlig, tidspunktet og beliggenheten tatt i betraktning. Hele Maridalen lå jo i lange tider etter Svartedauen fullstendig avfolket. Men om husene ble bygget etter det som her er beskrevet, så har de en forbløffende likhet med husene på gården opp mot våre dager.

Gården Kirkeby forekommer første gang under sitt nåværende navn i en fortegnelse fra 1574 over kirkegods i Oslo og Hamar stift, hvor den oppføres som tilhørende Akers prestebol med en skyld av 3 fj. malt.

I 1619 sies gården å være Nonneseter Klosters og Mariakirkens prostis gods. Fra 1640-årene har den visstnok tilhørt Slottsprestembetet på Akershus og skylden var fremdeles 3 fj. malt (15 lpd.).

På 1700-tallet sies Kirkeby å være beneficert Akers prestebol, som nå var slått sammen med Slottsprestembetet, til enkesete. Ut i dette hundreåret ble gården delt i to bruk, Oppegårn og Negårn var daglignavn, Nedre og Øvre Kirkeby i offentlige papirer.

28. juli 1794 ble retten satt på den del av Kirkeby «som Ole Olsen forhen, og nu hans enke Valborg Mortensdatter har i Brug og Besiddelse. . . saavelsom den andre Deel af Gaarden, der har været beboet og brugt forhen af Christen Halvorsen, men nu af hans enke Karin Christophersdatter . . . » Retten skulle besitte og taksere åbufallet etter krav fra «Beneficarius Slots- og Sogne-Præsten Hr. Sverdrup . .»

På Ole Olsens del (Nedre Kirkeby) stod disse husene:
«a. Et Waanings Huus opført af Tømmer, bestaaende af en Stue, et Kammer og et Kiøcken. I Stuen er en Kamin, og i Kiøckenet en Skorsteen, så findes og i Stuen 3 Fag i Blye indlagde Vinduer saavel i Kiøckenet, et, og i Kammeret et Fag mindre dito. Bygningen befindes udvendig forsynet med en Bordklædning, og huuset for det øvrige Tæcket med bord. Bygningen er icke gammel, og den er overalt i aabods fri stand.
b. En nye af Tømmer opført 6 laftet Bygning, hvorudi er et Bryggerhuus og et uindred værelse ved siden, og ved Enden et Veedskiul, oppført af Reisverk og indkled med Bord. I Bryggerhuuset befindes en Skorsteen, og et Fag Vinduer indlagt i Blye. Huuset som efter Enkens og laugrettets sigende, er opført for en 6 aars tiid siden, er tækt med Baghon, og derpaahefindes ingen anden Mangel, end at værelset ved Bryggerhuuset, skal indredes med gulv, loft og et Vindue, ligesom og et loft i Bryggerhuuset da derover icke findes andet end løze Bord. Men da Materialierne hertil kan tages af gaardens Skov, saa kunde Laugrettet icke, ansætte bekostningen for disse i standsettelser for meere end 6 rd., men Enken declarerede at hun selv vil bekoste i standsettelsen.
c. Et af Tømmer opført Fæehuus, 12 alen langt og 9 alen bredt, tæcket med Baghon. I dette Feehuus findes 11 Baase rum, og en Sauve Binge. Huuset er af Elde saa forraadnet og skrøbelig, at det umulig kan staae længere. . . Taxerede huuset til Brendeveed for 4 rd. Enken Walborg sagde, at hun allerede har ladet fremdrive Tømmer hertil gaarden til et nyt Feehuus . . vil koste at opsætte og indreede. . 20 rd.
d. En af Tømmer opført Ladebygning, bestaaende af en lade og en love Tæeket med Baghon. Om endskiønt denne Bygning, er gammel, saa kan den dog fuldkommen endnu passere i mange aar, da den ellers ikke er forfalden eller forraadnet, saa at laugrettet derpaa icke kunne ansete nogen aabod.
e. En af Tømmer opført dito lade Bygning, er yngre end den forige og befinder aabods frie.
f. En i samme linje at Tømmer opført flestestald, innredet med Spiltoug til 4 Heste og Tæcket med Baghon. Gulvet. . er af Kløver eller Telget Tømmer …» Nytt golv ville koste 7 rd. Ikke flere hus. Jordvegen var «skikkelig brugt som paa Bøndergaarde i almindelighed». Skogen var felles for begge gårdene og kunne «produsere fornødent Huustømmer».

I 1820 skriver Jens Kraft i sin «Topografisk-statistiske beskrivelse over kongeriket Norge» om Kirkeby gård:
«Kirkeby, en beneficeret Gaard, beliggende i Maridalen, af Skyld 17 Lpd. Gaarden er Enkesæde for Enkerne efter Sognepræsterne til Ager, og er bortforpagtet til Statsminister Anker. Den har god Jord, tvende halve bebyggede Vandfalde, (hvoraf den anden Halvdeel tilhører Nabogaarden Skjerven, af Skyld 15 Lpd.), hvori er en Stangjernshammer under Bærums Værk, og et Møllebrug. Skoven har været betydelig, men er for en Deel udhuggen. Paa Gaardens Grund staae ved den nordre Ende af Maridals-Vandet Ruinerne af den gamle Maridals Steenkirke.»

Nettopp kirkeruinen gjorde at vi vet endel mer om Kirkebys utseende i forrige århundre enn om de andre gårdene i dalen. Mer eller mindre profesjonelle kunstnere følte seg tiltrukket av denne mystiske kirken. Allerede i 1822 har vi den første tegning av ruinen. Men i 1844 var ingen ringere enn J. C. Dahl på besøk på Kirkeby. Han bodde her i tre dager og tegnet en del skisser av gården. På den beste av dem har han tydeligvis sittet i en båt på Maridalsvannet og tegnet Kirkeby og vi ser at likheten med biskop Eysteins beskrivelse i memorandaet fra 1395 er slående. Til venstre kirkeruinen og foran den potetkjelleren som var bygget over kirkens gamle kor. Den ble revet i forbindelse med ruinens restaurering i 1930-årene. Helt til høyre står våningshuset, som ble revet i 1904. Løa har som vi ser to gulv med låve imellom og fjøset er bygget inntil løa på venstre side. Bygningen står uforandret idag bortsett fra at den har fått panel. Det er en solid laftet tømmerløe som visstnok daterer seg fra 1600-tallet. Nærmest vannet ligger Gamlestua med et tilbygg på venstre side. Tilbygget ble kalt bryggerhuset (eldhuset). Begge disse to husene ble revet for få år siden, og særlig trist var dette når det gjaldt Gamlestua fordi det her på en av takbjelkene var skåret inn årstallet 1653. Altså var det en bygning av en anselig alder.

J. C. Dahls tegning gir oss et fint inntrykk av hvordan denne Maridalsgården så ut for 125 år siden. Tegningen er den eldste vi kjenner av noen gård i dalen og vi kan merke oss at tunet allerede da hadde den samme form som idag, nemlig et firkanttun av en rektangulær, nokså lukket type. Firkanttunet har vært den vanlige tunform rundt Oslofjorden og over store deler av Østlandets flatbygder. Nesten alle gårdene i Maridalen har firkanttun, men ikke alle er så innelukket som Kirkeby.

To år etter J. C. Dahls besøk kom Kirkeby for første gang i privat eie. I 1846 ble gården nemlig kjøpt av enkegrevinne Karen Wedel Jarlsberg, Nordmarkens eier, for 10805 spd. På skjøtet var det påheftet et servitutt om ikke å røre ved kirkeruinen uten samtykke av kirkedepartementet. Deretter tilhørte Kirkeby Nordmarkens gods inntil den ble kjøpt av Oslo Kommune i 1913, og senere har forpaktere stått for driften. Nedre Kirkeby ble forøvrig drevet av samme familie i fem generasjoner fra 1801. I 1865 bodde tilsammen 22 personer på de to Kirkebygårdene.

Hvordan er så situasjonen på Nedre Kirkeby idag? Våningshuset er bygget i 1904, da den gamle stue ble revet. Til grunnmuren i dagens våningshus gikk det etter sigende med nesten 250 hestelass uthugget granitt, som ble hentet oppe i åsen nordenfor gården. Huset er idag nesten uforandret fra 1904. Låven og fjøset ble revet rundt 1970. Gamlestua med bryggerhuset (eldhuset) er revet. I eldhuset var det skikk at man spiste om sommeren helt opp til 1970-tallet. Det pene stabburet fra midt i forrige århundre. ble flyttet opp til våningshuset for å få plass til tilskuerbenker for Maridalsspillet. Nedre Kirkeby er ingen gård lenger.

Øvre Kirkeby er skilt ut fra hovedbølet på 1700-tallet. Her er et våningshus fra ca. 1850, drengestue, låve med fjøs fra før 1850, og et svært gammelt stabbur. En tegning av J. C. Dahl fra 1844 kan muligens være Øvre Kirkeby, men det kan også være Nedre Kirkeby sett fra baksiden. Hvis det er Øvre Kirkeby kan vi kanskje bestemme alderen på stabburet og låven.

I matrikkelen fra 1723 står det oppført 1 husmannsplass under Kirkeby, men i lensmann Knophs husmannsregister av 1771 er det oppført 2 plasser, Skomagerstuen og Qvernerstuen.

  text/htmlBirger Kirkeby 2007. Slekta fra Kirkeby i Maridalen

dot


dot
E-post: maridalensvenner@mobilpost.no Maridalens Venner, Konvallveien 67, 2742 GRUA. Telefon 90 68 41 45
Ansvarlig redaktør: Tor Øystein Olsen. Støtt Maridalens Venners arbeid - kontonr. 0530 58 56349