Maridalens Skiklubb 1897–1920

Av Harry Lagert, fra årsskrift Maridalens Venner 1989.

Rundt århundreskiftet var ikke bydelsgrensene slik de er i dag. Først og fremst var det skolekretser og kirkesogn som fortalte hvor man hørte hjemme. Maridalen f.eks., strakte seg langt inn på "våre enemerker", med Brekke gård i Maridalen, Maridalens Turisthotel (Rønningen) og Maridalsoset like nord for Kjelsåsdammen ved Grønvold.

Når det gjaldt idrettsaktiviteter, og da særlig skiløp, var Nydalens Skiklub tidlig på farten (16/3 1886). Maridalens Skiklub var i virksomhet fra 1897 til 1920, mens Nordmarken Idrettsforening bestod i 31 år fra 1916. Kjelsås Idrettslag ble stiftet 16/3 1913. Så fulgte Grefsen Idrettslag 23/3 1918. og Brekke og Maridalen Idrettslag fra 30/10 1938. En del av disse klubbene tok opp andre idrettsgrener etter hvert, men for de fleste var skisporten det viktigste.

Vi har i denne artikkelen tenkt å konsentrere oss mest om Maridalens Skiklub, som ble stiftet i Iverstua av Thorstein Sundby, Ludvig Turterbekken, Baltzer Vaggestein og David Svendsen. Sundby ble lagets første formann og var en drivende kraft i mange år. Med seg fra begynnelsen hadde han Georg Larsen som sekretær og Halvard Halvorsen Sørbråten som kasserer. Fram til 1920, da klubben gikk inn, var disse formenn: Georg Larsen, Hansen Rønningen, Nils Sekkelsten og Hildebrand Staalhanske.

Georg Larsen var eldste sønn av omgangsskolelæreren i Nordmarka, den senere overlærer på Kjelsås skole (1881–1905), Jens Larsen. I Nydalens første landsrenn i Mesterbakken i 1891 hadde Georg Larsen startnummer 5. Fem år senere deltok hans yngste bror Lars i Nydalsrennet og fikk 9. premie i yngste klasse. (Vi kommer tilbake til de aller første maridøler som startet i "åpne renn".)

Maridalens Skiklub hadde mange dyktige skiløpere i tillegg til Larsen-brødrene, der også Olaf må nevnes. Vi finner flere av dem som aktive i Nydalens Skiklub: Holmenkollmedaljevinneren Jørgen Hansen, og kongepokalvinneren Hans Olsen Oset bl.a ... Til Kjelsås I.L. gikk bl.a. Ragnvald Hermansen, Darre Valstad, Alfred og Hildebrand Staalhanske, Markus og Sigurd Oulie, Ernst Ramm, Alf og Iver Strøm og Alf Fredriksen. I Grefsen I.L. finner vi Johan og Einar Sekkesten og skytterkongan Ole Andreas Lilloe-Olsen. (4 olympiske gullmedaljer i skyting og vinner av kombinert klasse B i Holmenkollen 1905).

Kjente skientusiaster som Birger og Einar Lilloe var også svært aktive i Nydalens Skiklub, men la aldri skjul på at de var ekte maridøler. Blant disse kan vi også nevne Johannes Kallerud (far til Nydalens landskjente skiløpere Asbjørn og Gunnar Hermansen), Sigv. Skoghein, Ivar Brodin, Karl Herman Bjerke og Kristoffer Schau. I et skirenn ved Lillestrøm ble maridølene skjelt ut for "vadmælsbønder" fordi de tok med seg det meste av sølvet! Man nevner også gjerne rådhus-arkitekten Magnus Poulsson som et ivrig medlem av Maridalens Skiklub.

I 1884 ble det arrangert skirenn i en bakke ved gården Skar. Tre unge nydølinger gikk til topps i rennet:
1) Ludvig Larson, 2) Normann Bakke, 3) Karl Knudsen.
Harald Lilloe og agronom Høybraaten fra Eidsvoll stod for arrangementet, og Nils Kamphaug og lærer Ole Skøien (kjent Grefsen-lærer) var dommere.

Både i Nydalen og i Maridalen ble det imidlertid arrangert skirenn før klubbene ble stiftet. Vi finner nydølinger på premielistene helt fra 1870-årene. I det første rennet over 5 mil i 1888 ble Karl Knudsen, Nydalen, nr. 8 (5 t. 11 min. 23 sek.) og Kristian Olsen, Maridalshammeren nr. 11 (5 t. 27 min. 22 sek.).

Samme året (1888) arrangerte Nils Kamphaug og Ole Skøien renn på Kamphaug. Ved dette rennet var også Karen Lørenseter til stede, da fire av hennes sønner deltok. Hun hadde med seg en ryggsekk med mat til gutta sine. På hjemturen var sekken fylt med premier. I dette rennet startet også kjente nordmarkinger som Edvard Bjørnholt, Edvard Hakloa, Børjer Hakloa, Petter Jensen, Ole Mago og Thv. Burås. Et annet renn dette året ble vunnet av Einar Lilloe. Han fikk et par ski av malmfuru i premie. Nummer 2 ble Olaf Lørenskogen, og på 3. plass kom Hans Kristiansen.

Maridalens Skiklub kunne ha bortimot 50 deltakere i sine klubbrenn, som oftest ble arrangert ved Turter og Sørbråten. Særlig på det siste stedet hadde man flott langrennsterreng og en hoppbakke som tålte lengder opp til 24 meter.

Omkring 1912 bygde medlemmene i klubben Berntsberg-bakken innerst i Neskroken mellom Greveveien og Dausjøen. Noen år senere ble bakken utvidet til hopplengder på 50 meter, og fikk navnet Sagstubakken. Blant kjente hoppere som viste sine ferdigheter her, nevner man gjerne Lauritz Bergendahl (som bodde ved Sandermosen stasjon, bare fem minutter fra bakken), Jacob Tullin Thams, Alf Andersen, nydølingene Lorang Andersen og Bjarne Rosén og Kjelsås' storhopper Ole Oulie. Den siste tok med seg vandrepokalen fra Maridalen, oppsatt av gullsmed Kristiansen i 1918, over til Kjelsås I.L ... Da "Ola" tok pokalen til odel og eie i 1928, var det inngravert 11 navn.

I Maridalen, som mange andre steder i landet, gav arbeidsplassen og lokalmiljøet grobunn for idrettsaktiviteter. Mange i Maridalens Skiklub kunne føre sine aner tilbake til Stangjernshammeren (nedlagt i 1874), og til Ullspinneriet ved Vaggestein, som var i drift til omkring 1910. Kruttverket ved Skar hadde også en stor arbeidsstokk. Ellers var medlemmene rekruttert fra gårdene omkring, og helt sør til Brekke- og Mustadområdet på Kjelsås. De fleste som arbeidet eller vokste opp her fant det naturlig å gå inn i Kjelsås I.L. da laget ble stiftet i 1913.

(Gjengitt fra "På jakt og vakt" nr. 1/86)