Kullmiler

Av Helge Haakenstad, fra årsskrift Maridalens Venner 2008.

På slutten av 1700-tallet og utover på 1800-tallet var det kullmiler mange steder i Maridalen og innover skogen. Etter at Ankerveien og Greveveien var bygd ble kullmilebrenningen konsentrert til mer sentrale strøk. Vi har funnet spor etter kullmiler flere steder ved Sander og Greveveien og også her ved Skjervenlandet. Det er funnet rester etter fundamenter til kullmiler innerst i vika, rett sydvest for brua ved Hammeren. Bakerst på neset er det rester etter en mur. Der sto trolig hvilehytta til de som arbeidet ved kullmilene. Det er også spor etter et veifar fra milene og opp til Maridalsveien. Her ved Skjervenlandet ble stokkveden som skulle bli til trekull, tatt i land. Under og etter krigen sto det en kjerrat der som dro opp vedvirke som ble fløytet ned i Maridalsvannet. Det skal også ha vært kullmiler på østsiden av brua over elva. Det sies at "Milehytten" må være plassen Kullebraathen som visstnok lå sydøst for Svingen.