Maridalens Venner - landskap i Maridalen
   
Hjem

   
Om Maridalens Venner

   
Bli medlem

   
Kulturlandskap
      
Kulturmark
      
Slåttemark
      
Artslister
      
Kart
      
Gårder
      
Kulturminner
      
Kulturhistorie
      
Naturgrunnlag
      
Forvaltningsplanen
      
Ferdselsveiplan
      
Stedsnavninnsamling
      
Rapporter

   
Kulturarrangementer

   
Maridalsspillet

   
Skjøtsel
      
Slåttemark
      
Beitemark
      
Kulturminner
      
Lærebøker

   
Vandringer

   
Kultur- og naturstier

   
Skar leir

   
Slåttemyra

   
Årbøker

   
Markaloven

   
Jordbrukspolitikk

   
Media

   
Ord og uttrykk

   
Lenker
Hjem > Kulturlandskap > Kulturminner > Oversikt >  Kamphaug sag

Kamphaug sag

Av Helge Haakenstad, fra årsskrift Maridalens Venner 2008

Kamphaug sag Tegning: Målfrid Voll
Tegning av Kamphaug sag ved Skjersjøelva. Tegning: Målfrid Voll

Her ser du ruinene av den gamle Kamphaug Sag som lå ved Skjærsjøelva på 1600-tallet. Kamphaug Sag var den største oppgangssagen i denne delen av landet på denne tiden. Sagen ble sannsynligvis satt opp av Johan Garmann, som var Nordmarksgodsets eier i tiden 1648–1673. Fogedregnskapet for Aker viser at årsproduksjonen for alle sagene i Oslo og omegn i 1683 var på hele 201 000 bord. Av dette stod Kamphaug Sag for 15 000 bord. Chr. Anker og Jens Hiorth, som var eiere av sagen i 1739, fikk konsesjon på å flytte den til Nydalen, med tillatt kvantum 24 000 bord. Kamphaug Sag må ha vært et anselig byggverk på sin tid der mange hadde sitt virke. De uspekkete murene er i dag til dels fire meter høye og de lengste konstruksjonene er 25 meter lange. Selv om alt treverk, jernbeslag o.l. er borte i dag, så er ruinene etter sagen i forbausende god stand. Grunnen til at så mye av anlegget er i behold, er nok at steinmaterialene lå for avsides til her et godt stykke oppe i Skjærsjøelva. Skogsåsen på østsiden av elva har navnet Sagåsen og har nok fått navnet etter aktiviteten ved Kamphaug Sag. Skjærsjøelva er også blitt kalt Kamphaug Elv.

Fra 1500-tallet må det ha vært et stort antall større og mindre oppgangssager drevet av vannkraft, også ved elvene i Maridalen. Det er funnet ruiner av to, muligens tre, oppgangssager i Maridalen. To av disse er ved Skjærsjøelva, og en er ved Sagløkka i Skarselva. Sagbruksnæringen ble sentralisert i 1688 i og med sagbruksprivilegiene. Målet var både å hindre avskoging og å sikre borgerskapet kontrollen med rikdommene i skogen, "det grønne gullet". Flere små sager ovenfor Maridalsvannet ble med dette etter alt å dømme nedlagt eller bare drevet for husbruk. Brekkesaga, som er kjent alt fra 1619, ble etter hvert den viktigste saga i dette området. Det meste av tømmeret fra Nordmarksgodset ble fløtet dit. I 1860 startet en ny epoke for sagbruksnæringen. Da ble sagbruksprivilegiene opphevet, og et stort antall sagbruk ble bygd. De var ofte mobile med damp som drivkraft. En var ikke avhengig av vannkraft ved lokalisering av sagbrukene mer. Slike mobile sager har det vært mange steder, bl.a. ved Rauløkka, Skjerven og Svendstuen.

Kamphaug-sag-1904.jpg
Foto fra Kamphaug sag 1904. H. Abel, Christiania. Kopi gitt av Bjørn Smith-Simonsen.

Les om oppgangssag på Wikipedia.

http://www.hjerleid.no/bygningshistorisk-park.html

  image/jpegKamphaug sag 1904.jpg

dot


dot
E-post: maridalensvenner@mobilpost.no Maridalens Venner, Konvallveien 67, 2742 GRUA. Telefon 90 68 41 45
Ansvarlig redaktør: Tor Øystein Olsen. Støtt Maridalens Venners arbeid - kontonr. 0530 58 56349