| Hjem > Kulturlandskap > Forvaltningsplanen |
Forvaltningsplanen for Maridalen
Maridalen landskapsvernområde ble vernet ved kongelig resolusjon den 31. august 2001 i henhold til naturvernlovens § 5 om landskapsvernområder:
«For å bevare egenartet eller vakkert natur- eller kulturlandskap kan arealer legges ut som landskapsvernområde. ...» § 6 i naturvernloven gir hjemmel til å gi nærmere bestemmelser om skjøtsel o. a. i landskapsvernområder. I verneforskriften er dette nedfelt i kap VII:
«Forvaltningsmyndigheten eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer kan gjennomføre skjøtseltiltak for å fremme verneformålet. Det skal utarbeides forvaltningsplan som skal inneholde nærmere retningslinjer for forvaltningen av området.»
Forvaltningsplanen godkjennes for en periode på 10 år, men kan tas opp til ny vurdering dersom forholdene i området tilsier det. |
|
Forvaltningsplanen for Maridalen
 Her kan du lese hele forvaltningsplanen som ble vedtatt i januar 2002, og laste den ned som PDF-dokument.
|
 |
Verneplankartet
 Her kan du se verneplankartet som følger vedlagt forvaltningsplanen, og du får også muligheten til å se kartet i 100% størrelse. Bruk musemarkøren og klikk på skjøtselsonene og andre konkretiseringer av forvaltningsplanen. Et nytt vindu åpnes, og du kan lese om foreslåtte tiltak (for å fremme verneformålet) innenfor landskapsvernområdet.
|
|
Utdrag fra innledningen til forvaltningsplanen:
Forvaltningsplanen om Maridalens kulturlandskap
 "Målet for forvaltningen av Maridalen landskapsvernområde er først og fremst å bevare og utvikle Maridalens rike kulturlandskap. Dermed er det av betydning å bygge opp under menneskelig virksomhet gjennom dagens landbruksdrift, slik at kulturlandskapet holdes i hevd."
|
 |
Utdrag fra forvaltningsplanen:
Forvaltingsplanen om skjøtsel av kulturminner
 "Av kjente automatisk fredete kulturminner, kan nevnes ruinene av Margaretakirken og en bygdeborg på østsiden av Maridalsvannet."
|
|
Utdrag fra forvaltningsplanen:
Trekk fra Maridalens kulturhistorie
 "I Maridalen er det ikke foretatt systematiske undersøkelser for å kartlegge forhistorisk bosetning. De få tilfeldige innkomne løsfunn indikerer imidlertid at området er brukt gjennom hele forhistorien. Kulturhistorien i Maridalen må derfor ses på bakgrunn av det vi vet om bruk av denne type landskap i andre deler av Osloområdet."
|
 |
Utdrag fra innledningen til forvaltningsplanen:
Forvaltningsplanen om skjøtsel av kulturlandskap
 "Maridalen byr på et godt bevart kulturlandskap, men det er likevel et kulturlandskap som på flere punkter er forringet gjennom de siste 30-40 år. Bygninger og gårdsanlegg er revet, betydelige arealer dyrket mark (1000-1200 daa) er tilplantet med granskog og tidligere beitemark er i ferd med å gro igjen."
|
|
Utdrag fra forvaltningsplanen:
Geologi i Maridalen
 Her kan du lese en kort innføring i Maridalens geologi.
|
 |
Skjötselplan för slåttermark i Maridalen (1998)
Les Maridalens Venners skjøtselsplan for slåttemarker i Kirkebyområdet, utarbeidet av Henrik Holmberg i 1998, som pdf-fil. Denne skjøtselsplanen er vedlagt forvaltningsplanen.
|
|
Utdrag fra forvaltningsplanen:
Skjøtselsoner
"På verneplankartet er verneområdet inndelt i soner med forskjellige krav til behandling. Hovedkategoriene er dyrka mark og skog. I og mellom disse er det delområder hvor det foreslås tiltak for å fremme verneformålet, eller områder hvor verneformålet best ivaretas dersom det ikke foretas inngrep."
|
 |
Følgebrevet til forvaltningsplanen
Her kan du lese følgebrevet til den vedtatte forvaltningsplanen fra fylkesmannens miljøvernavdeling, datert 21. januar 2002.
|
|
Bevar Maridalen som ei levende og livskraftig kulturbygd!
Forsvar verneplanen for Maridalen - mot Markaloven
Maridalens Venner ønsker å bevare og videreutvikle Maridalen som ei levende og livskraftig kulturbygd! Markaloven slik den foreligger, kan hindre dette arbeidet.
|
 |
Muligheter for reguleringsplaner i et landskapsvernområde vernet etter naturvernloven
Beslutninger om opprettelser av landskapsvernområder fattes av Kongen i statsråd, og det er lite naturlig at slike vedtak kan settes til side av et underordnet organ. Gjeldende naturvernlov § 7 om landskapsvernområder er et eksempel på en slik regel. Etter denne bestemmelsen settes reglene om landskapsvernområder til side for områder som omfattes av reguleringsplan etter plan- og bygningsloven. Det innebærer at et kommunalt organ kan oppheve eller endre Kongens vedtak om ivaretakelse av nasjonale verdier. Departementet viser dessuten til at det ikke gjelder tilsvarende regler for de andre områdevernkategoriene naturreservater, nasjonalparker og biotopfredningsområder. Det er heller ikke slik at det er andre plantyper etter plan- og bygningsloven som gjelder foran landskapsvernområder. Det er derfor både inkonsekvent og i strid med alle styringsprinsipper at Kongen skal kunne overprøves i slike saker. På denne bakgrunn foreslår departementet, i tråd med utvalget, ikke å videreføre bestemmelsen i § 7 i naturvernloven om at landskapsvern står tilbake overfor reguleringsplan etter plan- og bygningsloven.
|