|
Maridalens Venner restaurerer gammel slåttemyr i Nittedal

Slåttemyr er grasdominerte myrer - ofte rikmyrer - som har blitt utnyttet gjennom slått (og eventuelt beite) i generasjoner. Åpne grasmyrer i låglandet er sterkt formet av tidligere hevd som rydding av trær, slått og beite. I høgereliggende strøk kan de være delvis naturlig åpne. Gamle slåttemyrer er ofte artsrike (med et stort utvalg orkidéer), med mange ulike lyskrevende planter og dyr. De mest produktive slåttemyrene er næringsrike myrer og overgangsformer mellom myr og høgstarrsump og rike fuktenger. Men siden fattige grasmyrer dekker de største arealene, var disse slåttemyrene også svært viktige. I Trøndelag og Nord-Norge kunne slåttemyrer stå for det meste av høyproduksjonen fram til krigen.
Slåttemyrer i hevd er blant de mest sjeldne og artsrike naturtypene vi har i Norge, og som vi har en internasjonal forpliktelse til å ta vare på. |
Vern og skjøtsel av Slåttemyra
 Slåttemyra i Nittedal ble nyttet til slått og husdyrbeite fram til for ca 50 år siden. Plantelivet på Slåttemyra, som på mange andre rikmyrer, er preget av tidligere slått. På Slåttemyra vokser flere sjeldne arter, bl.a. 13 forskjellige sorter orkidéer, og det var fare for at noen av disse ville forsvinne ved gjengroing. For å opprettholde verneverdiene, arter, plantesamfunn og slåttelandskap, er det nødvendig med skjøtsel.
|
Orkidéene på Slåttemyra
 Typisk for gamle slåttemyrer er den rike orkidéblomstringen. Mange av disse artene, og krysningene mellom dem, er vanskelig å skille. Her følger en kort oversikt over orkidéene registrert på Slåttemyra, og et forsøk på å vise hvordan en skiller de vanskelige marihåndartene.
|
 |
Hør orkidésangen
 Her kan du høre Orkidésangen, skrevet og framført av Hans Christian Høie.
|
Orkidésangen
Se teksten til orkidésangen her, og syng med. Tekst og melodi, Hans Christian Høie, 2004.
|
 |
Bilder før og etter rydding av Slåttemyra
 Her kan du sammenligne bilder tatt før og etter rydding av Slåttemyra.
|
|
Les Sverre Ringards artikkkel:
Nittedalsguiden om Slåttemyra
 Mange nittedøler har etter hvert lært å kjenne Slåttemyra som ligger ikke langt fra jernbanelinjen mellom Movatn stasjon og Nittedal stasjon. Et viktig bidrag til å spre kunnskap om denne spesielle myra er det årlige orkidétreffet i månedsskiftet juni-juli. Da møter det fram mye folk.
|
 |
Gresshopper på Slåttemyra
 Les Morten Falck sin artikkel i Aftenposten om gresshopper på Slåttemyra
|
Slåttemyras kulturhistorie
Det er foretatt en innledende kartlegging av den tidligere bruken av Slåttemyra. Her kan du lese mer om det.
|
 |
Artsliste for karplanter på Slåttemyra
 Her finner du en oversikt over kjente karplanter på Slåttemyra
|
Skjøtselsplaner for Slåttemyra
 Ifølge Direktoratet for naturforvaltning bør alle verneområder i Norge ha en forvaltningsplan: Den kan bestå av en skjøtselsplan, en bruksplan, plan for oppsyn og plan for overvåking og forskning. Her kan du lese skjøtselsplanene for Slåttemyra.
|
 |
Årsrapporter utført skjøtsel Slåttemyra
I 1997 startet arbeidet med å restaurere gjengrodd slåttemark, og utføre årlig løpende skjøtsel av slåttemarka i form av slått og raking. Her finner du en oversikt over utført arbeid på Slåttemyra siden 1997.
|
Vegetasjonsanalyser på Slåttemyra
Det er velkjent og generelt akseptert at gjentatt analyse av faste prøveflater er en god metode ved studier av vegetasjonsendringer over tid. På Slåttemyra er det lagt ut 41 ruter på 3m x 3m, som er blitt undersøkt siden 2000.
|
 |
Vern "naturens stavkirker":
Kampen mot gjengroingen - og tap av arter, kulturarv, historiske spor, produksjon og opplevelser!
 Maridalens Venner restaurerer gjengrodde slåttemarker i Maridalen og på Slåttemyra. De gamle kulturmarkene utgjør en viktig kulturhistorisk dokumentasjon og en kulturarv som er like viktig å bevare som gamle bygninger. Gjengroingen av kulturmark truer også mangfoldet av arter. Om lag halvparten av truede og sjeldne arter er knyttet til ulike former for kulturmark.
|
Nittedal kommunes miljøpris 2004
 Nittedal kommunes miljøpris 2004 ble tildelt Tor Øystein Olsen for arbeidet med å restaurere og formidle natur- og kulturverdiene på Slåttemyra. Prisen ble delt ut på kommunestyremøte i Nittedal 28. februar, og det blir en markering på orkideturen til Slåttemyra 26. juni 2005. Les Nittedal kommunes begrunnelse for miljøprisen her.
|
 |
Vegetasjonen på Slåttemyra
Her er en beskrivelse av vegetasjonen på Slåttemyra, før og etter starten på restaureringen av ulike typer slåttemark.
|
Arter på Slåttemyra som viser gjengroing
Takrørdominans er et typisk gjengroingstrekk, men tette bestander vil muligens gå tilbake ved slått.
|
 |
Arter som viser gjengroing
Store områder med gammel kulturmark er sterkt preget av gjengroing. Store forekomster av følgende arter er typisk for gjengroende gammel kulturmark (slåttemark, beitemark).
|
Arter som viser gammel slåttemark og beitemark
Den norske slåtte- og beitemarksfloraen har i alt 600-700 arter, av disse er ca. halvparten rene engplanter, det vil si arter som hovedsakelig, eller bare finnes i kulturbetinget eng. Her følger en oversikt over indikatorarter for naturlig slåttemark og beitemark.
|
 |
Sammenligning av naturlige og hevdbetingede (kulturavhengige) vegetasjonstyper
Forskjellen mellom naturlige vegetasjonstyper og seminaturlige (hevdbetingete) vegetasjonstyper med samme naturlige miljøfaktorer, er ulike typer hevd (rydding, beite, slått, lauving). Oversikten over naturlige vegetasjonstyper får dermed sin parallell i seminaturlige vegetasjonstyper. Her følger en oversikt.
|
Medieomtale av Slåttemyra
Her kan du lese hva avisene skriver om Slåttemyra.
|
 |
|
|
|
|
|
|
|