Maridalen landskapsvernområde - oppgavene framover:

"Kom til den fagre - men gjengrodde (og tilplantede) - Maridal, bygda i byen!"

Maridalens Venner ble stiftet i 1970 for å hindre at dalens gårder skulle bli revet. På 80- og 90-tallet var det arbeidet for vern av Maridalen og mot golfbaneanlegg som sto mest i fokus. Maridalens Venner var med og snudde en kommunal rivningsplan, til å få utarbeidet en statlig verneplan. Vi har derfor utviklet oss fra å bekjempe en rivningsplan på 70-tallet, via å få utarbeidet en verneplan på 90-tallet og i dag jobbe for en konkret handlingsplan mot gjengroingen.

I dag står vi muligens overfor en langt større utfordring: Hvordan få realisert innholdet i verneplanen? Maridalens vernemotiv er et kultivert jord- og skogbrukslandskap med dype historiske røtter. Vi vektlegger bevaring av naturtyper, vegetasjonstyper og kulturmarkstyper - med et artsmangfold - og kulturminner som viser særpreg fra tidligere tiders jordbrukslandskap.

Maridalens Venner ønsker å samle alle gode krefter, private og offentlige aktører, organisasjoner, lokalbefolkning og gårdbrukere, for å få realisert innholdet i verneplanen, og for å oppnå formålet med vernet.

Etter at Maridalen ble vernet som landskapsvernområde er oppgavene mange: Gammel kulturmark skal ryddes og restaureres, randsoner skal ryddes, verneverdige hus skal holdes vedlike, styvingstrær og andre trær skal beskjæres, ferdselsveier, vann- og elveanlegg og andre kulturminner skal restaureres og holdes ved like. Vi skal tilrettelegge for friluftsliv og kulturarrangementene skal videreutvikles, dalen skal ha et levende bygdemiljø med aktive og sjølstendige bønder, og alt dette skal folkeopplyses. Dette krever en aktiv handling i form av arbeidskraft, kompetanse, engasjement, tilstrekkelige bevilgninger og evne til å prioritere og samarbeide.

Maridalens Venner har følgende sju delmål når det gjelder forvaltningen av landskapet:

1. Maridalens Venner skal fullføre restaureringen av de mest prioriterte slåttemarkene i Maridalen. Årlig slått og raking.
2. Bidra til at de mest prioriterte gjengrodde beitemarkene blir restaurert og tatt i bruk.
3. Bidra til at de mest prioriterte tilplantede/gjengrodde områder med dyrkamark blir restaurert og tilbakeført (eks. Svingen på Hammeren, det gamle Turterjordet, Skolejordet og Hallsetjordet på Skar).
4. Bidra til at randsoner (skogsbryn) mellom dyrkamark og skogsmark blir ryddet og restaurert, særlig mot sør, vest og øst, og i områder med størst verneverdi (eks. Kirkebyområdet).
5. Bidra til at verneverdige forfalte gårdsbygninger blir restaurert.
6. Bidra til at veikantene langs hovedveiene i Maridalen blir ryddet i en forsvarlig bredde. Årlig veikantslått til riktig tidspunkt.
7. Bidra til at det anlegges en egen turvei (gang- sykkelvei) fra Brekke og Grindajordet, mot Låkeberget til Hammeren og Nordmarksveien. Denne veien vil bli en del av et helhetlig ferdselsvei-, sti- og skiløypenett til, i, gjennom og fra Maridalen.

1) Fullføre restaureringen av de mest prioriterte slåttemarker i Maridalen. Årlig slått og raking.

Maridalens Venner skiller mellom kulturmarkstypene slåttemark, beitemark og (full)dyrkamark, med utgangspunkt i tidligere tiders bruk og forskjellig naturgrunnlag. Dyrkamark er de arealene som ble fulldyrket og gjødslet, slåttemark er de områdene som ikke egna seg til fulldyrking, men ble kun ryddet og slått, og hadde for godt jordsmonn til å bli brukt bare til beite. Beitemark kunne være skogsområder der dyra gikk fritt i en mer lysåpen skog enn i dag, eller inngjerdede områder nær gårdstunet, som ble beitet av de dyra som bonden hadde bruk for daglig, eks. hestehavnehage.

Vi kaller beitemark og slåttemark for gammel kulturmark, dvs marka er verken pløyd eller gjødslet, den naturlige vegetasjonen er ryddet for trær og kratt, og deretter høstet gjennom slått eller beite. Vegetasjonen på gammel kulturmark blir dermed kalt seminaturlig; dvs. vegetasjonen har en artssammensetning som er framkommet gjennom høsting og annen bruk av naturlig vegetasjon, og som består av viltvoksende arter, ikke innplantede eller innsådde.

Slåttemark og beitemark i hevd er blant de mest sjeldne og artsrike naturtypene vi har i Norge, og som vi har en internasjonal forpliktelse til å ta vare på. I tillegg er de viktige kulturhistorisk og landskapsmessig. Slåttemark og beitemark i bruk har noenlunde lik artssammensetning, men slåttemarka blir slått etter midten av juli, og eventuelt høstbeitet, mens beitemarka blir beitet hele vekstsesongen, og favoriserer arter som ikke blir beitet, som stikkende og giftige arter.

Maridalens Venner restaurerer, og utfører årlig slått, av ulike typer slåttemark, med forskjellig naturgrunnlag, langs den gamle middelalderkirkeveien fra Hammeren til Kirkeruinen, og videre til Maridalen kirke. Disse slåtteteigene vil, ferdig restaurert, vise et tverrsnitt av de viktigste kulturmarkstypene, naturtypene og vegetasjonstypene som naturlig hører hjemme i kulturbetinget natur i dalen. I tillegg har vi ryddet slåttemarka som gir utsikt på Låkeberget, og enga rundt Martinhytta. Vi kartlegger også floraen på disse slåtteengene, og vil da dokumentere artsmangfoldet av høyere planter i kulturbetinget natur i dalen. Disse artslistene vil bli revidert hvert år for å følge utviklingen av artssammensetningen.

Bjørkelunden (magereng) på Hammeren ("Kjerkebyhagan"). Stubber og steiner vil bli fjernet, slik at enga etter hvert blir slett. Trær og busker vil bli tynnet. Nye styvingtstrær vil bli rensket for stammeskudd og rotskudd. Slåttemarka er skrinn, men det er mengder av rødlistearten solblom. Styvingstrærne blir høstet hvert femte år. Enga vil bli slått og raket.

Rikenga er artsrik, med to store og gamle styvingstrær, som er blitt restaurert. Trær og busker er ferdigryddet. Nye styvingtstrær vil bli rensket for stammeskudd og rotskudd. Styvingstrærne blir høstet hvert femte år. Enga vil bli slått og raket. Stubber og steiner fjernes kontinuerlig, for å lette slåttearbeidet.

Løvenga med gamle og nye styvingstrær. Enga er artsrik med engnellik, timian og flekkgrisøre, og enga blir slått og raket. Rotskudd og stammeskudd på styvingstrærne blir fjernet. Stubber og steiner fjernes for å lette slåttearbeidet. Styvingstrærne blir høstet hvert femte år. Hevdet løveng er en akutt truet kulturmarkstype.

Bekkedalens nedre og øvre del er ferdigrestaurert. Enga er meget frodig langs bekken med mye hanekam og skrinn på sidene med solblom og timian. Enga vil bli slått og raket. Stubber og steiner fjernes. Noen nye styvingstrær er blitt laget. Restaureringen av den midtre delen av bekkedalen fortsetter i år.

Tørrenga rundt Kirkeruinen er artsrik og vil bli slått og raket. Her fins engnellik, marinøkkel, enghavre, dunhavre og tysk mure. Eplenype er en sjelden rosebusk.

Strandenga ved Lautabekkens utløp vil bli brent tidlig vår, eller eventuelt slått og raket. Her er det mye hanekam og skjoldbærer.

Kirkebjørkelunden omkranser kirka i dalen. Den vil bli slått og raket. Fine bjørker som står spredt. Busk av rognasal fins.

Enga i veiskråningen på Låkeberget vil også bli slått og raket og vil gi en flott forgrunn til det nydelige utsynet over Maridalen.

Martinhytta ved Vaggestein har også en fin blomstereng rundt hytta med mye ballblom og grov nattfiol. Den vil bli slått og raket.

2) Bidra til at de mest prioriterte gjengrodde beitemarkene blir restaurert og tatt i bruk.

Maridalens Venner ønsker å bidra til at de mest prioriterte gjengrodde (og tilplantede) beitemarkene i Maridalen blir restaurert og tatt i bruk. Vår målsetting for rydding av beitemark i 2007, er at Sanderhagen og Ødegårdshagen blir ryddet - og ferdig restaurert - og klar for beiting i løpet av 2007.

Dessuten ønsker vi at Skjervenhagen og Brennengahagen blir ferdig restaurert i løpet av 2007.

"Prosjekt Sanderhagen og Ødegårdshagen"

• Sanderhagen, "Ilaroa", Sander gård:
  Dette området ligger nordøst for gården, opp mot Gjøvikbanen, og er avgrenset av bekken i nord, dyrkamarka og stien mot jernbaneundergangen i nordøst. Ilaroa var tidligere en del av havna til Sander gård. En del av området ble sist slått ca. 1990, og er under gjengroing. Den nordøstligste delen ble hogd av Skogvesenet rundt 1995, og er i dag et hogstfelt der småbjørk (pionerløvtre) preger området. Gammel kvist har gått til forråtnelse. Havnehagen kan inngjerdes, og beite med hester fra Sander gård kan starte uten særlig rydding. En framtidig restaurering vil innebære at krattet av småbjørk i hogstfeltet blir tynnet, bekkekanten mot nord blir ryddet og grana blir tatt ut etter hvert på det resterende området. Ønskede spredte løvtrær vil stå igjen. All kvist fjernes umiddelbart etter avvirkning, for å hindre uønsket gjødslings- og kveleeffekt fra kvisten, og for å hindre at jordmonnet blir for surt fra de seint nedbrytbare grannålene.

• Ødegårdshagen, Ødegården:
  Ødegårdshagen er gammel gjengrodd beitemark til Ødegården. Havnehagen ligger nordøst for gården og sør for Greveveien. Denne bør restaureres (fjerne all gran, og skape et mangfold av spredte lauvtreslag, unntatt osp og gråor). All kvist fjernes umiddelbart etter avvirkning, for å hindre uønsket gjødslings- og kveleeffekt fra kvisten, og for å hindre at jordmonnet blir for surt fra de seint nedbrytbare grannålene. Dette vil gi et storslått utsyn fra Greveveien mot Maridalsvannet.

Nye rammebetingelser:
Alle gårder er pålagt å utarbeide "Miljøplan" i jordbruket. Dessuten er det opprettet et nytt "Regionalt miljøtilskudd" fra landbruksmyndighetene for kulturlandskap (bl.a. for "innmarksbeite"). Disse arealene må være en del av miljøplanene for å få støtte.

3) Bidra til at de mest prioriterte tilplantede/gjengrodde områder med dyrkamark blir restaurert og tilbakeført (eks. Svingen på Hammeren, det gamle Turterjordet, Skolejordet og "Hallsetjordet" på Skar).

Maridalens Venner ønsker å bidra til å lage en plan for å tilbakeføre (restaurere) de mest bevaringsverdige tilplantede og gjengrodde dyrkamarkarealene i Maridalen. Områdene kan etter rydding enten fulldyrkes etter stubbebrytning, og drives som den øvrige dyrkamarka i Maridalen, eller overflatedyrkes som en kunsteng, etter at stubbene er frest bort.
Dyrkamark er uinteressant ut fra et artsmangfoldperspektiv, siden den er fulldyrka, men er interessant kulturhistorisk og landskapsmessig.

4) Bidra til at randsoner (skogsbryn) mellom dyrkamark og skogsmark blir ryddet og restaurert, særlig mot sør, vest og øst, og i områder med størst verneverdi (eks. Kirkebyområdet).

Gårdbrukerne i dalen og Maridalens Venner har merket av på kart de viktigste randsonene som bør ryddes. Velpleide randsoner er viktige skjøtselsoppgaver av følgende grunner:

• Øker dyrkamarkas verdi der det før skjøtsel var mye skygge og sein vår.
• Framelsker artsmangfold av arter som naturlig hører hjemme i slike randsoner, og som er avhengig av lys og solvarme.
• Viktige ferdselsområder for dyr og mennesker.
• Jordbrukslandskapet får en mer logisk utforming.
• Hindrer spredning av uønskede rotskudd og ugras i dyrkamarka.

Randsonene bør ha en gradvis overgang fra dyrkamark til skogsmark. Særlig gjelder dette der granskogen skygger mest, mot sør og øst. Mot skogen bør kantsonens dybde tilsvare en normal trehøyde, og et gradvis trappepreget bryn bør tilstrebes, der urter blir etterfulgt av ønskede busker og løvtrær og noe furu, som gradvis blir etterfulgt av en mer lysåpen skogsmark enn i dag. Årlig løpende skjøtsel blir kantslått nærmest dyrkamarka (ekstensiv skjøtsel), og ryddesagslått hvert 3.-5. år for å fjerne uønskede rotskudd og stubbeskudd.

5) Bidra til at verneverdige forfalte gårdsbygninger blir restaurert.

Friluftsetaten og Byantikvaren sitter inne med nødvendig kompetanse for å sette opp en restaureringsplan for de mest bevaringsverdige gårdsbygninger i Maridalen. Maridalens Venner mener det er helt nødvendig at det blir laget en plan for bevaring av gårdsbygningene i Maridalen, som blir drøftet i det rådgivende utvalg for Maridalen landskapsvernområde.

6) Bidra til at veikantene langs Gamle og nye Maridalsvei blir restaurert i en forsvarlig bredde. Årlig veikantslått til riktig tidspunkt.

De offentlige veiene i Maridalen er blant de mest gjengrodde i landet. Velskjøttede veikanter er viktig av følgende grunner:

• Trafikksikkerhetsmessige årsaker: I dag er veiene svært uoversiktlige og trafikkfarlige, for bilister, syklende, gående/løpende og dyr, både pattedyr og fugler.
• Velskjøttede veikanter er svært artsrike, de er Norges lengste slåtteenger. Men det forutsetter at veimyndighetene ikke sår ut fremmede arter, men lar naturen ordne opp selv.
• Velskjøttede veikanter gjør veiene til en større landskapsmessig opplevelse, og bedrer også utsynet fra de sterkt gjengrodde veiene i dalen.
• Veikantslått hindrer også spredning av uønskede arter inn i dyrkamarka.

Det bør utarbeides en restaureringsplan, der trær og busker fjernes i en forsvarlig bredde. Årlig løpende skjøtsel blir veikantslått til riktig tidspunkt, noe som er en selvfølge ellers i landet.

7) Bidra til at det anlegges en egen turvei (gang- sykkelvei) fra Brekke og Grindajordet, mot Låkeberget til Hammeren og Nordmarksveien. Denne veien vil bli en del av et helhetlig ferdselsvei-, sti- og skiløypenett til, i, gjennom og fra Maridalen.

Vi ønsker at det anlegges en egen turvei (gang- sykkelvei) fra Brekke og Grindajordet, som snor seg vakkert i jordekantene mot Låkeberget til Hammeren og Nordmarksveien. Denne turveien vil bli en forlengelse av den nylig anlagte gang/sykkelveien langs Akerselva til Brekke. Traseen er på oppdrag av Oslo og Omland Friluftsråd (og finansiert av fylkesmannens miljøvernavdeling), tegnet av Anne Kaurin (L.ark. MNLA). Veien bør ha fast dekke, være 3-4 meter bred, lyssettes og vinterbrøytes. Parallelt med veien - i randsonen mot dyrkamarka - bør det være en egen gressbevokst trase som kan brukes av gående i sommerhalvåret og som skiløype om vinteren. Ved Brekkekrysset ønsker vi at det anlegges en ny utfartsparkeringsplass i det gamle steinbruddet.

En egen turvei (gang- sykkelvei) fra Brekke og Grindajordet, mot Låkeberget til Hammeren og Nordmarksveien, bør sees i sammenheng med hele ferdselsveinettet til, gjennom og fra Maridalen. Maridalens Venner foreslår at Forvaltningsmyndighetene igjen tar fram "Forslag til veier, turveier, stier" som Grindaker A/S utarbeidet for landskapsvernområdet desember 1992. Utgangspunktet for dette forslaget var at en ønsket å åpne Maridalen for ferdsel utenom den sterkt trafikkerte Maridalsvei, og særlig igjen ta i bruk de gamle ferdselsveiene.

Maridalens Venner mener vi må se Akerselva/Maridalen/Nordmarka som en helhet. Det blir derfor naturlig å forlenge den nylig anlagte gang/sykkelvei langs Akerselva inn i Maridalen ved Brekke. Den restaurerte Ankerveien gir forbindelse fra Bærums Verk via Bogstad og Sognsvann. Den gamle brua over Skjærsjøelva kan bygges opp igjen, og Greveveien fra 1825 knytter Maridalen til Hakadal. Hammeren blir da knutepunktet mellom ferdselsveiene fra Akerselva og Sognsvann, til Nordmarka og Hakadal.

Skjøtsel