I følgebrevet fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus til den vedtatte forvaltningsplanen for Maridalen landskapsvernområde av 16. januar 2002 står det om tilrettelegging for rekreasjon: "Det innses at det kan være behov for gang- og sykkelforbindelse av trafikksikkerhetsgrunner. En gang- og sykkelvei må imidlertid gis en trasé som føyer seg inn under landskapets former og karakter, fortrinnsvis ved å utnytte og eventuelt ruste opp deler av det gamle ferdselsnettverket i dalen. Tilrettelegging for friluftslivet og planer for dette, er blant tema som må tas opp og behandles i det rådgivende utvalget." Her kan du lese verneforskriftene for Maridalen landskapsvernområde.
Denne gang- og sykkelveien har vært tema i flere møter i det rådgivende utvalget for Maridalen landskapsvernområde, og i 2007 startet Friluftsetaten anleggelse av denne veien i tråd med Fylkesmannens anbefalinger. (Fullført med lys 18. desember 2009.)
Dette brevet fra Fylkesmannen var utgangspunktet for Oslo bystyres vedtak 20. juni 2007 (sak 225):
I forbindelse med bystyrets behandling av flerbruksplanen for Oslo kommunes skoger 2007–2015, fattet bystyret følgende vedtak: "Det anlegges en asfaltert sykkelvei på veiskulderen langs Maridalsveien." Dette vedtaket er i grove trekk i tråd med det en rekke organisasjoner ble enige om på et temamøte i Maridalen i juni 2005: "Maridalsveien fra Brekke til Skar må av trafikksikkerhetsmessige årsaker utvides med en skulderbredde på minimum en meter, beregnet på myke trafikanter."
Her er utdrag fra vedtakene:
"Rune Gerhardsens på vegne av A, Per Trygve Hoff på vegne av H og Hans-Petter Aas på vegne av SV fremmet følgende forslag:
1. Det settes opp belysning langs den nye turveien fra Brekkekrysset til Låkeberget for å gjøre den mest mulig tilgjengelig.
Forslag fremsatt i bystyret:
Rune Gerhardsen på vegne av A, Hans-Petter Aas på vegne av SV, Per-Trygve Hoff på vegne av H, Svenn E. Kristiansen på vegne av F, Ola Elvestuen på vegne av V, Erling Folkvord på vegne av RV og Aud Kvalbein på vegne av KrF fremmet følgende alternative forslag til innstillengs pkt. 16:
1. Det anlegges en asfaltert sykkelvei på veiskulderen langs Maridalsveien.
Ola Elvestuen på vegne av V fremmet følgende tilleggsforslag til innstillengs pkt. 14:
I Maridalen legges forvaltningsplanen for Maridalen landskapsverneområde til grunn for kommunens arbeid med kulturlandskapet.
Votering:
Samferdsels- og miljøkomiteens innstilling pkt. 1, 2, 4 og 5 ble enstemmig vedtatt.
Samferdsels- og miljøkomiteens innstilling pkt. 6-15 ble enstemmig vedtatt.
A, SV, H, F, V, RV og KrFs alternative forslag til pkt. 16 ble enstemmig vedtatt.
Samferdsels- og miljøkomiteens innstilling pkt. 17 ble vedtatt mot 10 stemmer (F).
Vs tilleggsforslag ble vedtatt mot 25 stemmer (H og F)."
Se også: Nei til sykkelvei i Maridalen – Østlandssendingen – NRK Nyheter
Bymiljøetatens "Forprosjekt sykkeltiltak i Maridalsveien" er ikke i tråd med Oslo bystyres enstemmige vedtak og er i konflikt med forvaltningsplanen for Maridalen landskapsvernområde
Bymiljøetaten (tidligere Samferdselsetaten), Oslo kommune, ble i mai 2010 ferdig med å utarbeide forprosjekt for sykkeltiltak i Maridalsveien innenfor markagrensa.
Du kan lese om forprosjektet på Bymiljøetatens sider.
Med utgangspunkt i dette forprosjektet har arbeidet startet med å utarbeide en "Detalj- og reguleringsplan for gang- og sykkelvei i Maridalen. Vurdering av konsekvenser." (30. mars 2012) Bymiljøetaten har besluttet å gå videre med alternativ 3 og 4:
"Alternativ 3 baseres på en løsning med separat gang- og sykkelvei, med bredde på 5 meter, kombinert med innsnevret kjørevei."
"Alternativ 4 baseres på at eksisterende vei utvides med 4 meter, hvor det avsettes 2 meter til gang- og sykkelvei på hver side av veibanen."
Markaloven
Ifølge "§ 6. Kommunale og statlige planer" i den nye markaloven krever igangsetting av arbeid med arealdel av kommuneplan eller reguleringsplan som vedrører Marka, tillatelse av departementet. Kommunens endelige vedtak om arealdel av kommuneplan eller reguleringsplan som vedrører Marka, må stadfestes av departementet før planen får rettsvirkning etter plan- og bygningsloven. Departementet kan endre kommunens plan dersom det anser det nødvendig for at planen skal være i samsvar med lovens formål.
Ifølge "§ 4. Arealformål" står det at i områder som er vernet etter naturvernloven (nå naturmangfoldloven) gjelder de restriksjoner som følger av de konkrete vernevedtak i tillegg til loven.
Under behandlingen av markaloven utarbeidet Stortinget følgende merknader (Stortingets forståelse av markaloven) om forholdet mellom markaloven og naturvernloven (Innstilling til Odelstinget fra energi- og miljøkomiteen): "Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil understreke at markaloven er en miljølov som skal hindre at det gjennomføres tiltak til skade for friluftsliv, idrett eller lovens øvrige formål, slik dette framgår av formålsparagrafen. Også andre lover, for eksempel naturvernloven, legger restriksjoner på områder, men da ut fra hensynet til naturverdier og landskap. Dersom det innenfor markalovens grenser søkes om å gjennomføre et tiltak som også vil ligge innenfor et verneområde etter naturvernloven, må det aktuelle tiltaket oppfylle kravene i begge lovene. Dette innebærer at en tillatelse etter markaloven ikke er nok til å kunne gjennomføre et tiltak hvis det ikke også er gitt dispensasjon fra verneforskriften etter naturvernloven. Men dersom markaloven har bestemmelser som gir et strengere restriksjonsnivå enn vern etter naturvernloven, og dette ikke er i strid med verneformålet i forskriften, vil markaloven gjelde i tillegg til verneforskriften." (Side 12, høyre spalte)