Brekke

Av Jahn Børe Jahnsen, fra "Kom til den fagre Maridal", 1972.

Gården omtales første gang i et brev av 24. mars 1369 hvor Gunnar Paalson selger 10 øresbol i Øvre Brekke til Anfinn Tordsson. Gården var altså dengang delt, men senere vitnesbyrd synes å vise at Anfinn eide hele gården unntatt ½ markebol som tilhørte Akers kirke. Øvre Brekke kan vi følge i kildene ut gjennom middelalderen og det synes som om kirken, som eide en stadig økende del av gården, nesten uavbrutt har ligget i strid med de bøndene som eide resten.

Kildene viser oss også at Øvre Brekke fremdeles var bebodd etter Svartedauen, som den eneste gård i Maridalen, mens Nedre Brekke lå øde. Bispestolen i Oslo kjøpte i 1501 Akers kirkes del i Øvre Brekke og makeskiftet samtidig til seg Sikeland præbendes gods i Brekke. Innen reformasjonen synes Bispestolen forøvrig også å ha ervervet resten av gården. Ved reformasjonen ble gården krongods, men omtales allikevel som bispegods ennå i 1550-årene. I slutten av 1500-årene lå det under Brekke ved oset i Maridalsvannet endel jernhytter og dette var den første spede begynnelse til industri i Maridalen.

I fogedregnskapet av 1611 omtales Jeppe Hammersmed som bruker av Brekke. Brekke kalles hammersmedgård, og regnes blant 12 gårder som er skattefrie p.g.a. at deres brukere er såkalte «kloster-tjenere» for Akershus slott. «Kloster-tjenerne» er bønder under Nonneseter godsforlegning; de arbeider ikke for slottet og betaler derfor full skatt (1 daler), mens derimot gårdene er skattefrie.

Fra 1647 er landkommisær Johan Garmann eier av en del av gården og innen sin død i 1673 synes han å ha ervervet hele gården. Etter Garmann kan vi med stor nøyaktighet følge eierrekken. I 1723 er det eierskifte og den nye eier er den velkjente trelastmagnat og kjøpmann i Christiania Peder Grøn.

I matrikkelen samme år er det oppført 2 husmannsplasser under Brekke. I lensmann Knophs husmannsregister av 1771 er følgende plasser nevnt under Brekke: Nordre Korsvolden, Sohnerstuen, (Brekke-) Stranden, Grønvold og Saugpladsen. I 1820 skriver Jens Kraft i sin «Topografisk-statistiske beskrivelse over kongeriket Norge» om Brekke: «Brække, en Gaard, beliggende ved Maridals-Vandets Udløb i Agers-Elven, 3/4 Mile fra Christiania, af Skyld 1 Skpd. 6 Lpd., ligeledes tilhørende Statsminister Anker. Gaarden har god Jord, Skov til Huusfornødenhed, og et Aargangs-Vandfald, hvori er Quærn og en Udførsels-Saug, ansat til en Kjørsel af 1000 Tylfter Tømmer, foruden en Saug med 660 Tylfters Kjørsel i et Vandfald paa Gaarden Kjelsaas’s Grund.»

Den nevnte statsminister Anker er kammerherre Peder Anker til Bogstad. Senere eiere har vært grev Johan Caspar Herman Wedel Jarlsberg og baron Harald Wedel Jarlsberg, og deretter har gården fulgt Nordmarken gods. Til gården har i våre dager hørt Brække Bruk, sagbruk, høvleri og elektrisitetsverk, men alt er nå innskrenket eller nedlagt. En mengde industri og villaer er vokst opp på gårdens gamle jordvei. Den gamle hovedbygning tett ved Brekkekrysset er oppført i 1814, visstnok som «jaktslott» for Peder Anker. To søyler bærer balkongen over hovedinngangen på denne staselige murbygning som preges både av barokk og empire.